New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Mohan Bikram Singh - Wikipedia

Mohan Bikram Singh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mohan Bikram Singh, også kjent som MBS (født 1935) er en kommunistleder i Nepal.

Han er bl.a. grunnlegger av partiet NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1974, som seinere, etter flere splittelser og samlinger, blei utgangspunktet for det store revolusjonære kommunistpartietNKP (Maobadi). Til tross for det er Singh og maoistene bitre fiender.

Innhold

[rediger] Familiebakgrunn og første politiske aktiviteter

Mohan Bikram Singhs far var en godseier i Pyuthan distrikt i det vestlige Nepal som sto nær kong Tribuvan.

Singh gikk som unggutt inn i Nepals Kongressparti og var med i revolusjonen i 1950 til 1951.

Han gikk med i Nepals Kommunistiske Parti i 1953.

I 1954 deltok han i The Progressive Study Group som gjennomførte 3 måneders ideologisk og fyskisk trening av 150 ungdommer i distriktet Pyutan. Etter dette var det væpnede sammenstøt med feudalister i Narikot]].

I denne perioden bygde Singh opp en sterk kommunistisk organisasjon i det vestlige Nepal, som har vært hans hovedstøtte siden. Hans første posisjon i NKP skal angivelig ha vært partisekretær i hans hjemlige distrikt Pyuthan.

Det blir hevda at hans arbeid la grunnlaget for kommunistenes dominans i landsbyen Tawang, som seinere blei et feste for NKP (Maobadi).

Singh blei valgt inn i partiledelsen i NKP 1957, og fikk andremandatet til Pyutan distrikt i parlamentsvalget i 1959.

I oppgjøret etter kong Mahendras statslupp i 1960 var han på den ytterste venstresida, i motsetning ikke bare til den monarkistisk instilte partiledelsen, men også til Pushpa Lal Shresta.

Han klarte å holde kommunistiske celler i live i det østre Pyutan og nabodistrikter etter kuppet.

Singh blei fengsla av Mahendra, og satt inne til 1971.

[rediger] Singh og the Central Nucleus

Etter at Singh slapp ut, laga han i 1971 sammen med andre tidligere NKP-ledere, bl.a. Man Mohan Adhikari, Samburam Shresta og Nirmal Lama, organisasjonen The Central Nucleus (Den Sentrale Kjerna), som hadde som oppgave å samle forskjellige kommunistiske partier og organisasjoner for å gjenopprette det nå sterkt oppsplitta NKP.

Men forhandlinger med Pushpa Lal Shresta, leder av det sterkeste kommunistpartiet i Nepal på denne tida NKP(Pushpa Lal), førte ikke fram. Sentralkjerna sprakk i flere deler, Adhikari var blant dem som nå starta for seg sjøl. Singh skreiv ei bok han kalte Pushpa Lal - forræder.

Jhapeli-gruppa skal også ha søkt kontakt med Sentralkjerna, men blei skarpt fordømt av Singh, noe som trolig førte til at den starta sitt eget, konkurerende partibyggende prosjekt ANCRCC(ML) i 1975.

[rediger] Singh stifter NKP (Chautho Mahadhiveshan)

I september 1974 stifta Singh, sammen med bl.a. Nirmal Lama, et nytt kommunistparti som blei kjent som NKP (Chautho Mahadhiveshan) Parentesen betyr (fjerde landsmøte), fordi stifterne mente at partiet skulle ta opp arven etter det gamle NKP, som i praksis hadde gått i oppløsning etter sitt tredje landsmøte i 1962.

NKP (Chautho Mahadhiveshan) blei det største og viktigste kommunistpartiet i Nepal på 1970-tallet.

Det blei også historisk viktig fordi det kom til å danne utgangspunktet (etter diverse splittelser og samlinger) for partiet som starta opprøret i 1996, det nå verdenskjente NKP (Maobadi).

[rediger] Singh i partisplittelser på 1980-tallet

En partikamp mellom Sing og Nirmal Lama gjorde at Singh blei satt utafor partiet.

Det førte til at Mohan Bikram Singh i 1983 danna det nye partiet NKP (Masal). Navnet betyr fakkel på nepali.

I 1985kom det til et nytt brudd i NKP(Masal). Denne gangen beholdt Singh kontrollen over partiledelsen (og partinavnet), men et flertall av medlemmene brøyt ut.

De stifta et nytt parti, som forvirrende nok hette nesten det samme: NKP (Mashal). Mashal betyr også fakkel, men er bare stava på en litt annen måte på nepali.

Ved splittelsen i 1983 fulgte partiorganisasjonene i de vestlige åsene Singh. Men ved bruddet i 1985 derimot, gikk viktige deler av disse organisasjonene med det nye partiet NKP(Mashal). Partileder Mohan Pokharel Vaidya (som seinere blei en viktig leder i NKP(Maobadi)) kom sjøl fra dette området. Fra nå av blei Singh alvorlig utfordra i den delen av Nepal der han tradisjonelt sto sterkest.

Blant utbryterne i NKP(Mashal) fantes også Prachanda, mens blant det mindretallet som fulgte ham i NKP(Masal) var Baburam Bhattarai. Begge de to viktigste lederne av maoistpartiet har bakgrunn som nære medarbeidere av Mohan Bikram Singh.

[rediger] Singh under demokratiopprøret i 1990

Under demokratiopprøret Jana Andolan 1990 danna NKP(Masal), NKP(Mashal) (der Prachanda nå var blitt partisekretær) og noen mindre grupper en radikal kommunistisk fellesorganisasjon, Samyukta Rashtriya Janaandolan. Denne fronten var leda av Baburam Bhattarai fra Singhs NKP(Masal).

Etter at politiske partier var legalisert og det var klart at det skulle bli valg, slo Prachandas NKP(Mashal]] seg sammen med Nirmal Lamas NKP (Chautho Mahadhiveshan)]] til et nytt parti: NKP (Ekta Kendra). Navnet betyr enhetssenteret på nepali. Dette partiet forberedte å stille til valg.

Mohan Bikram Singh var mot å stille til valget i 1991 og hans NKP(Masal) blei ikke med i denne partisamlinga.

Baburam Bhattarai var uenig. Han brøyt nå ut og danna sitt eget NKP(Masal), som kort tid etter gikk inn i Prachanda/Lamas NKP(Ekta Kendra). B. Bhattarai blei leder for partiets valgfront, Samyukta Janamorcha Nepal, forkortelse SJM.

SJM fikk valgt inn 9 representanter i 1991, og blei 3. størst i parlamentet.

[rediger] Singh i de tre parlamentsvalga på 1990-tallet

Singhs NKP(Masal) gjennomførte en valgboikott i 1991, og prøvde også fysisk å hindre valgkamp fra bl.a. Kongresspartier i områder der Masal sto sterkt. Valgboykotten fikk liten betydning.

Ved valget i 1994 deltok ikke NKP(Masal) offisielt, men stilte en del uavhengige kandidater. Tre blei valgt inn.

I 1998 blei Singhs parti NKP(Masal) ekskludert fra den internasjonale maoistorganisasjonen RIM, der partiet hadde vært med fra starten i 1984. Singh svarte med å skrive ei bok der han bl.a. anklaga RIM for å være trotskistisk.

Ved valget i 1999 løga NKP(Masal) sin egen valgfront, Rashtriya Jana Morcha, som fikk valgt inn 5 representanter. Den delen av NKP(Ekta Kendra) som ikke blei med da maoistpartiet blei stifta i 1994, fikk valgt 1 representant gjennom sin valgfront, SJM.

[rediger] Singh i NKP(Ekda Kendra Masal) fra 2002

I juli 2002 slo de to partiene NKP(Masal) og NKP(Ekta Kendra) seg sammen til et nytt parti, (NKP-Ekta Kendra Masal). Navnet betyr enhetssenteret fakkelen. Mohan Bikram Singh blei partisekretær (dvs. leder).

De to partienes valgfronter, Rashtriya Jana Morcha og Samyukta Janamorcha Nepal, blei slått sammen til en ny front, Janamorcha Nepal - forkortelse JMN. Navnet betyr Enhetsfronten, Nepal. JMN hadde da tilsammen 6 representanter i parlamentet, som riktignok kort tid etter blei oppløst av kongen.

Etter kong Gyanendras statskupp 1. februar 2005 gikk Singh under jorda.

JMN gikk inn i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.

Sjupartialliansens forhandlinger med maoistene høsten 2005 blei gjennomført av representanter for de to største partiene Nepals Kongressparti og UML. Resultatet blei kritisert av mindre partier i alliansen.

Ved Sjupartialliansens forhandlinger med NKP(Maobadi) i Delhi i mars, 2006, var Singhs parti også representert i tillegg til de to store, med en representant for NKP(EKM) og en representant for JMN.

Etter at diktaturet falt, sprakk Singhs parti NKP(EKM) og valgfronten JNM i to i mai 2006. Splittelsen skyltes angivelig uenighet om forhandlingene med maoistene og om valgfronten JMN skulle gå i regjering. Singh var mot regjeringsdeltakelse.

[rediger] Kritikk av Singhs person

Singh har blitt skarpt kritisert av mange tidligere medarbeidere, som har brutt med ham. Han har blitt karakterisert som en autoritær personlighetstype som ikke tåler motargumenter, og oppfatter enhver kritikk som uttrykk for intriger.

Slik kritikk fra politiske motstandere bør alltid tas med en klype salt. Men det er tankevekkende at flere av hans nærmeste medarbeidere og elever seinere er blitt hans bitreste motstandere, bl.a. Nirmal Lama, Prachanda og Baburam Bhattarai.

Singhs personlige stil ser også ut til å avspeile en hissig personlighet. Som omtalt tidligere i denne artikkelen, skreiv han etter forhandlinger om å stifte et kommunistisk parti sammen med partiveteranen Pushpa Lal Shresta skreiv han ei bok med tittelen Pushpa Lal, forræder. Denne typen polemikk gjentok han da hans parti NKP (Masal) blei ekskludert av den internasjonale organisasjonen RIM, i ei bok der han karakteriserte RIM som trotskister - et grovt skjellsord i nepalesiske kommunisters vokabular.

På 2000-tallet har han skrevet at NKP(Maobadi)s opprør kan være et resultat av at partiet arbeider for den indiske etterretningstjenesten.

Maoistenes kritikk av Singh er til gjengjeld også meget skarp. Prachanda anklager ham bl.a. for sekterisk holdning til Phushpa Lal og til Jhapeli-gruppa, og kaller ham dogmatisk revisjonist.

Det virker uansett klart at Singh har spilt ei viktig historisk rolle, bl.a. ved å bygge opp kommunistiske organisasjoner i åsene i vest-Nepal på 1950-tallet, grunnlegge partiet NKP (Chautho Mahadhiveshan) i 1974, og ved å på 1960- og 1970-tallet insistere på at kommunistene måtte sette parolen om å få valgt ei grunnlovsgivende forsamling sentralt. Dette blei seinere ei hovedparole for NKP(Maobadi), som for alvor blei satt på dagsordenen etter seieren i Jana Andolan 2006.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne Lenker

  • Singh welcomes split in PFN (På engelsk. MBS uttaler støtte til splittelsen i JMN, motstand mot 12-punktsavtalens punkt 4. Fra Nepalnews.com 1 juni 2006)
Andre språk

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu