Metodisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metodismen er en retning innen kristendommen med ca. 70 mill. tilhengere (1999). Metodistene omfatter i dag flere kirker, hvorav mange samarbeider i World Methodist Council.
Den største kirken er United Methodist Church med ca. 14 mill. medlemmer over hele verden. Metodistkirkene i Skandinavia hører til denne kirken.
Artikkelen er en del av serien om Metodisme |
|
John Wesley | |
Bakgrunn |
|
Viktige Personer |
|
Største grupper |
|
Relaterte bevegelser |
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Metodismen har sin opprinnelse i forkynnelsen til brødrene John Wesley og Charles Wesley på 1700-tallet. Brødrene Wesley var ordinert som prester i Den anglikanske kirke og hadde arbeidet som misjonærer i Nord-Amerika. John Wesley hadde blitt skuffet over det han hadde gjort der og følte at det hadde vært til liten nytte. Under en gudstjeneste i London opplevde han en form for personlig vekkelse og dette ble et stort gjennombrudd. Han ble nå opptatt av å forkynne budskapet for alle.
Metodismens grunnlegger John Wesley (1703 - 1791) opplevde pinsens kraft, selv om han levde lenge før pinsebevegelsens «fødsel» i 1906. Det fortelles om høylydt latter og om mennesker som falt i gulvet under den Hellige Ånds kraft. Også tungetale forekom. Wesley var overbevist om at dette var fra Gud, selv om flere metodister var skeptiske.
Brødrene Wesley og de som de forkynte for, dannet etter hvert flere grupper og bygde egne kapeller. Deres forkynnelse var tildels preget av kritikk mot kirken. De anklaget kirken for ikke å gjøre nok for mennesker som hadde en vanskelig livssituasjon. De ble heller ikke godt mottatt av kirken, og de ble utestengt fra å holde gudstjenester. Senere gikk noen av medlemmene hen og organiserte egne kirker. Brødrene Wesley ble allikevel aldri utmeldt av den anglikanske kirke.
Metodistene spredde seg og organiserte grupper flere steder i verden. Bevegelsen opplevde også splittelser. En ting som ble et stridsspørsmål i tiden som fulgte, var diskusjonen omkring slaveri.
Noen av metodistenes tanker har hatt en viss innflytelse på senere predikanter og bevegelser. Man kan finne direkte eller indirekte påvirkning innen Hellighetsbevegelsen, Frelsesarmeen, Pinsebevegelsen og Smiths venner.
Engelske Fred Pratt Green er blant metodistkirkens store salmediktere. Han er blant annet representert i Norsk Salmebok nr. 98
[rediger] Lære
Teologien ligner i utganspunktet den som følges av Den anglikanske kirke. Imidlertid følges visse av tankene til de reformerte, og også puritanismen har satt sitt preg. Tanken om at man skal bli befridd fra synd spiller en stor rolle. Man ønsker å oppnå et personlig forhold til Kristus og troen. De fleste metodistkirker praktiserer barnedåp.
Protestantisme |
Lutheranisme (Tyskland)
Adventisme (De forente stater)
Den norske kirke |
|
[rediger] United Methodist Church
- Utdypende artikkel: United Methodist Church
United Methodist Church er det største metodistsamfunnet, med omkring 11 millioner medlemmer i verden. Metodistkirkene i Skandinavia er en del av dette samfunnet, der de sammen med metodistene i Baltikum utgjør et bispedømme.
[rediger] Metodismen i Norge
Til Norge kom metodismen i 1850-årene. Det var sjømannen Ole Peter Petersen fra Fredrikstad som brakte metodismen til Norge. Han hadde i Amerika opplevd et møte med metodistene der.
Metodistkirkens årskonferanse 1902, opprettet Kristiania Bymisjon. Misjonen hadde vekkelsesmøter i Kristiania og drev også filantropisk virksomhet. De utgav tidskriftet Byposten. Thomas Ball Baratt var prest i Første Metodistkirke i Kristiania, fra 1898 -1902, og han ble leder både av bladet og bymisjonen. Det var han frem til 1907, da han gikk ut av metodiskirken og dannet pinsebevegelsen. Baratt gikk ut av kirken fordi han ikke lengre delte synet på åndsdåpen med tunger som tegn (tungetale) og dåpssynet (voksendåp). Han fikk med seg bladet, Byposten, som senere ble organ for pinsebevegelsen under navnet Korsets Seier.
I (2006) teller Metodistkirken 13 000 medlemmer i Norge, og det er ca. 50 metodistkirker i Norge.
Metodistkirken i Norge har inngått en avtale med Den norske kirke om at de to kirkene skal godta hverandres embeder, dåp og nattverd.