Saturn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Saturn | |
 |
|
| Baneparametre: | |
| Avstand fra solen: | 1 426 725 413 km 9,53707032 AU |
| Eksentrisitet | 0,05415060 |
| Omløpstid (døgn) | 10 757,7365 dager |
| Gjennomsnittsfart | 9,638 km/s |
| Inklinasjon | 1,305 30° |
| Naturlige satellitter | 46 |
| Fysiske egenskaper: | |
| Diameter ved ekvator | 120 536 km |
| Poldiameter | 108 728 km |
| Overflatens areal | 4,27x1010km2 |
| Volum | 7,46x1014 km3 |
| Masse | 5,6846x1026 kg |
| Middeltetthet | 0,6873 g/cm3 |
| Gravitasjon ved ekvator | 8,96 m/s2 |
| Rotasjonsperiode | 9,87 dager |
| Aksehelning | 26,73° |
| Overflaterefleksjon | 0,52 albedo |
| Atmosfærisk trykk | 140 Pascal |
| Overflatetempratur -minst -gjennomsnitt -maks |
-82 C° -143 C° NN C° |
- Se også Saturn (andre betydninger)
Saturn (symbol ♄) er den sjette planeten fra solen, og den nest største planeten i vårt solsystem. Den er akkurat som Jupiter en stor gassplanet med en fast kjerne.
Saturn er mest kjent for sine ringer. Galileo Galilei var den første som observerte Saturn i 1610, men den geometriske formen ble først oppdaget av Christiaan Huygens i 1655. Saturn har navnet sitt etter den romerske guden Saturn. Planetsymbolet er en stilisert fremstilling av sigden til denne guden.
For tiden pågår en omfattende utforskning av Saturn og dens måner gjennom romsondeprosjektet Cassini-Huygens.
Innhold |
[rediger] Fysiske egenskaper
Saturns fasong er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator, denne fasongen kalles en flattrykt sfæroide. De ekvatoriale og polare diametrene varierer med nesten 10 % (120 536 km mot 108 728 km), dette skyldes den raske rotasjonen og den relativt lette sammensetningen. Saturn er den eneste planeten i solsystemet som gjennomsnittlig har mindre middeltetthet enn vann. Den øverste atmosfæren er mindre tett, og tettheten øker gradvis innover mot planetens kjerne.
Saturns indre er likt Jupiters, med en steinkjerne i midten, et flytende metallisk hydrogenlag utenfor, og et molekulært hydrogenlag utenfor dette igjen. Spor etter is er også tilstede. Saturns kjerne er svært varm, og planeten sender mer energi fra seg, enn den tar imot fra solen.
[rediger] Saturns ringer
Saturn har de allment kjente ringene, som sannsynligvis er rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består også mye av gasser. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning.
Ringene består egentlig av minst 5 ringer – Ring A, B, C, D, E og F.
Ringene kommer i rekkefølgen DCBAF. Midt mellom ring C og B ligger Maxwell-sprekken og Columbo-sprekken, hvor det går såkalte gjetermåner.
[rediger] Cassini-sprekken
Den mest kjente av sprekkene, Cassini-sprekken, ligger mellom ring B og ring A. Den er oppkalt etter mannen som oppdaget den i 1675, Giovanni Cassini. Sprekken er 4 800km bred, og er dannet som menneske rittet.
[rediger] Satellitter
Saturn har minst 56 måner. De største er: Atlas, Prometheus, Pandora, Epimetheus, Janus, Mimas, Enceladus, Tethys, Telesto, Calpyso, Dione, Helene, Rhea, Titan, Hyperion, Iapetus, Phoebe.
[rediger] Eksterne lenker
- Informasjon om Saturn fra «De ni planetene»
- NASA - Saturn Fact Sheet (engelsk)
- Nineplanets - fakta om Saturn (engelsk)
