Aostadalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aostadalen Regione Autonoma Valle d'Aosta Région Autonome Vallée d'Aoste

Hovedstad	Aosta
President	Luciano Caveri
Provinser	ingen
Kommuner	74
Areal	3263 km²
- Rangert	sist (1,1 %)
Innbyggertall (2005) - Total - Rangert - Befolkningstetthet	122 868 sist (0,2 %) 38/km²

Kartet viser Aostadalens plassering i Italia

Aostadalen (italiensk Valle d'Aosta, fransk Vallée d'Aoste, frankoprovençalsk Vâl d'Aoûta) er en italiensk autonom region i den nordvestligste del av landet. Det er Italias minste og tynnest befolkede region. Aostadalen har et areal på 3263 km² og har omkring 113 000 innbyggere. Regionen grenser til Frankrike (Rhône-Alpes) mot vest, Sveits (Valais) mot nord og regionen Piemonte mot øst og syd. Regionshovedstaden er Aosta (fransk Aoste, frankoprovençalsk Oustâ eller Aoûta). Hovederhvervet er turisme; Aostadalen har mange skisportssteder.

[rediger] Geografi

Kart over Aostadalen

Aostadalen er dalen til elven Dora Balteas overløp. Sidedalene av den egentlige Aostadalen hører også til regionen. Dalen er omgitt av noen av Alpenes høyeste fjell på tre sider: Mont Blanc-massivet i vest (opptil 4809 m), Wallis-Alpene i nord (4478 m i Matterhorn og 4634 m i Monte Rosa), og Grajiske Alper i syd (4601 m i Gran Paradiso).

Gjennom passene Store og Lille St. Bernhard er Aostadalen forbundet med Sveits resp. Frankrike. Dessuten forbinder Mont Blanc-tunnelen siden 1965 Chamonix i Frankrike med Courmayeur i Aostadalen.

[rediger] Språk

En femtedel av regionens innbyggere er frankoprovençalsktalende. Det andre offisielle språket ved siden av italiensk (75 %) er derimot fransk (som bare er morsmål til 2 % av befolkningen). For hundre år siden talte hele 92 % av regionens befolkning frankoprovençalsk. Gjennom en hensynsløs italieniseringspolitikk gjennom store deler av 1900-tallet har denne andelen sunket dramatisk. Det walsertyske språket, som ble snakket i noen isolerte fjellandsbyer, har også blitt så godt som utslettet i samme periode.

[rediger] Historie

Aostadalen hørte inntil 1860 til hertugdømmet Savoie, som omfattet territorier på begge sider av Alpenes hovedvannskille og kontrollerte bl.a. de viktige passene St. Bernhard og Mont Cenis. Ved grensetrekningen i 1860 falt Savoies områder syd/øst for Alpenes hovedkam til Italia. Aostadalen var dermed blitt adskilt fra de andre frankoprovençalsktalende områdene.