Sporvognstrafikk i Vest-Europa
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Innhaldsliste |
[endre] Noreg
Sjå artiklane om Sporvogn i Oslo og Gråkallbanen. I tillegg prosjekterast (2006) ein bybane i Bergen.
[endre] Danmark
I Danmark er all sporvognsdrift avslutta. I Odense stogga trafikken 30. juni 1951, i Århus 7. november 1971 og i København 22. april 1972. Vognene frå København blei solgt til Alexandria og går enno.
[endre] Sverige
Göteborg har tolv sporvognsliner og driv både utviding og modernisering av det eksisterande netet.
Norrköping har to liner og prosjekterar (2006) ei utviding.
I Stockholm finnst forstadsbanane 'Nockebybanan och Tvärbanan. I tillegg kjem museumssporvogna Djurgårdslinjen.
Malmö hadde sporvogn lenge, men har no berre ei museumsline om sumaren.
I Malmköping finns ei museumssporvogn på ei nedlagd jerbaneline.
[endre] Finland
Tre byar i Finland har hatt sporvogn, Helsingfors, Viborg og Åbo. I Åbo vart trikken lagt ned i 1970-åra, men i Helsingfors lever han i beste velgåande.
[endre] Belgia, Nederland og Frankrike
I Nederland er det sporvogn i Amsterdam, Rotterdam og den Haag.
I Belgia er eit sporvognsliknande lokaltog, Kusttram, rekna som verdas lengste sporvognsline. Det går langsmed Atlanterhavskysten, nesten frå Nederland til Frankrike. Dei ekte sporvognslinene i Antwerpen, Ghent og Brussel er alle populære.
Frankrike har fleire store byar med sporvogn: forstader til Paris, Lyon, Grenoble, Strasbourg, Nantes (det største nettet i Frankrike) og Bordeaux. Nettet i Bordeaux er spesielt med si nedgreve straumskinne. I Marseille blir det bygd eit heilt nytt system, etter planen er det ferdig hausten 2007.
[endre] Tyskland, Austerrike og Sveits
[endre] Storbritannia og Irland
| Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå engelsk enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
In the United Kingdom, tram systems were widely dismantled in the 1950s, and after the closure of Glasgow's extensive network in 1962 only Blackpool's survived (see Blackpool tramway), although a funicular line continued to operate up the Great Orme in Llandudno.
However in recent years new light rail lines have been opened in Manchester (Metrolink), Sheffield (Supertram), the West Midlands (Midland Metro), Croydon (Tramlink) and Nottingham (NET), with several others under consideration (including the proposed three-line Edinburgh Tram Network) and extensions planned for many existing systems.
The Irish capital Dublin recently opened the first two lines of a new tram system known as Luas, the Irish-language word for "speed".
[endre] Italia og Hellas
In Italy electric trams have run from the last years of 19th century (the first horse-drawn line opened between Milan and Monza in the 1840s). The first electric line was opened in Milan in 1893. Today Milan has 21 tramlines totalling 286.8 km. Rome (7 lines), Turin (10 lines), Naples (2 lines), Messina (1 line), Florence (3 line), Trieste (1 line), and L'Aquila (1 line) also have tramways. Other cities are building new tramlines: Bergamo (1 line of 12.6 km), Cagliari (1 line of 7 km), Modena (2 lines of 16.5 km), Palermo (3 lines of 16.6 km), Sassari (1 line of 7 km) and Verona (1 line of 11.3 km).
[endre] Spania og Portugal
In Spain modern tram networks have been opened in Barcelona (Trambaix and Trambesòs), Valencia, Bilbao and Alicante.
In Portugal, Lisbon tram services have been supplied by the Companhia de Carris de Ferro de Lisboa (Carris), for over a century. In Porto a tram network, of which only a tourist line on the shores of the Douro remain, saw its construction begin in 12 September 1895, therefore being the first in the Iberian Peninsula.
[endre] Sjå òg
For oversikt, sjå artikkelen om sporvogn.
