Id ul-Fitr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Del av en serie artikler om |
| Islams fem søyler |
|
Trosbekjennelsen • |
| Biografier |
| Tekster og andre troskilder |
|
Tawhid • Koranen • Sunnah • Hadith • Teologi • Fiqh • Muhammeds liv • Sharia |
| Islamske retninger |
| Religiøse ledere |
| Islamsk arkitektur |
| Islams hellige byer |
| Samfunn |
|
Historie • Filosofi • Kunst • Kalender • Høytider • Kvinner • Politikk • Islamisme |
| Se også |
|
Bahai • Drusere • Fatwa • Kalif • Islam i Norge |
Id ul-Fitr (arabisk عيد الفطر, 'festen for bruddet'), ofte bare kalt Id, er en muslimsk høytid som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Den blir feiret med bønnesamlinger, gjestebud og ved at man tar på seg nye klær. Det er vanlig å besøke gravsteder og gi gaver og almisser i forbindelse med Id, og høytiden blir ofte sammenlignet med den kristne julefeiringen.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Første gangen id ble feiret var i 624, etter at profeten Mohammed og følget hans hadde seiret i slaget ved Badr. Id er både en markering av slutten på fasten og en feiring av økt gudsfrykt. De troende takker Gud for at han gav dem styrke til å gjennomføre fasten.
[rediger] Dato
| Datoer for Id |
|---|
| Datoer i fremtiden er bare omtrentlige. |
Id-feiringen tar til ved solnedgang dagen før den 1. sjavvar i den muslimske kalenderen. Det finnes ulike tradisjoner for å bestemme når en ny måned starter. Noen holder fast på at en må se nymånen før en ny måned begynner, andre mener at en kan forutse denne hendelsen og at måneden begynner også om det er overskyet.
[rediger] Feiring
[rediger] Religiøs feiring
Begynnelsen av den nye måneden blir markert ved å si takbir ("Allahu akbar..."). Kvelden kan òg markeres med en rituell vask, bønn og tilbedelse av Gud. En er pålagt å ikke faste neste dag, nettopp for å markere at ramadan er over.
Bønnen neste morgen, salah, er pålagt alle muslimer, men denne gangen blir det ikke kalt inn til bønn (adhán). De som be skal ha på seg rene, helst nye, klær. Bønnen blir fulgt av en preken (khutba) som man ikke er pålagt å høre. Man ber så om tilgivelse, nåde og hjelp til alle muslimer. Deretter er det vanlig å omfavne de en er ved siden av og gjerne også slekt, venner og kjente. Ifølge en hadith etter al-Bukhari bør man følge en annen vei hjem enn den man brukte til bønnestedet.
Før fellesbønnen for Id må alle som har anledning gi almisser (zakát) til trengende. Denne id-almissen kommer i tillegg til vanlig zakát som er en av Islams fem søyler. Gaven blir gjerne samlet inn av moskeen og gitt videre derifra. Det er vanlig å gi almissen i god tid før id, slik at de fattige kan bruke den til sin feiring.
[rediger] Verdslig feiring
Mange drar hjem til stedet de kommer fra for å feire høytiden sammen med familien. Dette skaper reisekaos over store delar av den muslimske verden før og etter Id al-Fitr.
Under Id er det vanlig å be hverandre om tilgivelse og å fornye vennskap og slektskapsbånd. Mange muslimer vil òg besøke familiegravstedene for å stelle gravene og be for de avdøde.
Men gir ofte gaver, særlig til kvinner og barn. Kvinner får gjerne klær og smykker mens barna får penger.
[rediger] Ulike tradisjoner
Muslimer i ulike land har sine egne mattradisjoner og skikker for id. Afroamerikanske muslimer kan for eksempel feire dagen med en god stek, mens folk fra andre land har sine særskilte festretter.
I Indonesia er det vanlig å feire siste kvelden av ramadan med takbiran, opptog med store bedug-trommer der folk i alle aldre sier takbiren i en mikrofon. I mange deler av Malaysia tenner man oljelamper rundt husene.
I Sør-Asia er kvelden en ser nymånen en viktig tid da familier går ut for å handle og kvinner dekorerer hendene sine med henna og armringer. Unge gutter kan leke med fyrverkeri.
I sjiamuslimske Iran er feiringen av Id mere avdempet og personlig. En vanlig tradisjon er at en familie gir mat til minst samme talet utanforstående som det er medlemmer i familien.
[rediger] Navn og hilsinger
Id al-Fitr er også kjent som hari raya ('den store dagen') aidil fitri i Malaysia og Singapore, Idul fitri og lebaran i Indonesia, sjemai eid i Bangladesh og ramazan bayramı i Tyrkia.
Vanlige hilsingar for denne høytiden er er fraser som betyr 'gledelig Id', som de arabiske id mubarak eller Id sayid og selamat hari raya eller selamat idul fitri på malaysisk og indonesisk. På de to siste språkene er det mer vanlig å si Maaf zahir dan batin, 'jeg er lei meg', ettersom dagen her blir brukt for å gjøre opp med synder.
Høytiden er også kjent som Id as-Seghir (arabisk عيد الصغير, 'den lille festen') som motsvar til Id al-Kabir, 'den store festen', et annet navn på Id ul-Adha.
