Central Intelligence Agency
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Central Intelligence Agency (CIA) er en amerikansk føderal etterretningsetat. CIA har ansvar for innsamling og analyse av etterretning om utenlandske styresmakter, selskaper og personer. Etaten har også en betydelig paramilitær organisasjon.
Innhold |
[rediger] Organisering
CIA er organisert i tre direktorater og et antall mindre enheter, kontorer og avdelinger.
- Direktoratet for etterretning (Directorate of Intelligence) er den analytiske avdelingen i CIA, ansvarlig for produksjon og formidling av etterretning om sentrale utenriksspørsmål.
- Direktoratet for vitenskap og teknologi (Directorate of Science and Technology) frembringer og anvender innovativ teknologi til støtte for innsamling av etterretning.
- Direktoratet for operasjoner (Directorate of Operations) er ansvarlig for den skjulte innsamlingen av etterretning.
[rediger] Historie
CIA ble dannet i 1947 av president Harry S. Truman. CIA var en etterfølger av Office of Strategic Services (OSS) fra Andre verdenskrig. OSS ble oppløst i 1945. Den nye organisasjonen skulle ligge under presidentens kontroll. De militære og FBI var imot at det skulle dannes en ny etterretningsorganisasjon. Likevel ble Central Intelligence Agency og National Security Council dannet i september 1947.
I 1949 kom Central Intelligence Agency Act. Denne loven gav CIA anledning til å bruke hemmelige skattemessige og administrative prosedyrer i sitt arbeide. Loven fratok også CIA begrensinger i bruk av føderale midler. Den gav også CIA anledning til å skjule CIAs organisasjonsmessige oppbygning, funksjoner, stillinger, titler, lønner og antallet ansatte.
Det ble også skapt et program som fikk navnet PL-110. Det skulle få mange utenlandske overløpere og ettersøkte gjennom immigrasjonen uten store problemer. De skulle få ny identitet og økonomisk støtte.
CIA rapporterer direkte til Kongresskomiteen i Kongressen, men henvender seg også direkte til presidenten. Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren er et permanent medlem av regjeringen. Han har ansvaret for å orientere presidenten i etterretningssaker og representerer alle amerikanske etterretningsorganisasjoner.
I 1988 ble George H. W. Bush den første CIA-sjefen som ble amerikansk president.
[rediger] Hemmelige operasjoner
De fleste aktivitetene som CIA utfører er som regel hemmelige. De bruker satellitter, elektroniske lyttesystemer og overvåkingsfly. På et tidspunkt hadde CIA sin egen flåte av U2 spionfly.
CIA har også en avdeling med ansatte som har militær opplæring.
I CIAs tidlige år prøve CIA å drive tilbake sosialismen i den tidligere Østblokken ved å støtte lokale grupper uten at dette hadde helt den store suksessen. Derimot hadde CIA større suksess når de skulle stoppe kommunister og sosialisters framgang i Frankrike og Italia.
Da Europa hadde stabilisert seg langs Vest-Europa på 1950-tallet, flyttet CIA mer av virksomheten sin over til andre verdensdeler. Organisasjonen gjennomførte vellykkede hemmelige operasjoner i Iran i 1953, Guatemala i 1954 og Indonesia i 1965; En operasjon som førte til at omlag 500 000 indonesere, i all hovedsakelig bønder og vensteorienterte, mistet livet.
Det var CIA-operasjoner som sikret at USA-vennlige regjeringer styrte landene i Latin-Amerika. Risikoen med slike "hemmelige" operasjoner kom til syne under den mislykte Invasjonen i Grisebukta i 1961. Operasjonen latterliggjorde både CIA og USA framfor hele verdens øyne og førte i stor grad til at Fidel Castro og Cuba søkte nærmere kontakt med Sovjetunionen.
CIA-operasjonene ble mindre åpenlyse og ambisiøse etter Invasjonen av Grisebukta. CIA begynte å hjelpe de amerikanske styrkene under krigen i Vietnam i stedet. Fra 1962 til 1975 organiserte CIA en hemmelig hær i Laos som skulle kjempe mot nordvietnameserne. De drev også en flåte av fly i Laos som de kalte Air America.
CIA fortsatte engasjementet sitt i Latin-Amerika. Tidlig på 1970-tallet gjennomførte CIA operasjoner for å hindre at Salvador Allende ble gjenvalgt i Chile. Da disse operasjonene mislyktes, ble CIA med på planleggingen av statskuppet som styrtet den folkevalgte Salvador Allende fra makten. Arvtakeren ble den USA-vennlige diktatoren Augusto Pinochet. I løpet av hans diktatur ble over 27.000 mennesker fengslet og torturert. Over 3.000 ble drept.
Etter Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979 startet CIA og Pakistans ISI (Inter Services Intelligence) den største "hemmelige" operasjonen i CIA sin historie. Målet var å la geriljabevegelser tvinge Sovjet til et nederlag a la den supermakten USA fikk i Vietnam. I løpet av krigen ble mer enn 100 000 radikale mojahedinkrigere fra 40 islamske land rekruttert og lært opp via ISI (finansiert av CIA). På slutten av 1980-tallet forsynte CIA den afghanske motstandsbevegelsen med bærbare Stinger-raketter, noe som i sterk grad bidro til at den sovjetiske okkupasjonsmakten i Afghanistan mistet herredømmet i luften. Strategien lyktes og russerne trakk seg ut i 1989. Uten en felles fiende, og i et Afghanistan sterkt ødelagt av 10 års borger- og geriljakrig , følte mange en viss bitterhet over å ha kjempet en hellig krig (jihad) på vegne av "Onkel Sam".
Tidlig i 1980-årene startet CIA Contras i Nicaragua. De skulle bekjempe sandinistene. Til slutt fikk CIA forbud mot å støtte Contras og USA ble dømt til å betale økonomiske erstatninger til Nicaragua.
I 1993 var CIA med i operasjonen som skulle finne og drepe kokainbaronen Pablo Escobar i Colombia.
Avhoppere som Phillip Agee hevdet at CIA drev med propagandaoperasjoner overfor allierte land. Organisasjonen skulle også ha vært innblandet i smugling av narkotika i Afghanistan, Laos og Nicaragua. CIA skulle også ha prøvd å ta livet av politiske ledere rundt om på kloden. Det mest kjente drapsforsøket var mot Fidel Castro. I 1976 kom det et forbud om at CIA skulle prøve å drepe politiske ledere. Slike aksjoner skulle bare være tillatt i krigstid.
I 1996 kom det en rapport som opplyste at CIA bryter lovene i andre land tusenvis av ganger hvert år.
[rediger] Støtte til utenlandske diktatorer og krigsherrer
Aktivitetene til CIA har opp i gjennom tidene skapt mye bråk i USA og i andre land. CIA har bidratt til innsettelse og/eller støtte til mange diktatorer, blant annet
- Augusto Pinochet (Chile)
- Anastasio Somoza sr. (Nicaragua)
- Anastasio Somoza jr. (Nicaragua)
- Rafael Leónidas Trujillo (Den dominikanske republikk)
- Mohamed Suharto (Indonesia)
- Jorge Rafaél Videla (Argentina)
- Muhammed Reza Pahlavi (Iran)
- Elie Hobeika (Libanon)
- Carlos Enrique Díaz (Guatemala)
- Saddam Hussein (Irak) (fram til 1991)
- José Napoleón Duarte (El Salvador)
- George Papadopoulos (Hellas)
- José Efraín Ríos Montt (Guatemala)
- Mobutu Sese Seko (Kongo)
- Roberto d'Aubuisson (El Salvador)
- Hugo Banzer Suárez (Bolivia)
- Ferdinand Marcos (Filippinene)
CIA støttet også geriljagruppen Mujahedin i Afghanistan med våpen og opplæring. Det blir i ettertid sett på som en av CIAs største tabber. Mujahedin skulle senere starte Al Quaida
CIA utstyrte Jonas Savimbis UNITA i Angola med våpen og utstyr, og kjempet sammen med tropper fra aparheidstaten Sør-Afrika. Dermed utviklet en afrikansk borgerkrig seg til å bli en av de største slagmarkene i den kalde krigen.
[rediger] Kritikk for ineffektivitet
CIA har blitt kritisert for å være lite effektive til å samle inn informasjon. Noe av kritikken gikk ut på at de tillot dobbeltagenten Aldrich Ames å stige høyt i gradene innenfor CIA. Annen kritikk gikk ut på at CIA brukte store ressurser på å finne mennesker ved hjelp av tvilsom informasjon når de kunne finne bedre informasjon i åpne kilder.
CIA har også blitt kritisert for at de ikke forutså Sovjetunionens sammenbrudd, Indias atomprøvespregninger og terroristanslaget mot USA 11. september 2001.
[rediger] Vellykkede operasjoner?
Forsvarerne av CIA sier at det bare er tabbene til CIA som kommer fram i media, mens det tar flere tiår før organisasjonens suksesser kommer fram i avisene.
En av suksessene til CIA er spionflyet U-2 (Dragon Lady). Den 1. mai 1960 oppsto riktignok U-2 skandalen, men flyet viste seg å være essensielt i forbindelse med Cubakrisen i 1962. Etterfølgeren SR 71 (Blackbird) regnes også som en suksess.
Operasjonene som CIA utførte i Afghanistan på midten av 1980-tallet må også regnes som en suksess i og med at Sovjetunionen trakk seg ut. Koblingen til AlQuaida og Osama bin Laden ble imidlertid en belastning etter 11. september 2001.
I 2004 ble det trykket en artikkel om en vellykket operasjon som CIA hadde gjennomført mot Sovjetunionen. Russerne hadde på 1980-tallet planer om å bygge en oljerørledning som skulle gå gjennom Sibir. Isteden for å utvikle softwareteknologien selv som skulle styre pumper og turbiner, så ville de heller stjele den fra USA. Det franske etterretningsvesenet snappet opp disse opplysningene og gav dem videre til CIA. CIA satte i gang en operasjon der softwareprogrammene vil fungere godt under testing, men de ville svikte totalt under drift. Russerne tok i bruk softwareprogrammene, men etter en tid brøt oljeledningen sammen. En anekdote sier at amerikanske satellitter kunne observere en kjempeeksplosjon i Sibir.
