Drammenbanen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drammensbanen | |
Drammen stasjon | |
Info | |
Type | Jernbane |
Start stasjon | Oslo S |
Endestasjon | Drammen |
Drift | |
Åpnet | 7. oktober 1872 |
Eier | Jernbaneverket |
Operatører(er) | NSB og CargoNet |
Loktyper | NSB type 69, NSB type 70, GMB type 71, NSB type 72, NSB type 73 |
Teknisk | |
Lengde | 42 km |
Lengde dobbeltspor | 42 km |
Broer | 58 |
Planoverganger | 2 |
Drammenbanen (opprinnelig Christiania - Drammensbanen) er en jernbanestrekning fra Oslo til Drammen. Banen ble vedtatt bygd av Stortinget 16. juni 1869 og knyttet Drammen til hovedstaden da den ble åpnet 7. oktober 1872.
Banen var i starten smalsporet som de fleste banene i Norge med en sporvidde på 1067 mm. Fornyelsen og oppgraderingen av Drammensbanen til normalspor under og etter første verdenskrig er noe av det mest omfattende som er utført ved jernbanen i Norge. Ikke bare ble det omlegging til normalspor, men banen ble dobbelsporet på strekningen mellom Sandvika og hovedstaden.
Drammensbanen ble åpnet som normalsporet bane 11. februar 1920. Elektrifiseringen av banen ble vedtatt av Stortinget i 1912, men ble fullført og offisielt åpnet først 26. november 1922.
Før banen ble åpnet bestod reiserutene mellom Drammen og hovedstaden av dilligencen "Aliancen" som tok minimum 5 timer på svært dårlige veier eller med skip rundt hele Hurumlandet.
Drammenserne trodde lenge at banen ville gjøre at Drammen ble en forstad til Christiania. Drammen ble et viktig jernbaneknutepunkt og jernbaneverkstedet fikk en rekke oppgaver.
I 1973 ble Lieråsen tunnelen åpnet og linjen ble lagt om til å benytte denne mellom Asker og Brakerøya. Den gamle linja ble beholdt fra Asker til Spikkestad. Her går nå NSB's linje 550 Spikkestad - Oslo S - Moss (Spikkestadlinjen).
[rediger] Linjekart
Fra Skøyen til Drammen refererer kilometreringen til Oslo V.
0,00 km | Oslo S (1854) | ||
Oslotunnelen | |||
1,40 km | Nasjonaltheatret | ||
Skøyen-Filipstadlinjen | |||
3,00 km | industrispor til Skøyen | ||
3,38 km | Skøyen (1872) | ||
4,31 km | Bestun (1884) | ||
6,02 km | Lysaker (1872) | ||
7,30 km | Myra (1931) | ||
7,96 km | Stabekk (1884) | ||
8,74 km | Strand (1931) | ||
9,74 km | Høvik (1874) | ||
10,40 km | Ramstad (1931) | ||
11,27 km | Blommenholm (1910) | ||
13,19 km | Sandvika (1872) | ||
Askerbanen (2005) | |||
14,42 km | Jong (1959) | ||
14,84 km | Slependen (1873) | ||
(ca. 500 m) | |||
16,72 km | Billingstad (1919) | ||
(ca. 350 m) | |||
19,25 km | Hvalstad (1872) | ||
20,32 km | Vakås (1957) | ||
21,37 km | Høn (1930) | ||
(ca. 450 m) | |||
Askerbanen (2005) | |||
23,16 km | Asker (1872) | ||
Spikkestadlinjen | |||
Lieråsen tunnel (10723 m) | |||
Eriksrud (2003) | |||
Lier (1930) | |||
gamle Drammenbanen | |||
Brakerøya (1873) | |||
Drammenselva nord | |||
sidespor til Strømsø | |||
Drammenselva sør | |||
sidespor til Drammen havn | |||
Drammen (1866) | |||
Vestfoldbanen | |||
Randsfjordbanen |
Aktive baner
Arendalsbanen · Askerbanen · Bergensbanen · Bratsbergbanen · Dovrebanen · Drammenbanen · Gardermobanen · Gjøvikbanen · Hovedbanen · Indre Østfoldbanen · Jevnakerbanen · Jærbanen · Kongsvingerbanen · Meråkerbanen · Nordlandsbanen · Ofotbanen · Randsfjordbanen · Raumabanen · Rørosbanen · Solørbanen · Sørlandsbanen · Vestfoldbanen · Østfoldbanen
Sidelinjer
Alnabanen · Brevikbanen · Dalane-Suldallinjen · Flåmsbana · Hortenlinjen · Loenga-Alnabrulinjen · Skøyen-Filipstadlinjen · Spikkestadlinjen · Stavnebanen
Museumsbaner
Krøderbanen · Nesttun-Osbanen · Rjukanbanen · Setesdalsbanen · Thamshavnbanen · Urskog-Hølandsbanen · Valdresbanen · Gamle Vossebanen
Nedlagte baner
Askim-Solbergfosslinjen · Flekkefjordbanen · Grimstadbanen · Hardangerbanen · Havnebanen · Holmestrand-Vittingfossbanen · Kirkenes-Bjørnevatnbanen · Ladelinjen · Lierbanen · Lillesand-Flaksvandbanen · Namsosbanen · Numedalsbanen · Røykenvikbanen · Setesdalsbanen · Skreiabanen · Sperillbanen · Sulitjelmabanen · Tinnosbanen · Treungenbanen · Tønsberg-Eidsfossbanen · Vestmarkabanen · Ålgårdbanen