Francisco Franco
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde Salgado Pardo (født 4. desember 1892, død 20. november 1975), forkortet Francisco Franco Bahamonde og for folk kjent som generalissimo Francisco Franco, var en spansk offiser og politiker. Han var også kjent som el Caudillo (føreren).
Han deltok blant annet i de spanske krigskampanjene i Afrika. I 1936 slo han seg sammen med Alzamiento Nacional for å kjempe mot den spanske regjeringen Frente Popular. I den spanske borgerkrigen benyttet han sine elitetropper fra Nord-Afrika, fikk støtte fra Tyskland og Italia og oppnådde stor suksess i sin krigføring. Francisco Franco ble hurtig motstandsbevegelsens leder, og vant borgerkrigen. Francos Spania tok aldri offisielt parti med aksemaktene under 2. verdenskrig, selv om deres sympatier nok lå hos dem, og erklærte seg fullstendig nøytrale i 1943 da krigens utfall syntes klart. Landet var blitt sterkt utmattet av borgerkrigen, og var ikke istand til å føre en ny krig. Uoffisielt vervet derimot mange «frivillige» spanjoler seg til å kjempe på tysk-italiensk side.
Franco hadde sammenhengende makten i Spania fra 1939 til han døde. Det spanske kongehuset ble etter hans ønske deretter gjeninnsatt. Gjenopprettelsen av monarkiet hadde vært høyresidens endelige mål under den spanske borgerkrig.
[rediger] Økonomisk politikk under Franco
Mellom 1939 og 1954 var Spanias politikk preget av proteksjonisme, og detaljstyring av økonomien gjennom korporatisme. Kombinasjonen fungerte dårlig, og Spania forble fattig på tross av at resten av Europa tok seg opp. Falange beskyttet de rike landeiernes eiendommer og privilergier, men lot landsbygda forfalle, spesielt etter 1954 da en serie økonomiske reformer ble igangsatt av økonomer fra den katolske sekten Opus Dei. Fra nå av spilte det korporative systemet en underordnet rolle, og Spania ble et markedsorientert diktatur av den typen som senere ble utviklet i Chile under Pinochet, og dagens Kina. Franco-Spania, og falanguismen var sterkere knyttet opp mot den katolske kirke enn Italiensk fascisme, og sees ofte på som en høyrevridd variant av denne. Under Franco`s diktatur ble hundretusener av mennesker fengslet og henrettet, og baskerne i nord-spania ble undertrykt.
Spansk Falange var før borgerkrigen egentlig ett radikalt fascistisk mikro-parti, men etter at partilederen ble skutt av republikanerne og Franco tok over ble falange fusjonert med mange andre, mer konservative bevegelser hvorav carlistene var de viktigste. Etter dette ble falange gradvis dreid lenger mot høyre
[rediger] Se også
- Spansk Falange
- Den spanske borgerkrigen