Røykenvikbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Røykenvikbanen var en 7 kilometer lang sidelinje fra Jaren til Røykenvik på Gjøvikbanen, i drift fra 1900 til 1957.

Trafikken på strekningen til Røykenvik kom i gang før resten av Gjøvikbanen ble åpnet, slik at strandbygda ved Randsfjorden i to år var Gjøvikbanens nordligste stasjon.

Røykenvikbanen hadde kun én mellomstasjon, Brandbu, hvor det var person- og godsekspedisjon. Stasjonsbygningen ble revet til fordel for riksveiutbygging tidlig på 1980-tallet, men godshuset er fremdeles i bruk. Riksveien går tvers over stasjonsområdet.

Røykenvikbanen ble primært anlagt for transport av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk. Rundt 1930 ble motorvogner satt inn i trafikk på banen, og NSB opprettet i den forbindelse en holdeplass ved Augedal, mellom Jaren og Brandbu.

Persontrafikken på banen opphørte i 1949, mens godstrafikken holdt stand til november 1957. Ca 800 meter av strekningen ble etter nedleggelsen beholdt som sidespor ved Jaren stasjon. Skinnene ble senere fjernet og idag er traséen en del av riksvei 34.

[rediger] Linjekart

	78,61 km	Røykenvik (1900)
	75,98 km	Brandbu (1900)
		Augedal
		Gjøvikbanen fra Eina
	71,92 km	Jaren (1900)
		til Roa