Peter I av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Peter den store (født 30. mai 1672, døde 8. februar 1725), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613. Han ble kronet til tsar av Russland den 27. april 1682, kun 10 år gammel. På grunn av politiske omstendigheter kom han til å regjere sammen med sin halvbror Ivan og under ledelse av sin halvsøster Sofia.

I 1689 ble Sofia tvunget fra makten, og da Ivan døde i 1696 ble Peter enehersker. Han var meget oppsatt på å gjøre Russland til en europeisk stormakt og inviterte de beste ingeniører, skipsbyggere, arkitekter og håndverkere til å komme til Russland. Likeledes sendte han hundrevis av unge russere til Europa for å lære. Selv avla han flere besøk i Europa og besøkte for eksempel København i 1716. Han arbeidet i flere år i Nederland for å lære skipsbygningshåndverket.

Først selvstendig skritt av den unge tsaren var et forsøk å innta festning Azov i 1695. Denne festningen hadde en viktig betydning ikke bare som utgang til hav, men først og fremst for å sikre Sør-Russland mot streiftog av Krim tatarer. Den første Azovkampanjen mislyktes. Den Russiske hæren klarte ikke å innta festningen. Russere hadde ingen flåte, mens tyrkisk garnison fikk forsyning havveien, og Peters tropper kunne ikke forhindre det. Vinter og vår 1696 i Voronezh arrangerte Peter elveflåtesbygging. Etter at flotiljen ble ferdig bygget, Peter endret hærenskommando og gjentok stormen, og 19 juli 1696 Azovs garnison gav opp. Om noen dager ble Taganrog grunnlagt på kysten av Azovhavet. Den første borgermester i Taganrog var nordmann Cornelius Cruys (Nils Olsen), skreddersønn fra Skagen i Stavanger. Han fikk en eventyrlig start i Marinen og i det Russiske maktapparatet, da i 1681 russisk tsar Peter den Store under sitt besøk til Amsterdam hyrte skipperen Cruys som viseadmiral i den Russiske flåten. Cornelius Cruys ble med Peter den Store til Russland, hvor han hadde en avgjørende rolle som bygger av den Russiske flåten. Resten av sitt liv han var i Russisk tjeneste og ble den første Russiske admiralen.

Peters første krig var mot Tyrkia for å oppnå adgang til Svartehavet, og for første gang vant en russisk flåte et slag. Peters største ambisjon var å skaffe Russland adgang til Østersjøen, og i 1700 startet han den store nordiske krig mot Sverige. Krigen varte i 21 år.

I 1703 grunnla Peter St. Petersburg ved Neva-elvens munning på et område, som hittil hadde vært finsk (svensk). St. Petersburg utviklet seg hurtig til en driftig havneby, og i 1712 flyttet Peter hovedstaden hit fra Moskva. I 1725 hadde St. Petersburg 75 000 innbyggere. Da krigen mot Sverige ble avsluttet med seiren ved Poltava, lot Peter seg utnevne til russisk keiser den 22. oktober 1721. Under hans regjering var det flere opprør, som imidlertid ble slått ned med stor brutalitet. Da han fikk mistanke om at hans egen sønn, Aleksej deltok i et komplott mot tronen, lot han ham fengsle og torturere til døde. Peter den store døde 8. februar 1725 og ble begravet i Peter og Paul-domkirken i St. Petersburg. Han hadde forsømt å utnevne en etterfølger og ble derfor etterfulgt av sin hustru Katarina I.

Det norske biland i Antarktis, Peter 1.s øy er oppkalt etter ham

[rediger] Eksterne lenker

Forgjenger:  Fjodor III	Tsar av Russland med Ivan V (1682–1696) (1682–1721)	Etterfølger:  -
Forgjenger:  -	Keiser av Russland (1721–1725)	Etterfølger:  Katarina I