Fasces

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statue av den utvalgte diktatoren Cincinnatus med fasces som symbol for makt. Plogen symboliserer livet som borger og bonde.

Både fasces og Norges riksvåpen inneholder økser som symbol på ordensmakt og autoritet. De inngår begge i den norske politi- og lensmannsetatens offisielle emblem.

Fasces var opprinnelig en bunt med pinner eller kjepper som ble båret under opptog og seremonier i det gamle Romerriket som tegn på makt. Pinnene var gjerne av bjørk eller alm, bundet sammen med et rødt bånd og utstyrt med en øks. Kjeppene symboliserte retten til å straffe med slag, mens øksen symboliserte halshogging og dødsstraff. Fasces brukes fremdeles flere steder som symbol for statlig autoritet og straffemyndighet, ordensmakt og politivesen, men også for rettferdighet.

Ordet fasces er flertallsform av det latinske fascis som betyr «bunt» eller «knippe».

[rediger] I Romerriket

I Romerriket ble fasces først og fremst båret i prosesjoner av tolv liktorer som ett av flere verdighetstegn for de mektige konsulene, som var både hærførere og styrte forhandlingene i senatet. Fram til rundt 300 f.Kr. inneholdt disse knippene med tynne stokker også en øks som symbol på myndighetenes makt over borgernes liv. Fra da av ble imidlertid denne øksen fjernet i Roma og bare brukt av hæren og i provinsene. Etter en seier kunne for øvrig en hærfører eller keiser pynte sine fasces med en laurbærkvist eller -krans. Under gravferden til enkelte hærførere ble også fasces båret opp-ned, det vil si med øksehodet vendt nedover.

[rediger] I nyere tid

Også i nyere tid har fasces blitt brukt som symbol for statsapparat og offentlige myndigheter. Således inneholder kjennetegnene for både det svenske og norske politiet fasces sammen med landenes riksvåpen. Dagens riksvåpen for Ecuador inneholder også fasces. Dette symbolet blir videre også brukt som et slags statsmerke i Frankrike selv om landet offisielt ikke har et riksvåpen. Kantonen Sankt Gallen i Sveits har fasces i sitt flagg og våpen.

Fasces forekommer i person- og slektsvåpen fra 1700- og 1800-tallene, bl.a. i skjoldet til et medlem av den norske slekten Sverdrup.

Fasces har dessuten vært brukt som et dekorelement i kunst og kunsthåndverk, spesielt under nyklassisismen.

[rediger] Fascismen

Den italienske diktatoren Benito Mussolinis personlige standart var prydet med fasces, et symbol som gav navn til hans politiske bevegelse fascismen.

Benito Mussolini valgte fasces som symbol for sin korporative, politiske bevegelse i Italia på 1920-tallet. Opprinnelig betegnet fasci (italiensk for fasces og flertallsform av fascio) forskjellige radikale, politiske kampforbund og grupper like etter første verdenskrig, men fra 1919 særlig om Mussolinis fascist-partis kampgrupper, de såkalte Fasci di combattimento, som da ble opprettet i Milano. Ideologien ble derfor kalt fascisme og bevegelsen fascistisk.

Romersk denarius-mynt fra år 54 f. Kr. viser gudinnen Libertas og konsulen Lucius Junius Brutus mellom to liktorer med fasces.

Uoffiselt våpenskjold for republikken Frankrike (République Française). Olivenkvistene symboliserer fred, eikebladene bestandighet og fasces rettferdighet.

Den amerikanske 10-centmynten, en såkalt dime, var prydet med fasces på baksida fra 1916 til 1945. Symbolikken bak kombinasjonen med olivenkvisten på denne Mercury dime skulle være å vise at USA var klar til å gå i krig, men samtidig ville søke fred.