Ludwig van Beethoven
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludwig van Beethoven (født 16. desember 1770 i Bonn, Kurfyrstendømmet Köln, død 26. mars 1827 i Wien, Østerrike) var en tysk komponist og pianist og er betraktet som en av de største komponister i musikkhistorien og hans musikalske bidrag har inspirert generasjoner av musikere, komponister og musikkelskere.
Blant Beethovens mest kjente verker finner vi hans femte symfoni i c-moll, kalt «Skjebnesymfonien», og den niende symfoni i d-moll, samt hans tredje symfoni «Eroica» (italiensk for «heroisk»). Men hans mest kjente verk (og et av de mest spilte pianostykker noensinne), er nok «Til Elise» (som mest sannsynligvis egentlig het «Til Therese»), samt pianokonsert nr 5 i e-dur, også kalt «Keiserkonserten». Beethoven var en av wienerklassisismens viktigste eksponenter, ved siden av Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Beethoven ble født i Bonn i fyrsterkebispedømmet Köln (Kurköln) i Tyskland, og fikk sin første musikalske undervisning av sin drikkfeldige far. Han la tidlig merke til guttens store musikalske talent, og fikk idéen om å drive ham fram som vidunderbarn etter mønster av Wolfgang Amadeus Mozart for at familien skulle tjene sårt tiltrengte penger. Fire år gammel fikk Beethoven undervisning i fiolin- og klaverspill, men denne opplæringen skal ha vært både uryddig og mangelfull.
Senere fikk han undervisning av en venn og kollega av faren, Pfeiffer. Han var en dyktig musiker, men også drikkfeldig, og undervisningen ble like skral som før. Siden var han elev av bestefarens gamle venn, hofforganist van der Eeden, og så av hans etterfølger Christian Neefe, som ble en faderlig venn for Beethoven. I 1792 bosatte han seg i Wien og ble Joseph Haydns elev.
[rediger] Helseplager og familieproblemer
Han var hele livet plaget av dårlig helse, og hans sviktende hørsel som følge av en sykdom skapte i tillegg store depresjoner. Det at hørselen begynte å svikte allerede da han var rundt 28 år bidro til dette og han hadde gjennom hele livet et vanskelig sinn og en del sære sider og han kom ofte i konflikt med familien. Men han hadde samtidig et knippe trofaste venner som lojalt holdt seg til ham hele livet. Han giftet seg aldri, men det synes imidlertid som om han har hatt en del ulykkelige kjærlighetsforhold, blant annet til grevinne Gihlietta Guicciardi og grevinne Josephine von Brunsvik, kvinner fra høyere sosiale lag som ikke kunne gifte seg med en som ikke var adelig. Denne delen av hans private liv er imidlertid lite dokumentert og fremstår som noe spekulativ i mye av litteraturen omkring ham.
Hørselsproblemene ble stadige verre og i 1818 var han blitt helt døv. Dette gikk hardt inn på ham og han vurderte selvmord. Han fortsatte likevel, imponerende nok, å komponere og hans sinnsstemning og frustrasjon kan ha gjort verkene mer kraftfulle.
[rediger] Karriere
Ludwig van Beethovens tidligere verker tilhører wienerklassisismen og har store likheter med Mozart og Haydns komposisjoner. Hans senere arbeider kan sies å være en overgang mellom wienerklassisismen og romantikken. Slik har han komponert musikk innen flere sjangre og hans musikk er en sterk beskrivelse av maskuline emosjoner.
Beethoven var ikke bare komponist; han var også en fremragende pianovirtuos. Hans komposisjoner vitner om stor fingerferdighet og han skal ha sagt om tredje sats i sin pianosonate nr. 14, den såkalte «måneskinnssonaten», at ingen noensinne vil komme til å kunne spille den skikkelig.
Beethovens musikk til Schillers ode «an die Freude» («til gleden», fra den 9. symfoni) ble i 2004 antatt som EUs nasjonalhymne.
[rediger] En del av hans verker
- Opus 2/1: Sonate nr. 1 i f-moll (1795)
- Opus 2/2: Sonate nr. 2 i A-dur (1795)
- Opus 2/3: Sonate nr. 3 (1795)
- Opus 7: Sonate nr. 4 i Ess-dur (1797)
- Opus 10/1: Sonate nr. 5 i c-moll (1798)
- Opus 10/2: Sonate nr. 6 i F-dur (1798)
- Opus 10, no. 3: Sonate nr. 7 i D-dur (1798)
- Opus 13: Sonate nr. 8 i c-moll, «Pathetique» (1798)
- Opus 14/1: Sonate nr. 9 i E-dur (1798)
- Opus 14/2: Sonate nr. 10 i G-dur (1798)
- Opus 15: Pianokonsert nr. 1 i C-dur (1795–1801)
- Opus 19: Pianokonsert nr. 2 i B-dur (1788–1801)
- Opus 21: Symfoni nr. 1 i C-dur (1800)
- Opus 22: Sonate nr. 11 i B-dur (1800)
- Opus 26: Sonate nr. 12 i Ass-dur (1801)
- Opus 27/1: Sonate nr. 13 in Ess-dur (1801)
- Opus 27/2: Sonate nr. 14 i ciss-moll, «Måneskinnsonaten» (1801)
- Opus 28: Sonate nr. 15 i D-dur, «Pastoralesonaten» (1801)
- Opus 31/1: Sonate nr. 16 i G-dur (1802)
- Opus 31/2: Sonate nr. 17 i d-moll, «Stormen» (1802)
- Opus 31/3: Sonate nr. 18 i Ess-dur (1802)
- Opus 36: Symfoni nr. 2 i D-dur (1802)
- Opus 19: Pianokonsert nr. 3 i c-moll (1800–03)
- Opus 49/1: Sonate nr. 19 i g-moll (1796)
- Opus 49/2: Sonate nr. 20 i G-dur (1796)
- Opus 53: Sonate nr. 21 i C-dur «Waldstein» (1803)
- Opus 54: Sonate nr. 22 i F-dur (1804)
- Opus 55: Symfoni nr. 3 i Ess-dur «Eroica» (1803/04)
- Opus 56: Trippelkonzert for piano, fiolin og cello i C-dur (1804–1805)
- Opus 57: Sonate nr. 23 i f-moll «Appassionata» (1804)
- Opus 58: Pianokonsert nr. 4 i G-dur (1804–07)
- Opus 60: Symfoni nr. 4 i B-dur (1806)
- Opus 61: Fiolinkonsert i D-dur (1806)
- Opus 67: Symfoni nr. 5 i c-moll «Skjebne» (1808)
- Opus 68: Symfoni nr. 6 i F-dur «Pastorale» (1808)
- Opus 73: Pianokonsert nr. 5 i Ess-dur «Keiserkonserten» (1809)
- Opus 78: Sonate nr. 24 i Fiss-dur (1809)
- Opus 79: Sonate nr. 25 i G-dur (1809)
- Opus 80: Korfantasi i c-moll for piano, kor og orkester (1808–1809)
- Opus 81a: Sonate nr. 26 i Ess-dur «Les adieux/Lebewohl» (1810)
- Opus 90: Sonate nr. 27 i e-moll (1814)
- Opus 91: Wellingtons seier (1813)
- Opus 92: Symfoni nr. 7 i A-dur (1811/12)
- Opus 93: Symfoni nr. 8 i F-dur (1812)
- Opus 98: Sangsyklusen An die ferne geliebte 1816
- Opus 101: Sonate nr. 28 i A-dur (1816)
- Opus 106: Sonate nr. 29 i B-dur «Hammerklavier» (1819)
- Opus 109: Sonate nr. 30 i E-dur (1820)
- Opus 110: Sonate nr. 31 i Ass-dur (1821)
- Opus 111: Sonate nr. 32 i c-moll (1822)
- Opus 125: Symfoni nr. 9 i d-moll med kor «Ode an die Freude» (1823)
[rediger] Eksterne lenker
- Wienerklassisismen: Haydn, Mozart og Beethoven – Ludwig van Beethoven
- (fr) Bilder av Beethoven i Wien og Baden.
