Kurdistan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kurdistan er tradisjonelt en betegnelse på landområder der kurdere holder til. I Iran og Irak brukes Kurdistan om kurdiske landsdeler.
Kurdistan har aldri vært samlet som én selvstendig stat. Derimot finnes det en provins med navnet Kurdistan i Iran. I Nord- Irak er tre provinser slått sammen til den autonome regionen Kurdistan i samsvar med grunnloven av 2005.
Området ligger i Midtøsten og er diffust avgrenset. Kurdistan omfatter det sørlige og østlige Tyrkia, fra foten av Taurusfjellene i vest til Ararat-fjellet i nordøst, små områder i Nord-Syria, deler av Nord-Irak, den vestligste delen av Iran, provinsen Nakhitsjevan i Aserbajdsjan og små områder i Armenia.
[rediger] Historie
Kurderne har til alle tider vært dominert av de store maktene som har kjempet om området. Etter 1514 var Kurdistan delt mellom Iran og Det osmanske riket. Både perserne og osmanerne lot i stor grad kurderne styre seg selv. Etter første verdenskrig ble kurderne lovet en egen stat, men da Mustafa Kemal la Øst-Anatolia inn i sin tyrkiske republikk, bestemte Folkeforbundet at resten av de kurdiske områdene skulle deles mellom de nye statene Syria og Irak.
I hele det 20. århundre kjempet ulike kurdiske militser - peshmergaer - mot sine arabiske, tyrkiske og persiske herskere. I Tyrkia var det lenge straffbart å snakke kurdisk offentlig, og i Syria er hundretusener av kurdere fratatt sitt statsborgerskap.
I Iran ble det i 1946, under sovjetisk beskyttelse, opprettet en kurdisk stat rundt byen Mahabad. Da sovjetstyrkene ble trukket ut som ledd i Jaltaavtalen, ble den kurdiske republikken raskt gjenerobret av Iran. Kurderne i Iran (Øst-Kurdistan) har siden ført en kontinuerlig kamp mot myndighetene i Teheran. Under revolusjonen mot sjahen i 1978 ble store deler av Øst-Kurdistan frigjort, men de har siden opplevd enda sterkere undertrykkelse under det nye islamistiske styret som ble innført under ledelse av Ayatollah Khomeini.
I Irak forhandlet kurdiske representanter fram selvstyreavtaler med skiftende regjeringer, men avtalene ble ikke gjennomført. På 1980-tallet gjennomførte Saddam Husseins regime en systematisk ødeleggelse av kurdiske områder, som kulminerte i det beryktede gassangrepet på byen Halabja i mars 1988, der mer enn 5 000 mennesker omkom.
Etter 1991 har deler av de kurdiske områdene i Irak hatt reelt selvstyre under amerikansk og britisk beskyttelse. Kurdistan i Irak er idag et forholdsvis fredelig område styrt av de to partiene KDP og PUK, men det vil ta lang tid å gjenoppbygge infrastrukturen etter de irakiske ødeleggelsene. Nabolandene frykter dessuten at deres kurdiske befolkning skal kreve økte rettigheter, eller til og med uavhengighet, under inspirasjon av det frie Kurdistan i Irak.
