Olympiske leker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De olympiske ringer

De olympiske leker er en multi-sportsbegivenhet som arrangeres hvert 2. år. Opprinnelig ble det holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv på nytt av franskmannen Baron Pierre de Coubertin i slutten av det 19. århundre. Tidligere ble de olympiske leker avholdt hvert 4. år, og da ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått 2 år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, men da henholdsvis som vinter- og sommerleker.

Olympiske sommerleker har blitt arrangert hvert fjerde år siden 1896, bortsett fra under 1. verdenskrig i 1916 og 2. verdenskrig i 1940 og 1944. Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i 1924.

[rediger] Tidlig historie

Oldtidens idrettsleker ble holdt i Olympia, i landskapet Elis ved Alfeioselven på nordvestkysten av Peloponnes i Hellas.

Man vet ikke nøyaktig når lekene startet, men en liste over seierherrer går tilbake til 776 f.Kr. Mye tyder imidlertid på at lekene er ennå eldre. De olympiske lekene var opprinnelig en religiøs fest til ære for de greske gudene, spesielt Zevs. Første dag av lekene var det derfor en stor fest til ære for Zevs og kona hans Hera. De tente ild på et alter, og deltakerne ofret til gudene. I starten var det kun frie greske borgere (menn) som kunne delta, senere ble det åpnet for at grekere som bodde i koloniene kunne delta, samt romere. Utøverene stilte nakne. Homer beskriver premiene som bl.a. bronsegjenstander, rustninger, hester, kveg og kvinner.

Lekene ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet f.Kr. begynte å betegne intervallene mellom lekene som «olympiader». I starten konkurrerte de i kappløp, over en stadion lengde, som var 192 meter. Senere utvidet de til også å løpe 2 lengder, med vending midtveis, og etter hvert opptil 24 lengder («stadioner»). Deres femkamp bestod av sprintløp (en lengde), diskos, spydkast, lengdehopp og bryting. Den tids bryting ble avgjort på fallseier, men de hadde også en variant som het pankration, der alt var lov unntatt å bite, knekke fingrene til motstanderen eller å dra ut øynene. I likhet med boksing fortsatte de til en av utøverne ikke kunne fortsette. Det var mange som ble hardt skadd, og noen døde også av skadene. Lengdehopp ble utført med spesielt formede steiner som lodd i hendene, fra stillestående. Spydet ble kastet med en slynge, ikke slik som i dag.

Andre øvelser de hadde i antikken var boksing, langdistanseløp (4800 m), ridning, og kappkjøring med hest og vogn. De konkurrerte også i roping, musikk og løping med fullt krigsutstyr.

I de antikke lekene var det slett ikke viktigst å delta. Det eneste som talte var seier. Dersom du ikke vant, tapte du, og de som tapte ble utsatt for spott og spe. Tjuvstarter og ulovligheter ble straffet med offentlig pisking og utvisning fra lekene. Fra det fjerde århundre f.Kr. ble juksemakere også bøtelagt, og pengene ble brukt til å reise statuer av Zevs.

Femte dagen av lekene var det premieutdeling og avslutningsfest.

Lekene døde langsomt ut på 300-tallet e.Kr. etterhvert som kristendommen vant grunn i Romerriket. De ble arrangert siste gang 393 e.Kr., da de ble forbudt av den romerske keiser Theodosius (kom til makten i år 381) på grunn av deres hedenske karakter. Grekerne protesterte på forbudet, men måtte gi seg.

[rediger] De moderne olympiske leker

Utdypende artikler vinter-OL og sommer-OL.

Lokale "olympiske" sportsarrangementer har antageligvis blitt arrangert tidvis helt siden renessansen, særlig i England. Interessen for de olympiske leker vokste som følge av tyske arkeologers utgravninger av Olympia i midten av 19. århundre. Coubertin regnes som det moderne OLs far, han var skuffet over fransk nederlag i Den fransk-preussiske krig og tilskrev det dårlig fysisk fostring. Han ønsket å gjøre noe med dette, og håpet også på at arrangering av et internasjonalt OL ville oppmuntre til fred - ungdommen burde heller kjempe i sport enn i krig. I 1894 lyktes han i å stifte Den internasjonale olympiske komité, og i 1896 ble de første moderne internasjonale olympiske leker avholdt i Athen.

Coubertins mente at det viktigste var ikke å vinne, men å delta og gjøre en god innsats. I starten var det kun tillatt for amatører å delta.

[rediger] Ild og fakkelstaffett

I likhet med i dag, tente de olympisk ild også i det antikke Hellas. Ilden representerte kontakt med gudene. Ifølge gresk mytologi fikk menneskene først ild da Promethevs stjal ilden fra gudene for å gi den til menneskene, for at de skulle greie å utvikle et kulturliv. Zevs ble sint da han fant ut dette, og straffet Promethevs, ved å lenke ham til en klippe, der en ørn hakket i leveren hans, og han sendte Pandora til menneskene.

OL-ilden ble første gang innført i de moderne lekene i 1928 (Amsterdam). Første vinter-OL som hadde ild, var i 1936 (Garmisch-Partenkirchen).

Fakkelstafetten ble innført i sommer-OL i Berlin i 1936. Ilden ble da tent i Olympia, og en stafett med over 3.000 løpere bragte den til Berlin. Første vinter-OL med fakkelstafett var i Oslo i 1952, da ble ilden tent i Morgedal, skisportens vugge. Når ilden tennes i Olympia, tennes den av solen ved at en fakkel blir plassert i et parabolspeil som samler og forsterker solstrålene.