Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions UML - Wikipedia

UML

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

NKP(EML)s partiflagg
NKP(EML)s partiflagg

UML er den vanligste brukte beteknelsen på det største parlamentariske kommunistpartiet i Nepal, Nepal Kamyunishta Parti (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (nepali (नेपाल कम्युनिस्ट पार्टी (एमाले)), også kalt NeKaPa(EMaLe), NKP(EML), grunnlagt i 1991.

Det offisielle engelske navn er Communist Party of Nepal (Unified Marxist Leninist) (Nepals Kommunistiske Parti (forente marxist-leninister). Det lange og tungvinte navnet, og vrimmelen av kommunistpartier i Nepals nyere historie, har gjort at den engelske forkortelsen UML er blitt vanlig i skrift og tale.

Til tross for at flere partiledere har en bakgrunn som noe mange nå vil kalle terrorister, er partiets politikk moderat sosialdemokratisk, og knapt mer radikal enn den store konkurrenten Nepals Kongressparti.

Leder for UML er i 2006 Madhav Kumar Nepal. Han reknes for å stå på høyrefløya i partiet, og har blitt utsatt for kraftig kritikk bl.a. fra UMLs ungdoms- og studentbevegelser.

Innhold

[rediger] Forhistorie

Partiets historiske røtter går tilbake til den revolusjonære Jhapeli-gruppa, som inspirert av indiske naxalitter likviderte klassefiender i et forsøk på å utløse bondeopprør i distriktet Jhapa i 1971.

Opprøret blei slått ned, men bidro til at ei lang rekke mindre grupper samla seg og i 1978 danna NKP(ML), et opprinnelig maoistisk, revolusjonært parti som blei 1980-tallets største og viktigste kommunistparti i Nepal.

NKP(ML) utvikla seg i moderat retning. I 1990 stilte det seg i spissen for demokratiopprøret Jana Andolan i samarbed med ei rekke mindre moderate kommunistpartier og alliert med Nepals Kongressparti.

Etter at demokratiopprøret seira, ønska ledelsen i NKP(ML) å beholde alliansen med Kongresspartiet i det kommende parlamentsvalget. Men kongresslederen Girija Prasad Koirala fikk beskjed fra USA om at Washington ville kutte hjelp hvis Kongresspartiet samarbeida med kommunister.

[rediger] NKP (EML) dannes

Da alliansen med Nepals Kongressparti tok slutt, danna NKP(ML) sammen med et mindre parti, NKP (Marksbadi), i januar 1991 det nye partiet NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi), som fort blei vanlig kjent som UML.

Offisiell leder for det nye partiet blei NKP(Marksbadi)s leder Sahana Pradhan. Hun var enke etter den legendariske stifteren av det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti, Pushpa Lal Shresta. NKP(Marksbadi) fikk størst betydning for det nye partiet fordi det hadde mange eldre, landskjente ledere, som Pradan og en annen tidligere topp fra det første NKP, Man Mohan Adhikari. Dette gjorde at Pradans parti, skjønt det var mindre og svakere enn NKP(ML), ved starten fikk halvparten av lederposisjonene i det nye partiet.

Men UMLs virkelige leder blei den unge generalsekretæren, Madan Kumar Bhandari. Han hadde også vært leder for NKP(ML) på den siste delen av 1980-tallet, stått i spissen for partiets endelige brudd med maoismen, og oppbygginga av den breie fronten av kommunispartier og alliansen med Kongresspartiet i 1989 - 1990. NKP(ML) hadde rekruttert en ny generasjon av ledere som hadde jobba i illegalitet og var lite kjent. Det gjalt også Bhandari. Men det var de som hadde kontrollen over partiapparatet i UML.

[rediger] Valgseire på 1990-tallet

UML fikk et stort gjennombrudd ved parlamentsvalget i 1991 og etablerte seg som det ene av landets to store, dominerende parlamentariske partier. Det blei parlamentets nest største parti, og overtok rolla som dominerende parti i den østlige, mest utvikla delen av Nepal, der Nepals Kongressparti tidligere hadde hatt sin hovedstyrke.

Den på forhånd nesten ukjente Madan Bhandari blei overraskende valgt inn fra Kathmandu, der han slo ut NCs regjerende statsminister K. P. Bhattarai, som måtte gå av etter nederlaget.

Etter valget kom det til splittelse med ei gruppe tidligere medlemmer av NKP(Marksbadi)som danna et nytt parti. De var misfornøyd fordi medlemmer fra NKP(ML) bl.a. hadde skjøvet tidligere Marksbadi-medlemmer til side under nominasjonene. Men langt viktigere var det at flere mindre kommunistpartier fortsatte å gå inn i det nye UML.

UML blei igjen nest største parti i lokalvalget i 1992.

I mai 1993 døde Bhandari og en annen UML-leder i ei mystisk bilulykke, som mange i og utafor partiet mente måtte være et politisk mord. Dette utløste store demonstrasjoner.

De som tok over etter ham var Madhav Kumar Nepal som generalsekretar, Bamdev Gautam som sjef for partiorganisasjonen og K. P. Sharma Oli som leder for parlamentsgruppa. Alle tre var svært moderate partiledere.

I parlamentsvalget i 1994 blei det største parti, men uten reint flertall.

[rediger] UML blir regjeringsparti

Etter valget danna UML ei mindretallsregjering leda av Man Mohan Adhikari med støtte av det høyreorienterte monarkistiske partiet RPP, som satt til 1995.

Partiledelsen ville at UML skulle innlede et tettere samarbeid med RPP for at regjeringa skulle overleve, men Adhikari, som følte sterk motvilje mot politikere som hadde støtta det kongelige diktaturet, nekta, og klarte å hindre samarbeidet.

I 1997 var UML det sterkeste parti innafor ei RPP-leda regjering, der UML-eren Bamdev Gautam var regjeringas sterke mann.

Samme år vant UML lokalvalget, der det fikk kontroll over 60% av kommunestyrene. Visestatsminister og innenriksminister Bamdev Gautam blei beskylt for å ha brukt sin posisjon til å sørge for at initiativer for å undertrykke NKP(Maobadi) blei utsatt til etter valget, fordi maoistene spesielt angrep kandidater fra UMLs viktigste konkurrent Nepals Kongressparti.

[rediger] Konkurranse fra venstre

I hele denne perioden la partiet seg kraftig til høyre i forhold til den erklært revolusjonære politikken NKP(ML) hadde stått for få år før. Dette gjalt både praktisk politikk og viktige symbolsaker: Partileder M. K. Nepal erklærte bl.a. at UML nå godtok kongehuset, partiet bevilga da det satt i regjering penger til nyhetssendinger på radio på sanskrit (et dødt språk i Nepal, men med sterk symbolverdi for høyreorienterte hinduer, og det støtta en meget upopulær avtale med India om utbygging av elektrisitetsverk, mot en stor indre opposisjon.

Innafor det parlamentariske systemet har UML hele tida hatt mindre kommunistiske konkurrenter til venstre.

Nå åpna partiets moderate politikk et mye større rom for partier som erklærte seg som tilhengere av den revolusjonære og maoistiske tradisjonen UML hadde forlatt.

Dette bidro til å legge grunnlaget til at UMLs store hovedkonkurrent til venstre blei det illegale, revolusjonære partiet som i februar 1996 starta et opprør: NKP (Maobadi).

Fra en beskjeden start opererte NKP(Maobadi) snart over hele landet. Det rekrutterte kraftig, bl.a. blant UMLs medlemmer og tilhengere på landsbygda og i minoritetsnasjonaliteter. Etterhvert blei det klart at det også oppsto en ikke ubetydelig strømning innafor UML sjøl som sympatiserte med mye av maoistenes politikk.

[rediger] Partisplittelsen i 1998

I 1998 opplevde UML sin alvorligste partisplittelse.

Ledere for partiopposisjonen var den høyreorienterte Bamdev Gautam og lederen for venstrefløya C. P. Mainali (som var første leder av det opprinnelige NKP(ML) fra 1978). De brøyt ut og danna det nye partiet med det gamle navnet NKP(ML) (nå ofte kalt NKP(ML) (1998) for å unngå forvekslinger).

Utbryterne tok med seg over halvparten av parlamentsgruppa, mange kjente ledere (bl.a. den første UML-lederen Sahana Pradhan) og store deler av partiorganisasjonen, bl. a. et flertall i Kathmandudalen.

Ved parlamentsvalget i 1999 fikk NKP(ML) 6,4% av stemmene, men valgordninga gjorde at partiet ikke fikk noen representanter. UML fikk 30,9% og blei nest størst i parlamentet igjen. Tilsammen kunne de to partiene ut fra sitt stemmetall fått reint flertall. Nå gikk flertallet isteden til Nepals Kongressparti, og la grunnlaget for at dette partiet kunne dominere parlamentet helt til 2007.

Nye tusener av lokale partiaktivister på landsbygda gikk over til NKP(Maobadi) etter partisplittelsen.

I 2002 gikk B. Gautam og et flertall av medlemmene i NKP(ML) 1998 tilbake til UML. Et mindretall leda av C.P. Mainali opprettholdt et nå meget sterkt redusert NKP (ML), som nå ofte for klarhetas skyld kalles NKP(ML) (2002).

[rediger] Borgerkrig og krympende demokrati

Våren 2001 lamma UML parlamentet gjennom en boikott i protest mot ei korrupsjonsaffære der statsminister G. P. Koirala fra Kongresspartiet var anklaga.

Sommeren 2001 førte framganger for opprørerne og Massakren i Kathmandus slott til at Koirala måtte gå av. Den nye statsministeren Deuba innleda våpenhvile og starta samtaler med maoistene.

I august 2001 deltok M. K. Nepal sammen med lederne for de andre legale kommunistpartiene på et møte med NKP (Maobadi) nær Siliguri i Vest-Bengal, India. Prachanda tilbøy samarbeid, men Nepal avslo.

Da våpenhvilen brøyt sammen i november 2001, innleda Deuba en periode med kraftig økning i krigshandlingene og innskrenking av de demoratiske rettighetene. Unntakstilstand blei innført, og tortur og forsvinninger blei vanlig. I motsetning til de mindre parlamentariske kommunistpartiene støtta UML stort sett Deubas tiltak.

Våren 2002 begynte innskrenkingene også å ramme UML. Deuba avskaffa de lokale kommunestyrene valgt i 1997, som UML dominerte, og satte inn representanter for regjeringa isteden. I mai oppløste Deuba 1999-parlamentet. I oktober avsatte kong Gyanendra Deuba i sitt første statskupp, og begynte å sette inn statsministre sjøl.

Kuppet første til at Nepals Kongressparti sammen med UML og mindre parlamentariske partier starta et samarbeid for å gjenninføre parlamentarismen. Men etter ei tid brøyt UML ut og deltok i regjeringer med statsministre innsatt av kongen.

I denne perioden støtta sentrale ledere i UML kongen og regjeringa i borgerkrigen, som de offisielt hevda at maoistene snart ville tape. Høsten 2004 gjorde Nepal seg internasjonalt bemerka da han kritiserte Amnesty International for å sette søkelyset på at Nepal lå på verdenstoppen i forsvinninger. I følge Nepal var dette å bakvaske den Kongelige Nepalske Hær.

Denne politikken møtte betydelig motstand i partiet, særlig fra partiets ungdoms- og studentbevegelser, som organiserte store demonstrasjoner med krav om forhandlinger og fred i 2004.

Partiet var også ridd av indre fraksjonskamp. K. P. Sharma Oli hadde blitt M. K. Nepal viktigste indre motstander, og den tidligere utbryteren Bamdev Gautam støtta ham.

[rediger] UML i Sjupartialliansen

Etter kong Gyanendras statskupp den 1. februar 2005 gikk UML gått sammen med de fleste andre parlamentariske partiene i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal, som i praksis styres av rivalene Nepals Kongressparti og UML.

Utover våren 2005 blei det klart at det var mulig å få til en allianse med NKP(Maobadi mot diktaturet. K.P. Sharma Oli blei oppfatta som motstander av en slik allianse. Hans tidligere allierte, Bamdev Gautam nærma seg derimot maoistene.

Mot sommeren blei alliansen et faktum. Den blei formalisert i 12-punktsavtalen i november, som la grunnlaget for opprøret mot Gyanendra året etter.

[rediger] Etter seieren i demokratirevolusjonen 2006

Etter seier i demokratirevolusjonen Jana Andolan 2006, gikk UML inn i den nye regjeringa danna av kongressveteranen G. P. Koirala. Partiets leder i regjeringa blei visestatsminister K.P. Sharma Oli, partileder M. K. Nepals viktigste rival.

På forsommeren krevde UML at lokalstyrene fra 1997-valget skulle bli gjenninnsatt, men det blei avvist av alle andre partier.

NKP (Maobadi) var nå legalt og rykka inn i byene. Det rekrutterte kraftig bl.a. til sin studentbevegelse og fagbevegelse. Det kom til sammenstøt mellom NKP(M)s og UMLs studentorganisasjoner. NKP(M)s fagforeninger vant mange medlemmer fra UMLs fagforeninger fordi de klarte å vinne mange lønnsøkninger.

I rikspolitikken gikk de viktigste kampene mellom statsminister G. P. Koirala og hans kongressparti og NKP(Maobadi). UML stilte ei rekke særkrav, som stort sett ikke blei hørt. I Nepals overgangsparlament 2007 krevde UML-ledelsen at de skulle ha et mandat mer enn NKP(Maobadi), et krav som heller ikke blei hørt.

Partiet blei stadig hardere pressa ved at det sto medansvarlig for den upopulære politikken leda av den diktatoriske G. P. Koirala, samtidig som dets rival til venstre, maoistpartiet, nå utfordra UML i dets sterkeste områder i byene. I denne situasjonen måtte partiledelsen forberede seg på det viktige valget til grunnlovsgivende parlament, som etter planen skulle holdes i juni 2007.

[rediger] Internasjonale forbindelser

Som et parti med bakgrunn i den maoistiske kommunistbevegelsen hadde UML opprinnelig internasjonale forbindelser med revolusjonære kommunistpartier i utlandet. I Norge hadde det på 1990-tallet partiforbindelser med AKP.

I dag har det offisielle partiforbindelser med Sosialistisk Venstreparti.

Dets hovedforbindelser er nå moderate kommunistpartier og sosialistpartier/sosialdemokrater. UML reknes for å ha gode forbindelser med Kina.

Partiet var nylig tilstede på et møte for asiatiske medlemmer av Sosialistinternasjonalen (der også Det Norske Arbeiderparti er medlem) i Kathmandu.

[rediger] Masseorganisasjoner

UML leder store masseorganisasjoner som er knytta til partiet, bl.a. en fagbevegelse og studentbevegelse.

Noen av masseorganisasjoneene som støtter UML, er:

  • General Federation of Nepali Trade Unions (GEFONT)
  • Democratic National Youth Federation, Nepal (DNYF)
  • All Nepal National Free Students Union (ANNFSU)
  • All Nepal Women's Association (ANWA)
  • All Nepal Peasants Association (ANPA)
  • All India Nepalese Free Students Union (AINFSU)
  • National Teachers Association
  • National People's Cultural Forum

Partiet ser i den seinere tida også ut til å ha fulgt eksemplet fra NKP(Maobadi), og skapt egne partiorganisasjoner for forskjellige janjati-minoriteter.

[rediger] Kilder

  • Krishna Hachhetu, Party building in Nepal. A comparative study of the Nepali Congress and the Communist Party of Nepal (Unified Marxist-Leninist), Kathmandu, Mandala Book Point, 2002

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu