Samyukta Janamorcha Nepal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om Kommunismen i Nepal  |
| Hovedartikler |
| Dagens kommunistpartier |
|
NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) alias UML NKP (Maobadi) - masseorganisasjoner NKP (Marksbadi Leninbadi) 2002 |
| Tidligere kommunistpartier |
|
Samyukta Janamorcha Nepal |
| Kommunistledere |
| Relaterte artikler |
Samyukta Janamorcha Nepal (transkriberes også Sanyukta - forkortelse SJM) - संयुक्त जनमोर्चा नेपाल - engelsk navn United People's Front Nepal (forkortelse UPFN) - norsk Nepals Forente Folkefront - var fra 1991 valgfronten til det nye kommunistiske partiet NKP (Ekda Kendra).
Da dette partiet sprakk i to i 1994 sprakk SJM i to forskjellige organisasjoner, som fortsatte å bruke samme navn. Den ene organisasjonen blei nedlagt våren 2000, den andre sommeren 2002.
Innhold |
[rediger] Det opprinnelige SJM 1991 til 1994
NKP (Ekda Kendra) blei stifta ved at flere partier slutta seg sammen i november 1990. De viktigste var NKP (Mashal), leda av Prachanda, NKP (Chautho Mahadhiveshan) leda av Nirmal Lama, og ei mindre gruppe leda av Baburam Bhattarai som våren 1991 splitta seg ut fra NKP (Masal) og gikk med i NKP (EK). Leder i det nye partiet blei Prachanda.
NKP (Ekta Kendra) vedtok på sitt stiftelseslandsmøte at partiet ville stille til valg, men valgdeltakelse var bare et middel til å forberede en væpna arbeider- og bonderevolusjon. Det var derfor naturlig at partiet fungerte halvillegalt og under jorda, mens valgoppstillinga skjedde gjennom en åpen masseorganisasjon, også kalt en valgfront.
SJM blei stifta som valgfronten til NKP (EK). Til leder for SJM blei 10. mars 1991 valgt Baburam Bhattarai. Ettersom Prachanda var under jorda og ikke sto fram offentlig, blei B. Bhattarai dermed også i praksis partiets mest kjente offentlige leder.
Nepal Mazdoor Kizan Party var innom SJM i starten, men gikk ut før valget og stilte egne lister.
Det lille NKP (MLM), som hadde samarbeida med NKP (Mashal) og NKP (Masal) i 1990, var med til valget var over, men gikk ut etterpå.
Til parlamentsvalget i 1991 stilte SJM 70 kandidater av 205 mulige, fikk 351 904 stemmer, 4,83% og 9 representanter. Dermed blei SJM 3. største parti i kongressen. SJM var også eneste større parti som hadde et flertall av representanter fra nasjonale minoriteter.
Ved lokalvalga i 2002 danna SJM en valgfront sammen med de mindre kommunistpartiene Nepal Mazdoor Kizan Party, NKP (15. september 1949), NKP (MLM) og Nepal Communist League.
SJM vant i det vestlige distriktet Rolpa og noen nærliggende distrikter. Valgseirene gjorde det mulig å ta over lokalregjeringene over store deler av Rolpa-distriktet, men utløste også forfølgelser fra det lokale partiapparatet til Nepals Kongressparti som var i regjering, og polititropper som blei sendt ut av Kongressens brutale og udemokratiske innenriksminister. Både de lokale regjeringsposisjonene og sinnet som fulgte undertrykkelsen blei viktig for å forberede opprøret i 1996.
[rediger] Splittelsen og kampen om retten til valgnavnet 1994
I mai 1994 sprakk NKP (Ekta Kendra) i to. Majoriteten fulgte trolig Prachanda og Baburam Bhattarai, mens ei minoritetsfløy fulgte Nirmal Lama. Men begge partiene brukte i de neste ti måneder samme navn.
Maoistpartiet NKP (Maobadi) rekner sin stiftelse fra denne splittelsen. Men partiet tok ikke i bruk navnet NKP (Maobadi) før i mars 2005.
22. mai sprakk SJM også i to forskjellige organisasjoner, som fulgte de to fløyene.
Det vi kan kalle SJM (B. Bhattarai) var fra nå av NKP (Maobadi)s frontorganisasjon.
SJM (Vidya) blei navnet på Lama-fløyas valgfront. (Niranjan Govinda Vidya, en veteran fra stiftelsen av det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti i 1949, var leder av Lama-fløyas SJM.)
Av de 9 parlamentariske representantene fulgte 3 SJM (B. Bhattarai) og 6 SJM (Vidya).
Begge fløyer krevde å få bruke SJM-navnet til å stille til parlamentsvalget i 1994. Da en domstol beslutta at SJM (Vidya) skulle få denne oppstillingsretten, erklærte SJM (Bhattarai) at de ikke lengre ville delta i parlamentariske valg.
I 1997 bestemte høyesterett at B. Bhattarais SJM egentlig hadde retten til valgnavnet. Denne beslutninga hadde da bare kuriositetens interesse, ettersom denne fløya for lengst hadde vendt ryggen til alt som hette parlamentariske valg.
[rediger] SJM (Bhattarai) etter 1994
Bruddet i mai kom av at fløya til Prachanda og Baburam Bhattarai mente at det nå var på tide å sette fart på forberedelsene av folkeopprøret, mens Nirmal Lama og hans fløy mente at tida ikke var inne.
Flere vedtak om dette blei fatta på plenumet i partiledelsen i februar 2005, der partiet formelt skifta navn til NKP (Maobadi).
Det var nå ikke lengre aktuelt å bruke SJM som en valgfront, ettersom partiet anså at tida med valgdeltakelse var forbi for godt. Men NKP (Maobadi) utvikla forskjellige legale masseorganisasjoner, som skulle fortsette å arbeide lovlig, i de områdene regjeringa holdt og i byene også etter at krigen hadde starta, og partiet sjøl hadde gått fullstendig under jorda. (De fleste organisasjonene av denne typen var legale fram til unntakstilstanden seinhøstes 2001.
Partiet anså i denne perioden SJM som sin viktigste legale, samlende front, som skulle bli det formelle felles uttrykket for alle krefter som støtta opprøret.
Da opprøret starta i februar 2006, blei det derfor formelt lansert i et brev med 40 krav til statsministeren, sendt fra SJM og undertekna av B. Bhattarai den 4. februar, med beskjed om at hvis krava ikke var innstilt innen 16. februar ville opprør være uungåelig. (Opprøret starta faktisk alt 13. februar.) (Se artikkelen Samyukta Janamorcha Nepals 40 krav 1996.)
Navnet SJM blei også seinere på 1990-tallet brukt til demonstrasjoner, til å sende ut erklæringer osv.
Etterhvert kom maoistpartiet til at SJM ikke fungerte som et samlende forum for å danne en brei folkefront til støtte for opprøret. NKP (Maobadi)s SJM blei derfor lagt ned i februar 2000. Isteden begynte partiet å opprette de breiere lokale folkekomiteene, som de også så på som grunnenhetene i en ny, revolusjonær stat.
(Om SJM i den siste perioden under opprøret, se også hovedartikkel NKP (Maobadi) - masseorganisasjoner, avsnittet om Nepals Forente Folkefront.)
[rediger] Nirmal Lama-fløyas SJM etter 1994
Dommen i 1994 og maoistenes beslutning om fullstendig valgboikott som fulgte den, ga Lama-fløyas SJM (Vidya) monopol på å bruke SJM-navnet i valg.
Men valget i 1994 blei et stort nederlag for Nirmal Lama-fløya. Ingen fra flertallet av representanter som fulgte dem i bruddet klarte å bli valgt inn igjen. SJM (Vidya) stilte 49 kandidater, fikk 100 285 stemmer, 1.32% og ingen representanter.
Dette bekrefta at ikke bare flertallet av partimedlemmene, men også flertallet av aktivister og velgere hadde fulgt Prachanda/Bhattarais fløy, eller ihvertfall ikke hadde fulgt Nirmal Lamas fløy.
Etter at maoistene omdøpte sitt parti i mars 1995, var Lamas fløy også uten konkurranse når det gjaldt partinavnet NKP (Ekta Kendra). I 1999 stilte de til parlamentsvalg igjen gjennom SJM. Med 40 kandidater fikk de 74 669 stemmer og 0,86%, igjen en tilbakegang i forhold til 1994. Men denne gangen fikk Lamas SJM valgt inn en representant og var en deltaker i det parlamentariske spillet igjen, såvidt.
Fra 1999 til 2002 spilte SJMs ene representant stort sett på lag med de to andre små kommunistpartiene: Nepal Mazdoor Kizan Party som også hadde en representant, og Rashtriya Jana Morcha (valgfronten til NKP (Masal) som hadde 5. Disse tre partienes representanter stemte sammen mot unntakstilstand og repressive lover, offensiver mot maoistopprøret, og protesterte mot tortur og menneskerettighetsovergrep. Det store, moderate kommunistpartiet UML støtta en del slike vedtak, særlig hvis UML satt i regjering. De tre småpartiene til venstre unngikk de endeløse regjeringskabalene.
Sommeren 2002 slo NKP (Ekta Kendra) seg sammen med NKP (Masal) til et nytt parti: NKP (Ekda Kendra Masal).
De to partienes valgfronter gikk også sammen. Samyukta Janamorcha Nepal slo seg sammen med NKP (Masal)s valgfront Rashtriya Jana Morcha til Janamorcha Nepal (JMN).
