Knut II av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Knut den mektige eller den store (født ca. 995, døde 12. november 1035) var konge av Danmark fra 1018 til 1035 og konge av England fra 1016 til 1035. På engelsk blir han omtalt som Cnut I eller Canute the Great. Han var konge av Norge fra 1028 til 1035.

Kong Knut ble døpt «Lambart» og omtalte seg selv som det. Tilnavnene «den store» eller «den mektige» fikk han fordi det lyktes ham å legge Norge og deler av Sverige inn under riket sitt.

Etter at faren, kong Svein Tveskjegg, døde i 1014 utropte hæren hans til konge av England mens høvdingene i hjemlandet Danmark utropte den eldre broren Harald Sveinsson til konge for Danamrk. Sannsynligvis hadde det vært kong Sveins intensjon at brødrene skulle arve hvert sitt rike. Når broren Harald dør fire år senere arvet Knut også Danmark. I England skulle flere kamper til for å vinne makten over det meste av England da den forviste kong Ethelred den rådville kom tilbake ved Sveins død. I samarbeid med den senere Olav den hellige ble Knut konge av England i 1016. I 1017 giftet han seg strategisk med kong Ethelreds enke, Emma av Normandie. Hun var datter av normannerhertugen Robert. Knuts søster, Estrid (datter av Svein og Sigrid Storråde), giftet seg med broren til hertugen, Richard. Olav den hellige og Anund Jakob av Sverige i tillegg til svenske Ulf Jarl inngikk et forbund mot kong Knut.

I 1026 seiret Knut over dem i slaget ved Helgeå i Skåne. Samme år skal han ha latt Ulf myrde i Roskilde Domkirke (Ulf Jarl må ikke forveksles med en annen av samme navn i England.)

I 1028 gikk Knut til angrep mot Norge med 1400 skip. Nordmennene sluttet opp om ham og tvang Olav den hellige til å flykte. Han innsatte først sin søstersønn Håkon Eiriksson Ladejarl som konge. Da denne druknet innsatte Knut sin egen sønn, Svein Knutsson.

Knut var da en mektig konge. Da han besøkte Roma for å se pave Johannes XIX krone den tyske kong Konrad til keiser av det hellige tysk-romeske riket, ble han hyllet som den nest mektigste kristne fyrsten. Knut så på seg selv mest som konge av England og var lite tid i de andre landene. Han døde i 1035 og ble gravlagt i domkirken i Winchester.

Forgjenger:  Svein I	Konge av England (1016–1035)	Etterfølger:  Harald Harefot
Forgjenger:  Harald II	Konge av Danmark (1018–1035)	Etterfølger:  Hardeknut
Forgjenger:  Olav den hellige	Konge av Norge (1028–1035)	Etterfølger:  Svein Knutsson