Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Rikard I av England - Wikipedia

Rikard I av England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rikard I
Konge av England
Rikard I av England
Navn: Richard Cœur de Lion
Regjerte: 11891199
Født: 8. september 1157, Beaumont Palace, Oxford
Død: 6. april 1199
Foreldre: Henrik II og Eleanor av Akvitanien
Ektefelle‍(r): Berengaria av Navarra
Barn: Ingen

Rikard I (født 8. september 1157, død 6. april 1199) var konge av England fra 1189 til sin død. Han er kjent som Rikard Løvehjerte, eller som Richard Cœur de Lion (fransk var hoffspråk på hans tid) eller Richard Lionheart. I sin samtid ble han også kalt Oc-e-non av trubaduren Bertran de Born.

Innhold

[rediger] Familie

Rikard var den tredje av Henrik IIs ektefødte sønner, og det var aldri ventet at han ville få tronen. Han regnes gjerne for å være yndlingssønnen til Eleanor av Akvitanien, og var gjennom henne en yngre halvbror av Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Han var også yngre bror av William, greve av Poitiers, Henrik den unge og Matilda av England, og eldre bror av Geoffrey II, hertug av Bretagne, Leonora av England, Joan Plantagenet og Johan uten land.

[rediger] Tidlig liv

Rikard ble født på Beaumont Palace i Oxford. Gjennom sin oppdragelse var han, i likhet med det meste av den engelske kongefamilien, i alle praktiske henseender å regne som en franskmann. Hans foreldre ble de facto separert, og i 1168 fikk Rikard hertugdommet Akvitanien fra henne. I 1172 fikk han også Poitiers. Samtidig ble hans bror Henrik den unge kronet som arveprins. Rikard og broren Geoffrey, hertug av Bretagne, måtte tidlig lære å forsvare sine hertugdømmer.

Han hadde en god utdannelse, og var også fysisk tiltrekkende. En beskrivelse av ham forteller at håret var mellom blondt og rødt, øynene blå og han var omkring seks fot og fire tommer (193 cm) høy. Rikard ble tidlig kjent for sine ridderlige egenskaper, og var i stand til å kontrollere adelen i sitt territorium. Han hadde lite respekt for sin far, og en rekke av hans avgjørelser viser at han hadde manglet evne til å tenke fremover, og at han hadde lite ansvarsfølelse.

[rediger] Opprør mot Henrik II

I 1170 ble Henrik den unge kronet som Henrik III av England. Han kjennes normalt under tilnavnet «den unge» eller «den unge kongen», ettersom hans nevø senere også ble kronet som Henrik III.

Rikard sluttet i 1173 seg til sine brødre Henrik og Geoffrey i et opprør mot deres far. De planla å styrte faren, og dermed la Henrik den unge være enekonge. Henrik II invaderte Akvitanien to ganger, og Rikard var, sytten år gammel, den siste av de tre brødrene som holdt stand mot faren. Til slutt vegret han seg mot å møte faren ansikt til ansikt, og bad om nåde. I 1174 var opprøret slått ned, og Rikard avla en ny troskapsed til sin far.

Det var flere viktige grunner til Rikards misnøye med Henrik II. Den første var at faren nektet å gi ham mer makt og penger. Årsaken var at Henrik II var skeptisk til å gi sønnene ressurser som kunne brukes mot ham, noe opprører viser at var en fornuftig tankegang. Den andre var at Henrik hadde tatt prinsesse Alys av Frankrike, som var forlovet med Rikard, som elskerinne. Dette førte til at kirken ikke kunne vie Rikard og Alys dersom Henrik offentlig erkjente forholdet, noe han dog lot være å gjøre av diplomatiske grunner. Rikard ønsket ikke å støte Alys fra seg på ettersom hun var søster av hans allierte Filip II av Frankrike.

Etter å ha mislykkes i å styrte faren var Rikard opptatt med å slå ned opprør blant adelen i Akvitanien, spesielt i Gascogne. Hans styre ble stadig mer brutalt, og i 1179 kom et større opprør i Gascogne. Opprørerne bad om hjelp fra brødrene Henrik og Geoffrey. Det så en tid mørkt ut for Rikard, men våren 1179 kom et vendepunkt i Charentedalen. Festningen Taillebourg var svært godt forsvart og var regnet som uinntagelig. Den lå på en klippe med bratte vegger på tre sider og en by mer tre ringmurer på den fjerde. Rikard plyndret og ødela gårdene og åkrene rundt festningen, slik at de ikke lenger kunne få forsyninger eller forsterkninger. Garnisonen var så redd for Rikard at de forlot sine sikre stillinger i festningen og angrep Rikard, som klarte å slå dem på flukt og forfølge dem innenfor portene. Slottet falt dermed på bare to dager. Mange av de adelige som vurderte opprør kastet raskt fra seg slike tanker og erklærte sin lojalitet til Rikard, som gjennom bragden hadde fått et rykte som en meget dyktig hærfører.

Etter at opprøret var slått ned utfordret Rikard igjen sin far. Forholdet mellom de to ble forverret i årene 11801183. I 1183 invaderte Henrik den unge og Geoffrey Akvitanien, og Rikards baroner sluttet seg til dem. Men Rikard klarte å slå dem tilbake, og henrettet nådeløst fangene de hadde tatt. Konflikten stoppet opp en stund i juni 1183 da Henrik den unge døde. Men Henrik II gav Johan uten land tillatelse til å invadere Akvitanien, og konflikten tok dermed til igjen. I 1186 døde Geoffrey plutselig, og Rikard var dermed rettmessig tronarving, men konflikten mellom ham og faren fortsatte uansett.

I 1188 planla Henrik II å gi Akvitanien til Johan uten land. For å styrke sin stilling allierte Rikard seg med Filip II av Frankrike. Som motytelse for hjelpen lovte Rikard å gi fra seg Normandie og Anjou. I november 1188 sverget Rikard en underkastelsesed til Filip.

Rikard prøvde i 1189 å ta den engelske tronen, ved å slutte seg til Filip IIs felttog mot Henrik II. 4. juli 1189 slo de Henriks styrker i slaget ved Ballans, og Henrik utnevnte formelt Rikard til sin arving, med Johans aksept. 6. juli døde Henrik II i Chinon, og Rikard etterfulgte ham som konge av England, hertug av Normandie og greve av Anjou. Han ble kronet som hertug 20. juli og som konge i Westminster Abbey 3. september 1189.

[rediger] Antisemittisme

Da Rikard ble kronet til konge nektet han alle jøder adgang til seremonien. Dette antas å være et symbol på at det ikke bare var en konge om ble kronet, men en korsfarer. Enkelte jødiske ledere møtte allikevel frem for å gi den nye kongen gaver. Ralph av Diceto forteller at Rikards hoffmenn rev klærne av jødene og pisket dem før de kastet dem ut fra hoffet. Et rykte spredde seg raskt om at Rikard hadde beordret at alle jøder skulle drepes, og store deler av Londons befolkningn kastet seg ut i jakten på jøder. Mange ble slått i hjel, ranet eller brent. Mange jødiske hjem ble brent, og mange jøder ble tvangsdøpt. En del klarte å finne et skjulested i Tower of London, og andre klarte å rømme byen. Blant de som ble myrdet var Jacob av Orléans, som var regnet som en av sin tids mest lærde.

Noen kronikører forteller historien noe annerledes. Benedict av Peterborough forteller at opptøyene ble startet av sjalu og fordomsfulle borgere. Rikard skal ha straffet dem, og tillatt at en tvangsdøpt jøde vendte tilbake til jødedommen.

Uansett hvilken versjon som er riktig innså Rikard raskt at opptøyene kunne destabilisere riket og hindre hans planlagte reise mot Det hellige land. Han beordret derfor at de som hadde stått bak de mest grusomme mordene og andre forbrytelser skulle henrettes, blant annet de som ved feiltagelser hadde brent ned kristne hjem. Han utstedte også en kongelig forordning som krevde at jøder skulle få leve i fred. Dette ediktet ble i liten grad håndhevet, og forhindret for eksempel ikke en massakre i York og jødeforfølgelser andre steder i landet i mars året etter.

[rediger] De første år som konge

Rikard har blitt kritisert for å gjøre for lite for England, og i stedet tappe riket for ressurser for å finansiere sine felttog i Frankrike og korstoget. Han tilbrakte bare seks måneder av sin tid som konge i England, og viste til at landet var «kaldt, og det regnet alltid». I perioden hvor han samlet penger til korstoget skal han ha uttalt at dersom han bare kunne finne en kjøper hadde han solgt London. Ser man det fra Rikards side må det nevnes at England utgjorde en liten del av hans territorium, og rikets viktighet var først og fremst at det gav ham en kongetittel slik at han stod på like fot med andre konger. Som de fleste av Plantagenet-kongene før det 14. århundre lærte han seg ikke engelsk. Landet ble for det meste styrt av forskjellige embetsmenn, og til tider av hans mor, mens Rikard konsentrerte seg om sine franske områder.

Den 21. januar 1188 hadde Henrik II og Filip II av Frankrike tatt opp korset ved Gisors, etter at Saladin hadde tatt Jerusalem. Rikard gjorde det samme som greve av Poitou. Da han ble konge ble han enig med Filip II om at de skulle reise sammen, ikke minst fordi begge fryktet at den andre ville benytte sjansen og ta den andres områder dersom bare en av dem reiste.

Rikard avla en ed om at han ville legge sine dårlige sider bak seg for å bli en verdig korsfarer. Han begynte å samle en ny engelsk korshær, dog for det meste med normanniske krigere, og utstyrte hæren med våpen. Det meste av farens skattkammer ble tømt for dette formålet, og skattene ble økt. Rikard lot til og med Vilhelm I av Skottland slippe unna sin underkastelsesed mot en betaling på 10 000 mark. Han solgte også embeter, rettigheter og eiendommer, og mange som allerede hadde embeter måtte betale store summer for å beholde dem.

Etter å ha plassert en del av sine gamle hær for å beskytte områdene i Frankrike la Rikard ut mot Det hellige land i 1190. Som regenter i England utpekte han Hugh, biskop av Durham og William de Mandeville, 3. jarl av Essex. Jarlen døde kort tid etter, og ble erstattet av kansleren William Longchamp. Dette var en avgjørelse Johan uten land var svært misfornøyd med, og han begynte raskt å konspirere mot Rikard.

While at Limassol in Cyprus, Richard married (May 12 hvilket år?) Berengaria of Navarre.

[rediger] Forfatterskap

Richard skal ha skrevet flere dikt. Bare to er bevart frem til i dag.

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu