Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Nepals Kommunistiske Parti (Pushpa Lal) - Wikipedia

Nepals Kommunistiske Parti (Pushpa Lal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nepals Kommunistiske Parti (Pushpa Lal) blei stifta på en kongress i Ghorakhpur i mai 1968 etter en partisplittelse i Nepals Kommunistiske Parti. Det kalles (Pushpa Lal) etter partilederen Pushpa Lal Shresta.

NKP(Pushpa Lal) danna utgangspunktet for flere andre kommunistpartier som fortsatt fins. Politisk og organisatorisk var det ei viktig forutsetning for det største legale kommunistpartiet i Nepal, Nepals Kommunistiske Parti (forente marxist-leninister).

Fra starten var det trolig det største og viktigste kommunistpartiet i Nepal. Men videre oppsplitting og opprettelse av nye og mer radikale kommunistpartier på 1980-tallet gjorde det snart mindre viktig.

Innhold

[rediger] Forhistorie

Pushpa Lal Shresta reknes som stifteren av Nepals Kommunistiske Parti i 1949. Under partistridighetene på slutten av 1950-tallet og etter kongens statskupp i 1960 sto han på venstre fløy i partiet. I motsetning til partiets generalsekretær på denne tida, Keshar Jung Rayamajhi , var han motstander av kongens kupp og støtta Kinas Kommunistiske Parti i striden mot Sovjetunionens Kommunistiske Parti.

På partiets 3. landsmøte i 1962, der Rayamajhi blei ekskludert, blei det vedtatt at den nye generalsekretæren Tulsi Lal Amatya og Pushpa Lal Shresta sammen skulle være ansvarlige for den politiske ledelsen av partiet.

I 1968 sprakk den organisatoriske enheten mellom Pushpa Lals og Amatyas fløyer. Formelt fulgte den gamle partiorganisasjonen Amatya. Partiet han leda blei fra nå av kjent som NKP(Amatya), og blei rekna som et moderat, pro-sovjetisk kommunistparti. Men størstedelen av medlemmene fulgte Pushpa Lal Shresta i det mer prokinesiske og erklært revolusjonære NKP(Pushpa Lal).

Men partiet viste seg snart å være en stasjon på veien i den videre oppsplittinga av den kommunistiske bevegelsen i Nepal.

[rediger] Motsetninger mellom Pushpa Lal og andre kommunistledere

Pushpa Lal Shresta var uenig med andre ledere på venstresida av den kommunistiske bevegelsen når det gjaldt viktige innenrikspolitiske spørsmpål.

  • Etter kongens statskupp i 1960 støtta han kravet om at parlamentet som var valgt i 1959 måtte sammenkalles på nytt. Andre kommunistledere reiste isteden kravet om at kongens brutte løfte fra 1951 om ei folkevalgt, grunnlovsgivende forsamling nå måtte oppfylles.
  • Pushpa Lal var tilhenger av samarbeid med Nepals Kongressparti mot kongens diktatur. Andre kommunistledere var mot samarbeid med Kongressen.

I forholdet til Sovjet var Pushpa Lal også mindre uforsonlig enn andre prokinesiske partiledere. Hans fløy hadde vært påvirka av Indias Kommunistiske Parti (marxististisk) (kjent som CPM) - det største indiske kommunistpartiet, som hadde vært på Kinas side i partistriden mot Sovjet fra starten. Men på slutten av 60-tallet brøyt de mer venstreorienterte indiske maoistene (kjent som naxalittene) ut av CPM, bl.a. med krav om å straks starte geriljakrig i India, og det kom til brudd mellom CPM og Kinas Kommunistiske Parti. Etter dette stilte CPM seg i en mellomposisjon mellom Kina og Sovjet.

Pushpa Lals tilhengere sto nærmere CPM og kom i motsetning til mer radikale maoister, som krevde et fullstendig ideologisk og politisk brudd med Sovjet og ei mer aktiv revolusjonær linje.

[rediger] Splittelser og nye kommunistpartier

Man Mohan Adhikari, tidligere partisekretær i Nepals Kommunistiske Parti og rekna som mer prokinesisk enn Shresta, stifta sitt eget parti, kjent som NKP(Manoman) (eller NKP(Adhikari)) i 1979.

Bisnu Bahadur Manandhar stifta et mindre pro-sovjetisk parti kjent som NKP(Mandahar) i 1979.

Kamerat Rohit (Narayan Man Bijukche), en partileder av newar-nasjonalitet fra Bhaktapur, brøyt med partiet i 1971 etter at Shresta støtta Indias intervensjon i Øst-Bengal (som deretter blei den nye staten Bangladesh.) I 1976 stifta han det nye kommunistpartiet Nepal Mazdoor Kizan Party, som fortsatt fins og er med i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.

Flere gamle ledere av Nepals Kommunistiske Parti som kom ut etter mange år i fengsel, danna først på 1970-tallet en enhetskomite for å forsøke å skape et forent parti som inkluderte NKP(Pushpa Lal). Dette lyktes ikke, bl.a. på grunn av uenighet mellom dem og Shresta om kravet om en folkevalgt grunnlovsgivende forsamling og om holdninga til Kongresspartiet.

Følgen var at de isteden stifta sitt eget revolusjonære kommunistparti, NKP (fjerde landsmøte) i 1974, som blei det største og viktigste kommunistpartiet i Nepal på 1970-tallet.

Madan Kumar Bhandari var fra 1972 sentralkomitemedlem i Janabadi Sanskritik Morcha (Demokratisk Kulturfront), en studentbevegegelse lansert av NKP(Pushpa Lal). Rundt 1976 forlot han partiet for å danne Mukti Morcha Samuha (MMS, Frigjøringsfont-gruppa). (Han blei seinere en sentral leder i UML.)

I 1978 stifta Jhapeli-gruppa sammen med flere andre kommunistgrupper, bl.a. MMS, NKP (marxist-leninistisk). Dette blei det største og viktigste kommunistpartiet på 1980-tallet.

[rediger] Partiet etter Pushpa Lal Shrestas død

Da Pushpa Lal Shresta døde i 1978 ble gravferden hans brukt for å demonstrere motstand mot regimet, som gravferden til Kongresspartiets leder B. P. Koirala i 1982. Disse mobiliseringene førte også tilhengere av Kongresspartiet og moderate kommunister nærmere sammen, og bidro til å legge grunnen for samarbeidet som førte fram til den demokratiske revolusjonen i 1990.

Ledelsen av partiet blei nå tatt over av Sahana Pradhan, Shrestas enke.

I 1979 samarbeida partiet og andre moderate kommunister med Kongresspartiet i studentbevegelsen som tvang fram en viss demokratisering av Panchayat-systemet.

I 1987 slo Pradhan partiet sammen med 'NKP(Manoman) (der partilederen Man Mohan Ahdikari var gift med Sahanas søster) til NKP(marxistisk).

Pradhan var leder av den store fronten av moderate kommunistpartier United Left Front (ULF) (der de viktigste partiene var NKP(m-l) og NKP(marxistisk)) under den demokratiske revolusjonen i 1990.

Da Kongresspartiet avslo å stille til valg sammen med ULF i januar 2001 var hun med på å raskt og fra toppen organisere det nye, store moderate kommunistpartiet NKP(forente marxist-leninister) (kjent som UML) like etter. UML, som blei til uten konsultasjon med de fleste mindre kommunistpartiene i ULF, var i hovedsak en koalisjon mellom de yngre tidligere revolusjonære lederne i det største, moderate maoistpartiet på 1990-tallet, NKP(m-l), og de gamle, kjente kommunistlederne i NKP(marxistisk).

[rediger] Arven etter Pushpa Lal

Sjøl om NKP(Pushpa Lal) som parti fikk begrensa betydning i den illegale perioden da det eksisterte, har politikken Pushpa Lal Shresta sto for fått betydelig innflytelse på kommunistbevegelsen i Nepal etter 1990.

I store trekk kan ULFs linje med å søke samarbeid med Kongressen i 1990 og å gå fra det opprinnelige kravet til Kongresspartiet og Nepals Kommunistiske Parti på 1950-tallet om å kreve valg på en ny grunnlovsgivende forsamling, sees som en fortsettelse av Pushpa Lals politikk.

UML, partiet som kom ut av ULF, er derfor den store politiske arvtakeren etter Pushpa Lal (sjøl om UML etter 1990 er mye mer moderat enn Pushpa Lal Shresta noen gang var).

Flere av fraksjonene som kom til å danne UML hadde også sitt opphav i NKP(Pushpa Lal).

[rediger] Se også

Andre språk
Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu