Blitzkrieg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blitzkrieg (tysk for lynkrig) var en militær doktrine som ble utviklet i mellomkrigstiden i Tyskland. Den ble brukt av de tyske væpnede styrkene under andre verdenskrig.
Blitzkrieg besto i å la pansrede styrker virke tett sammen, støttet av luftvåpenet. Fokuset ble lagt på raske manøvre og mobilitet, samt en desentralisert kommandostruktur.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Etter Tysklands tap i skyttergravskrigen under første verdenskrig ble det i Versaillestraktaten satt opp regler for størrelsen på den tyske hæren. Den totale størrelsen kunne ikke overskride 100 000, og Tyskland fikk ikke ha noe luftforsvar eller noen pansertropper.
Utover på 1920-tallet begynte Heinz Guderian å forske på bruk av mekaniserte styrker. Erfaringer fra østfronten viste at en mindre og bevegelig styrke var bedre enn en større og statisk.
I 1926 samarbeidet Reichswehr og den røde armé i militærøvelser i Kazan og Lipetsk. Disse øvelsene ble holdt i Sovjetunionen for å skjule dem for seierherrene fra første verdenskrig.
[rediger] Hitler kommer til makten
Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 kunne militærmakten bygges opp igjen, da Hitler ikke overholdt forpliktelsene fra Versaillestraktaten.
Luftwaffe ble gjenopprettet under Hermann Görings ledelse, samtidig som pansertroppene oppsto. Hitler sørget også for produksjon av stupbombere, da han var en stor tilhenger av Guderians idéer.
Da den spanske borgerkrigen begynte i 1936 ble tre tyske panserkompanier med «frivillige» sendt for å støtte Francos nasjonalister. Dessuten ble Legion Condor opprettet for å la Luftwaffe teste ut nye fly og doktriner. Det fryktede Junkers Ju 87 «Stuka» ble for første gang prøvd i Spania.
[rediger] Blitzkrieg i andre verdenskrig
[rediger] Polen, Frankrike og Afrika
Under felttoget i Polen i 1939 var fortsatt den tyske Wehrmacht i liten grad motorisert. Panserstyrker var likevel en suksess der de opererte. Luftwaffe gjorde stor suksess i dette felttoget.
Det var under angrepet på Frankrike våren 1940 at man fikk se ekte Blitzkrieg for første gang. I løpet av fire uker ble de allierte styrkene fullstendig knust av den raske tyske fremmarsjen.
Også i Nord-Afrika ble Blitzkrieg benyttet av Erwin Rommel og hans Afrikakorps. Frem til nederlaget ved El Alamein hadde det tyske korpset stor suksess i kampen mot de britiske styrkene.
[rediger] Østfronten
Under Operasjon Barbarossa, det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941, kom panserstyrkene virkelig til sin rett. Store sovjetiske formasjoner ble omringet av den raske fremrykningen, noe som førte til at tyskerne tok store mengder krigsfanger.
Sovjetunionens store størrelse gjorde imidlertid at den røde armé kunne trekke seg stadig lenger tilbake uten at Wehrmacht vant noen avgjørende seier. Da vinteren kom mot slutten av 1941 stoppet hele fremgangen opp.
Sommeren 1942 satte Tyskland i gang nok en offensiv, men ved Stalingrad stoppet det opp. Den russiske motstandsviljen var så stor at byen ble holdt, og etter de tyske styrkenes i Stalingrads kapitulasjon i februar 1943 var det slutt på den tyske fremgangen. Etter 1943 ble det slutt på tyske offensiver i øst.
[rediger] Vestfonten 1944-45
Den amerikanske hæren og George S. Patton hadde etterhvert overtatt tyskernes strategi med Blitzkrieg. Etter at de allierte hadde brutt ut av invasjonssonen i Normandie gjenerobret de raskt resten av Frankrike.
Vinteren 1944-45 så man det siste større tyske offensive forsøket, da tyske styrker gikk til angrep i Ardennene. Denne offensiven var mislykket.
