Emanuel Lasker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emanuel Lasker (født 24. desember 1868, død 11. januar 1941) var en tysk sjakkspiller og matematiker, født i Berlinchen i Brandenburg (nå Barlinek i Polen).
I 1894 ble han den andre verdensmesteren i sjakk ved å slå Wilhelm Steinitz med 10 seire, 4 remiser og 5 tap. Han forsvarte tittelen sin i 27 år, lenger enn noen annen mester gjennom tidene.
I 1921 mistet han tittelen til José Raúl Capablanca. Han hadde bedt om å få trekke seg tilbake et år tidligere, men Capablanca ønsket å slå Lasker i en tittelkamp.
I 1933 ble Lasker, som var jøde, og hans kone Martha Kohn tvunget til å forlate Tyskland på grunn av nazistene. De dro til England, og etter et senere kort opphold i Sovjetunionen, bosatte de seg i New York.
Lasker er kjent for sin «psykologiske» spillemetode. Iblant valgte han et annet trekk enn det objektivt sterkeste, dersom han mente at det ville få motstanderen til å føle seg usikker.
[rediger] Eksterne lenker
- En biografi om Lasker
- En annen biografi
- Analyse av Laskers sjakk
- 50 kritiske stillinger fra Laskers partier
- World Chess Championship 1921 Emanuel Lasker - José Raúl Capablanca
- World Chess Championship 1910 Emanuel Lasker - Dawid Markelowicz Janowski
- World Chess Championship 1910 Emanuel Lasker - Carl Schlechter
- World Chess Championship 1909 Emanuel Lasker - Dawid Markelowicz Janowski
- World Chess Championship 1907 Emanuel Lasker - Frank James Marshall
- World Chess Championship 1896 Emanuel Lasker - Wilhelm Steinitz
- World Chess Championship 1894 Wilhelm Steinitz - Emauel Lasker
