Halle (Saale)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Halle (Saale)
Delstat:	Sachsen-Anhalt
Koordinater:	51° 28′ N, 11° 58′ Ø
Høyde:	87 m.o.h.
Areal:	135,01 km²
Befolkning:	234.107 (30.09.2006)
Befolkningstetthet:	1.734 innbyggere/km²
Registreringsskilt:	HAL
Postnummer:	06108–06132
Webside:	www.halle.de
Overborgermester:	Ingrid Häußler (SPD) (til 30.04.2007) Dagmar Szabados (SPD) (fra 01.05.2007)

Halle (Saale) har 234.000 innbyggere er den største byen i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Halle er en kretsfri by og samtidig administrasjonssenter til Saalkretsen.

Halle er sete til Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og andre høyskoler. Dessuten er Halle en viktig jernbaneknutepunkt.

I DDR-tiden var Halle preget av omkringliggende kemiindustri. Etter den tyske gjenforneningen har teknologibransjen (Technologiepark weinberg campus) og næringsmidlerindustri (I Halle finnes det Halloren sjokoladefabrikk – Tysklands eldste sjokoladefabrikk – og brødfabrikken Kathi.) blitt tyngdepunkten. Datamaskinprodusenten Dell skal ha sitt nytt service- og distribusjonssenter med 1500 arbeidsplasser i Halle.

Innhold 1 Geografi 2 Historie 2.1 Befolkningsutvikling 2.2 Religion 3 Politikk 3.1 Overborgermester 3.2 Bystyret 3.3 Våpen 3.4 Vennskapsbyer 4 Infrastruktur 4.1 trafikk 4.1.1 Veier 4.1.2 Jernbane 4.1.3 Flyplass 4.1.4 Kollektivtrafikk 4.2 Mediene 4.3 Utdanning og forskning 4.3.1 Høyskoler 4.3.2 Andre kunnskapsinstitusjoner 4.3.3 Teknologipark weinberg campus 5 Kultur og severdigheter 5.1 Teater 5.2 Museer 5.3 Andre severdigheter 6 Kjente personer 7 Kilder 8 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Halle ligger på nordvestkanten av Leipziger lavlandsbukt. Byens største delen ligger øst for elven Saale som deles i flere armer og danner en bred slette, og nedover Weiße Elsters munningen.

Saalen strømmer 25 km lang gjennom Halle og Weiße Elster 6,3 km. Store innsjøer er Hufeisensee (73 ha), Osendorfer See (21 ha) og Heidesee (12,5 ha). Høyeste hevingen er Großer Galgenberg (136 m.o.h.), laveste punkten er 71 m.o.h. på Forstwerder-bredden, en Saaleøy ved Halle-Trotha. Ved Händelminnesmerke på torget er det 87 m.o.h.

[rediger] Historie

Halles saltkilder ble allerede brukt i førtiden. Hermundurerne, Anglerne, Varnerne (Thüringerne) og Venderne som kalte byen Dobrebora, bodde her. 735 erobret Karl Martell området og lot bygge Stiftskirkene i Merseburg og Magdeburg. I 968 ble arkebispedømme Magdeburg grunnlagt som Halle hørte til til 1680. Rundt 1120 ble byen betydelig utvidet. I 1281 er Halle medlem av hansaen, i 1310 har byen sin egen administrasjon. I 1418 begynner byggingen av Rødt tårnet, klokketårn "til Guds og byen Halles ære og hele området til pynt". Tårnet blir senere byens kjennemerke. I 1478 opphører byens selvstendighet. Til 1680 er Halle hoved- og residenssted til arkebispedømme Magdeburg. Mellom 1530 og 1554 reves ned de romanske basilikaene St. Gertraud og St. Marien, og mellom de forbliende tårnene bygges Vår-Frue-kirken som gjenspeiler overgangen fra gotikk til renessanse.

I 1541 innføres reformasjonen. 1625 besetter Wallensteins trupper byen. I 1680 faller Halle med hele arkestift Magdeburg til kurfyrstedømme Brandenburg og blir 1701 del av Preussen. Til 1714 er Halle hovedstaden i det prøyssiske hertugdømmet Magdeburg. 1694 blir Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (alma mater halensis) grunnlagt. 1806 erobrer Napoléon Bonaparte Halle og gi ordre til å oppløse universitetet. Etter freden i Tilsit i 1807 blir Halle del av det nye kongeriket Westfalen, men i 1815 faller byen tilbake til Preussen som innlemmer den i den nye provinsen Sachsen.

I 1842 blir byens fengsel Roter Ochse (røde oksen) åpnet som har blitt brukt med vekslende funksjoner til i dag. En del er i bruk som museum.

I 1882 kjører første hestetrikk i Halle. I 1890 har Halle mer en 100.000 innbyggere og blir storby. Også i 1890 døpes Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAP) på partikongress i Halle etter at sosialisterlovene er opphevd, om i Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD), navnet som har bestått til i dag. I april 1891 kjører første elektrisk sporvogn.

Som i bare få andre tyske byer blir ødeleggelse i Halle i Andre verdenskrigen lite. Bare to ganger blir byen angrepet. På 17. april 1945 besetter amerikanske trupper Halle. Byen blir uten større skader fordi Felix Graf von Luckner sammen med overborgermesteren overgir den til amerikanerne. I juli trekker amerikanerne av, og Sovjetunionen blir okkupasjonsmakt. Halle blir hovedstaden i provins Sachsen, som kort tid senere blir del av delstaten Sachsen-Anhalt. 1952 løser DDRen delstatene opp, og Halle blir hovedstaden i distriktet med samme navn. Etter den tyske gjenforeningen blir delstatene gjenopprettet, og Halle hører til Sachsen-Anhalt.

2006 feires 1200-års-jubileum i Halle.

[rediger] Befolkningsutvikling

I 1871 hadde Halle mer enn 50.000 innbyggere. Tallet ble fordoblet i 1890. Høydepunkt war i 1990 med 316.776. På grunn av avvandring, suburbanisering og tilbakegang i fødselstallet tapte Halle 80.000 innbyggere mellom 1990 og 2005. Prognosen viser til 195.000 i 2020.

[rediger] Religion

Fra begynnelsen hørte Halle til arkebispedømme Magdeburg. Fra 1194 har det vært en arkeprestesete i Halle. Fra 1518 til 1541 ble reformasjonen innført, og Halle har siden blitt protestantisk. Den luterske konfesjonen ble dominerende, men på 1600-tallet ble også en refomert menighet grunnlagt.

I 1698 grunnlå August Hermann Francke Franckesche Stiftungen, en sosial institusjon som værer til i dag. 12 år senere var han og juristen Carl Hildebrand Freiherr von Canstein (1667–1719) grunnleggere av Cansteinsche Bibelanstalt som utgir bibelen til i dag.

I 1817 ble i Preussen luterske og reformerte menigheter sammenført til Den unerte kirken. Som reaksjon ble Den selvstendige evangelisk-lutersk kirke grunnlagt. I dag hører evangeliske menigheter (unntat frikirker) til kirkeprovins Sachsen.

I 1800-årene ble tallet katolikker som hørte til bispedømme Paderborn fra 1821, stigende. Etter Andre verdenskrigen ble det vanskelig for arkebiskopen i Paderborn å forvalte områdene i Øst-Tyskland. Derfor ble generalvikar, senere hjelpebiskop, innsatt i Magdeburg. 1972 ble området hevet til Biskopelig Amt og 1994 til selvstendig bispedømme.

Halle har også to jødiske menigheter med sammem 1000 medlemmer. Men i alt er det bare 15 % av befolkningen som tilhører et trossamfunn. De fleste er uten konfesjon.

[rediger] Politikk

[rediger] Overborgermester

Den 26. november 2006 ble Dagmar Szabados (SPD) valgt til ny overborgermester med 54,47 %. Hennes embedsperiode begynner den 1. mai 2007.

[rediger] Bystyret

etter kommunalvalget 13. Juni 2004

PDS	CDU	SPD	Die Grünen	Wir für Halle	FDP	MitBürger	Die Grauen	Neues Forum	WG-VS '90	NPD	UBL	totalt
14	14	10	3	3	3	3	2	1	1	1	1	56

[rediger] Våpen

Halles Våpen viser en oppover åpen rød månesigd mellom to røde stjerner eller en sydepanne med to saltkrystaller på sølv. Våpenet ble innført omtremt 1450, men det er ingen historisk forklaring.

[rediger] Vennskapsbyer

• Uleåborg, siden 1968
• Coimbra, siden 1974
• Linz, siden 1975
• Grenoble, siden 1976
• Karlsruhe, siden 1987
• Hildesheim, siden 1992
• Ufa, siden 1997 (fornyet)

[rediger] Infrastruktur

[rediger] trafikk

[rediger] Veier

Halle ligger sør for A 14 Magdeburg–Leipzig–Dresden og vest for A 9 München–Berlin. Dessuten er byen tilknyttet til den delvis ferdige A 38 Leipzig–Göttingen. Andre hovedveier er A 143, B 6, B 80, B 91 og B 100. To store prosjekter ble avsluttet i 2006: den nye bruen Berliner Brücke og Riebeckplatz, en av de største rundkjøringer.

[rediger] Jernbane

Sentralstasjonen er tilknyttet til ICE–nettet med enkelte tog.

IC–togene kjører hver annen time

• Stralsund–Berlin–Halle–Erfurt
• Leipzig–Halle–Magdeburg–Hannover–Dortmund–Köln
• Leipzig–Halle–Magdeburg–Hannover–Bremen–Oldenburg

Regionaltogene kjører mot Dessau, Eisenach, Halberstadt, Hannover, Kassel, Leipzig, Magdeburg, Nordhausen, Sangerhausen, Vienenburg og Wittenberg.

[rediger] Flyplass

Den internasjonale flyplassen Leipzig/Halle ligger 15 km øst for Halle og er tilknyttet til jernbanen.

[rediger] Kollektivtrafikk

Siden 2004 har Halle og Leipzig et felles S-tog-nett. Innenfor byen er flere buss- og trikklinjer.

[rediger] Mediene

Halle er sentrum til MDR. Dessuten er det flere kommersielle og lokale radio- og TV-stasjoner. Dagsavisen er Mitteldeutsche Zeitung. Bild-Zeitungen har også lokalutgaven i Halle.

[rediger] Utdanning og forskning

[rediger] Høyskoler

I 1694 ble Martin-Luther-universitet grunnlagt, og 1698 Franckesche Stiftungen. Universitetets rektorer Christian Thomasius og Christian Wolff var to av hovedaktører i opplysningtiden. Dessverre opptrådte snart spenninger mellom opplysningerne og konservative pietister. Med bl. a. Alexander Gottlieb Baumgarten, Johann Christian Reil og Friedrich Schleiermacher fikk universitet høy anseelse særlig i 1700-tallet. 1754 var Dorothea Erxleben Tysklands første kvinne som promoverte ved universitetet Halle.

Etter kort opphevingstid under Napoleon ble universitet sammenført med universitetet Wittenberg. 1993 fikk det navn Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og ble pedagogisk høyskolen Halle-Köthen og deler av teknisk høyskolen Merseburg integrert. 2006 hadde universitetet 18.690 studenter.

Den andre viktige hoyskolen er Høyskolen for kunst og design på Burg Giebichenstein som ble dannet i 1958 men har sin opprinnelse i en tegn- og håndverksskole fra 1879.

Dessuten finnes i Saalebyen Den evangeliske høyskolen for kirkemusikk som ble grunnlagt 1926 i Aschersleben, men flyttet 1939 til Halle.

[rediger] Andre kunnskapsinstitusjoner

Leopoldina

Den tyske naturforskeres akademien Leopoldina (dannet 1652 i Schweinfurt) tiltrekker fremdeles viktige forskere. Akademien har bestått udelt også under den tyske delingen og har flere nobelprisvinnere som medlemmer.

Institutter

Etter gjenforeningen har flere Max-Planck- og Leibniz-institutter kommet til Halle. Det finnes også Den internasjonale institutt for tibetansk og buddhistisk studier

[rediger] Teknologipark weinberg campus

På teknologiparken weinberg campus finnes det åtte fagområder til Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og seks utenuniversitære forskningsinstitutter. Teknologi- og gründersenteret (TGZ) tilbyr laboratorier og forskningsmuligheter av hæy kvalitet. Det finnes i alt rundt 60 forretninger Unternehmen på campussen.

[rediger] Kultur og severdigheter

Halles historisk gamleby tilbyr flere kulturelle attraksjoner.

[rediger] Teater

• Operahuset, musikteater og ballett
• Statsorkester
• Ny teater, språkteater med flere scener

[rediger] Museer

• Händelhaus, komponistens fødselshus, byens musikmuseum
• Moritzburg, landskunstmuseum

• Halloren- og Salinemuseum (saltmuseum)
• Beatlesmuseum
• Geiseltalmuseum
• Historisk trikkmuseum
• Landsmuseum for førtidshistorie
• Bymuseum, Christian-Wolff-Haus

[rediger] Andre severdigheter

• Borg Giebichenstein ved Saalebredden
• Leipziger tårn fra 15. århundret
• Rødt tårn med verdens neststørste klokkespill (76 klokker) som sammen med Vår-Frue-kirken danner fem tårnene, Halles kjennemerke
• Katedralen, byens eldste kirkebygning

• Marienbibliothek, Tysklands eldste evangelisk kirkebibliotek
• Gammelt torg med eselsbrønn (1906) og Moritzkirken
• Ny residens
• Stadtgottesacker (opprettet 1557–1594), en av få tilværende Camposanto-kirkegårder nor for Alpene
• Konserthallen Ulrichskirken
• Bedesøyle, gotisk, Halles eneste middelaldersk fristående skulptur
• Byhus
• Franckesche Stiftungen med Europas største bindingsverkhus
• Botaniske hagen til Martin-Luther-Universität mit historisk stjerneobservatorium
• Geologiske hagen til Martin-Luther-Universität
• Planetarium med Himmelsprosjektor på Peißnitz
• Stenskulpturer i Heinrich-Heine-Park

[rediger] Kjente personer

• Georg Cantor (1845–1918), matematiker, professor i Halle
• Hans-Dietrich Genscher (født 1927 i Reideburg (nå Halle)), (vest)tysk utenriksminister 1974–1992, æresborger 1991
• Georg Friedrich Händel (1685–1759), komponist, født i Halle
• Reinhard Heydrich (1904–1942), SS-offiser, født i Halle
• Margot Honecker (født 1927 i Halle), DDR-utdannelsesminister 1963–1989, kone til Erich Honecker
• Johann Friedrich Reichardt (1752–1814), komponist og forfatter, bodde i Giebichenstein ved Halle
• Fabian von Schlabrendorff (1907–1980), født i Halle, tysk offiser og jurist, motstandskjemper
• Johann Friedrich Struensee (1737–1772), født i Halle, dansk lege og politiker

[rediger] Kilder

[rediger] Eksterne lenker

• byjubileum 2006
• bykart