Asteroidebeltet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asteroidebeltet er et område i solsystemet, omtrentlig mellom planetene Mars og Jupiter. Her finner man de største konsentrasjonene av asteroidebaner, og dvergplaneten Ceres. Det er ofte kalt hovedbeltet sett i forhold til andre konsentrasjoner av småplaneter, siden disse også kan bli referert til som asteroidebelter.
[rediger] Opphav
En mener at i de første hundre årene av historien til solsystemet ble planeter dannet ved akkresjoner (oppsamlinger) av planetrester. Gjentatte kollisjoner førte til de kjente steinplanetene og kjernene til gasskjempene.
Men i denne sonen begrenset den sterke tyngdekraften til Jupiter de avsluttende trinnene, og planetrestene kunne ikke danne en enkel planet. I stedet fortsatte de å gå i bane rundt sola som før. Sett i denne sammenhengen kan asteroidebeltet bli sett på som en relikvie av det primitive solsystemet, men mange observasjoner peker på en aktiv utvikling av de fysiske forholdene. Asteroidene selv dermed ikke noe spesielt urørte. Men, objektene i det ytre kuiperbeltet mener en har blitt lite endret siden solsystemet ble dannet.
[rediger] Miljøet i asteroidebeltet
I kontrast til den vanlige forestillingen er asteroidebeltet for det meste tomt. Asteroidene er spredt over så stort område at det ville vært svært usannsynlig å treffe på en asteroide om man befant seg her.
Likevel er titals av tusener asteroider kjente i dag, og utregninger på det totale tallet er i millionklassen. Om lag 220 av de er over 100 km store i diameter. Det største himmellegemet i asteroidebeltet er Ceres, som er ca. 1000 km på tvers. Den var før august 2006 klassifisert som en asteroide. Den totale massen til asteroidebeltet (dvergplanet pluss asteroider) er beregnet til å være 2,3·1021 kg (av dette utgjør Ceres over en tredel). Massen til planeten pluto er større enn dette tallet.
Det høye talet på asteroider gir et aktivt miljø, der kollisjoner er svært vanlige (sett i astronomisk sammenheng). En kollisjon kan fragmentere en asteroide i en mengde små biter (som kan danne en ny asteroidefamilie) eller kan lime to asteroider sammen om kollisjonsfarten er lav. Etter fem milliarder år har det nåværende asteroidebeltet ingen likskap med det originale.