Håkon V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Håkon V Konge av Norge |
|
![]() |
|
Navn: | Håkon Magnusson |
Regjerte: | 1. november 1299 - 8. mai 1319 |
Født: | 1270 |
Død: | 8. mai 1319, Tunsberghus |
Foreldre: | Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter |
Ektefelle(r): | Eufemia av Rügen |
Barn: | -
|
Håkon V Magnusson (født 1270, død 1319) var Norges konge. Han var sønn av Magnus VI Haakonsson Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Formelt hertug 1273, reelt fra 1284. Han regjerte som Norges konge mellom 1. november 1299 og til sin død 8. mai 1319 på Tunsberghus.
Han er kjent for byggingen av Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning.
Sammen med dronning Eufemia av Rügen fikk han datteren Ingebjørg Håkonsdatter, født 1301. Hans eldste datter, Agnes Håkonsdatter, (1290-1319) var hans uekte barn som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275-1320), og deres to sønner Jon og Sigurd ble senere sentral i norsk politikk.
Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden og Erik og Ingebjørgs sønn Magnus ble 1319 konge både i Norge og Sverige.
Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble overført til Akershus i 1982.
Da Håkon V Magnusson ble konge, ble det politiske tyngdepunktet flyttet fra Bergen hvor broren Eirik Magnusson i hovedsak hadde residert som konge, og til Oslo som etter dette har vært Norges hovedstad.
Håkon V Magnusson så sin kongsgjerning i et kristent perspektiv. Han gikk til daglig enkelt kledd, ga strenge påbud til sine sysselmenn om rettferdig behandling av sine undersåtter og straffet strengt overgrep som ble begått. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for pilegrimer på vei til Nidaros, stimulerte misjonsarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirkene og bygde Mariakirken i Oslo. Samtidig var han europeisk orientert, og særlig gjennom dronning Eufemia hadde hoffet nær kontakt med europeisk kultur- og åndsliv.
Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og det skal ha skjedd flere mirakler ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-alter, og det fortelles at kongen helt frem til det 16. århundre ble holdt for å være hellig. Det var krefter i gang for en helligkåring, noe som resulterte i at pave Leo X formelt anerkjente hans kult i 1520 og godkjente at helgenmesse ble feiret ved et alter i Mariakirken. Men dette ble stoppet av reformasjonen i 1537.
At Håkon V Magnusson ble æret som helgen, ikke bare i Oslo og på Østlandet, men også utenlands, viser denne folkevisen:
- Der kom Bud for Oslo ind
- og ingen Mand dem kjende:
- død var hellig Haakon Konning
- Sankt Olaf Kongens Frende.
- Død var hellig Haakon Konning
- og Gud kaldte ham af dage:
- han blev ført i Oslo ind,
- i Mariekirke lagdes han i Graven.
- (Dansk håndskrift fra ca 1560)
Forgjenger: Eirik II |
Konge av Norge |
Etterfølger: Magnus VII |
[rediger] Stamtavle
Håkon V |
Farfar: Håkon IV Håkonsson |
Farfars far: Håkon III Sverresson |
|
Farfars mor: Inga fra Varteig |
|||
Farmor: Margrete Skulesdatter |
Farmors far: Skule Bårdsson |
||
Farmors mor: Ragnhild? |
|||
Mor: Ingeborg Eriksdatter |
Morfar: Erik IV Plogpenning av Danmark |
Morfars far: Valdemar II Seier |
|
Morfars mor: Berengaria av Portugal |
|||
Mormor: Jutta av Sachsen |
Mormors far: Albrecht I av Sachsen |
||
Mormors mor: Agnes von Babenberg |