Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Sahana Pradhan - Wikipedia

Sahana Pradhan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sahana Pradhan (newar fra Kathmandu, født der i 1932) er den mest kjente kvinnelige politikeren i Nepal, og en av svært få kjente kvinnelige kommunistledere.

Innhold

[rediger] Ungdom - ekteskapet med Pushpa Lal

Hun tilbrakte barndommen i Burma (nå kjent som Myanmar), og var fra 1940-tallet involvert i venstreorientert og femninistisk politikk.

I 1947 var hun som skoleelev i Kathmandu med i en protestbevegelse som streika for krav om mer allsidig og moderne undervisning i tillegg til sanskrit. Hun blei fengsla i flere uker, og til slutt utvist til India.

I 1953 gifta hun seg grunnleggeren og den første lederen av Nepal Kamyunist Parti, Pushpa Lal Shresta.

Hun var med i partisplittelsen da han sammen med majoriteten i NKP brøyt ut i mai 1968 og stifta det nye NKP (Pushpa Lal).

Hun og Pushpa Lal har en sønn og ei datter.

[rediger] Partileder etter Pushpa Lals død

Etter at Pushpa Lal Shresta døde i 1978, tok hun over som partileder. Partiet var nå kraftig svekka av splittelser, sammenlikna med den første tida etter stiftelsen ti år før.

Hun fulgte Pushpa Lals linje med å søke aksjonsenhet med Nepals Kongressparti. Partiet deltok i aksjonsenhet med Kongressen og andre kommunistpartier i folkeopprøret mot det diktatoriske monarkistiske Panchayat-systemet i 1979, dreiv kampanje for flerpartistyret foran folkeavstemninga i 1980, og deltok sammen med Kongresspartiet i agitasjonen mot det kongelige diktaturet i 1985.

I denne perioden dreide hun også partiet i moderat retning. I 1987 slo hun det sammen med den mindre gruppa til Pushpa Lals gamle rival i NKP, Man Mohan Adhikari (som var gift med hennes søster), til NKP(marxistisk)).

Ahdikaris parti (kjent som NKP(Manoman) eller (Adhikari)), hadde mindre betydning i seg sjøl, men ved sammenslåinga blei to av de mest kjente og respekterte navna blant veteranene i det gamle NKPs partihistorie forent. Det befesta NKP (Marksbadi) som det nest viktigste av de to største partiene på den moderate kommunistiske fløya.

[rediger] Leder for venstrefronten i 1990

Det største moderate kommunistpartiet var NKP(ML) Det var opprinnelig et revolusjonært parti inspirert av de indiske naxalittene, men hadde på 1980-tallet brutt med maoismen og bevega seg i moderat og parlamentarisk retning.

Det hadde langt flere yngre aktivister og et mye bedre landsomfattende apparat enn NKP (Marksbadi). Men Sahana Pradhans forente parti hadde eldre, respekterte og landskjente ledere, som NKP(ML) mangla.

I 1989 gikk NKP (ML] og NKP (Marksbadi) i spissen for å stifte en allianse av sju stort sett moderate kommunistpartier, Den Forente Venstrefronten (ULF). De to partiene dominerte ULF, og Sahana Pradhan blei frontens leder.

Nepals Kongressparti starta ei kampanje for demokrati våren 1990 med ULF som partner. Deres agitasjon skulle utløse det store demokratiopprøret, kjent på nepali som Jana Mocha, som førte til det monarkistiske diktaturets fall og innføringa av demokrati og parlamentarisme.

ULF sto i denne bevegelsen svært nær sammen med Nepals Kongressparti (mens revolusjonære kommunistpartier, samla i United National Peoples Movement (UNMP), sto i opposisjon til Kongressen og ULF fra venstre). Kongressen og ULF forhandla sammen med kong Birendra , de deltok med tre ministre hver i den første demokratiske regjeringa som blei utnevnt den 19. mai, og de var representert i kommisjonen som skreiv ei ny grunnlov høsten 1990 (der de stort sett skuffa sine mer radikale tilhengere ved å ta, nokså moderate standpunkter, bl.a. når det gjaldt kongens makt, hinduismen, rettigheter for kvinner, lavkaster og nasjonale minoriteter, osv.)

[rediger] Første leder for UML 1991

Lederne i ULF hadde venta at de skulle kunne stille til valg sammen med Kongressen i 1991. Da G. P. Koirala, bl.a. etter press fra USA, fikk gjennom at Kongresspartiet avviste dette i januar 2001, svarte lederne i NKP (ML) og NKP (Marksbadi) med å samme måned slå partiene sammen til et nytt parti: Nepal Kamyunishta Parti (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (NKP (forent marxist-leninistisk), vanligvis kalt UML).

Sahana Pradhan blei UMLs president. Partiets reelle leder var den nokså ukjente siste generalsekretæren i NKP (ML), Madan Kumar Bhandari, som beholdt samme jobb i det nye partiet.

ULF var alt i oppløstning da sammenslåinga skjedde. De fleste mindre partiene i ULF fikk ikke noe forhåndsvarsel og gikk nå hver sin vei. Flere av dem skulle likevel ende med å gå inn i ULF i de nærmeste åra.

ULF blei overraskende nest største parti i det nye parlamentet etter valget i 1991. Den ukjente Bhandari slo ut Kongresspartiets statsministerkandidat K. P. Bhattarai, og tidligere NKP (Marksbadi)-medlem Man Mohan Adhikari blei i 1994 Nepals første erklært kommunistiske statsminister. UML etablerte seg i 1991 med et slag som et av landets to store partier, som seinere har konkurrert om å dominere parlamentet.

Sahana Pradhan fikk nå mindre politisk betydning. I hennes politiske karriere blei revolusjonsperioden 1989 til 1991 høydepunktet.

[rediger] Ut av UML 1998 - inn igjen i 2002

I 1998 var hun blant de mange kjente partilederne og den halvparten av parlamentsgruppa som brøyt ut av UML, og danna et nytt parti med det gamle partinavnet NKP (ML) (1998). Hun fungerte også som leder i det nye NKP(ML). Partiet fikk ingen representanter ved valget i 1999.

I januar 2002 var Sahana Pradhan med i det store flertallet i det nye NKP (ML) som forlot partiet og gikk inn i UML igjen.

Etter det har hun spilt liten politisk rolle.

I november 2006 blei hun foreslått til ambassadør i Moskva. Protester fra NKP(Maobadi) stoppt ansettelsen.

1. april 2007 fikk hun et overraskende politisk comeback, da hun blei utenriksminister og UMLs ledende representant i Nepals overgangsregjering 2007.

[rediger] Se også

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu