Pinsebevegelsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Protestantisme |
Lutheranisme (Tyskland)
Adventisme (De forente stater)
Den norske kirke |
|
|
Pinsebevegelsen er en felles betegnelse på en gruppe av flere selvstendige kristne samfunn og menigheter, som følger en bibeltro, radikal kristen lære. Disse utgjør ikke én organisert enhet. Pinsemenighetene holder gjerne møter i «enkle» lokaler med få kirkelige utsmykninger. Menigheten er ikke selve huset (bygningen), men mer menneskene, det kristne samfunnet.
Troende dåp og åndsdåp (dåp i Den Hellige Ånd) regnes som kjennetegn på pinsebevegelsen. Dette oppfattes som den store forskjellen mellom pinsevenner og for eksempel lutheranere.
Innhold |
[rediger] Pinsevekkelse - pinsebevegelse
Pinsebevegelsen er et organisert samarbeid mellom selvstendige frikirkelige menigheter, en del av den større pinsevekkelsen. Helt til å begynne med var pinsebevegelsen og pinsevekkelsen to sider av samme sak. I dag er det etablert mange, litt ulike, retninger, menigheter og samfunn av «pinsevenner». Det er bare i Norden og noen andre steder at det brukes navnet pinsebevegelse (…movement), andre i pinsebevegelsen har navn som Assemblies of God, Church of God, The Full Gospel Church, International Church of the Foursquare Gospel, Elim Foursquare Gospel Alliance.
Begrepet pinsevekkelse dekker det bredere fellesskap. Pinsevekkelsen i verden er stor, med 600 millioner medlemmer og består av mange ganske ulike frikirkelige menigheter, organisasjoner og samfunn, blant annet Baptistene, Oasebevegelsen, Den karismatiske bevegelsen, Jesusbevegelsen, Trosbevegelsen og flere. Pinsevekkelsen er verdens raskest voksende religiøse bevegelse. [1]
Begrepet pinsebevegelse er ofte brukt om den klassiske pinsebevegelsen som er det fellesskap som finnes av pinsemenigheter og pinsekirker som har sine historiske røtter helt tilbake til begynnelsen av pinsevekkelsen. Deres tilhengere kalles pinsevenner. De utgjør omtrent 120 millioner medlemmer. [2]
[rediger] Historie
Pinsebevegelsen har sitt forbilde i den første kristne menighet slik en kan lese om den i det nye testamentet. Da pinsevekkelsen brøt fram tidlig på 1900-tallet, var det mange kristne som opplevde at den kristne kirken hadde blitt født på nytt. De mente at opp gjennom kirkehistorien hadde kristendommen kommet litt ut av kurs i forhold til slik den opprinnelig var. Kirkehistorien er full av en konflikt mellom det guddomelige og det menneskelige.
Pinsebevegelsen har røtter tilbake til hellighetsbevegelsen, som gjorde seg bemerket i Amerika på 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet berørte pinsevekkelsen mange mennesker og flere fikk det de kalte en ilddåp. Mange gikk med en lengsel etter en berøring av den Hellige Ånd. Den 1. januar 1901 falt Den Hellige Ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham. Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den Hellige Ånd virkelig fikk en verdensvid gjennombrudd ved vekkelsen i Azusa street, Los Angeles. Her holdt den afro-amerikanske pastoren William J. Seymour vekkelsesmøter under navnet Apostolisk trosmisjon. Tusener opplevde åndsdåpen i denne vekkelsen.
Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn. Det viktige var fokuset på Jesus Kristus, Bibelens sentrale lære og den Hellige Ånd. Det personlige livet som kristen var også sentralt og fikk sitt utrykk i en øket vitne- og bønnetrang, og bruk av de åndelige gavene. Betegnelsen pinsemenighet ble brukt første gang på begynnelsen av 1900-tallet av forskjellige forsamlinger som var opptatt av vekkelse.
Vekkelsen møtte kritikk og det ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i aviser. Dette bidro til vekkelsens spredning og den spredte seg som en løpeild. Før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. Noen få år senere var den spredt over hele det amerikanske kontinentet.
Den engelskfødte, men norske metodistpresten Thomas Ball Barratt brakte pinsebevegelsen til Europa og Norge i 1906. Han var en egentlig på pengeinnsamlingsreise for reising av et bygg. Han hadde lenge lengtet etter hjertets renselse og åndsdåpen, og leste tilfeldig i bladet The Apostolic Faith nettopp om dette. Fra New York tok han kontakt med de åndsdøpte i Los Angeles, og denne kontakten forandret hans liv totalt. Noe senere fikk han oppleve å bli fylt av ånden og få tungetalen. Barratt var virksom både i Norge, Sverige, Danmark og England og må tillegges å ha vært den som etablerte pinsebevegelsen der.
[rediger] Lære
Fordi pinsebevegelsen globalt er organisert som mange selstendige menigheter eller kirkesamfunn, kan lærespørsmål mellom enkelte grupper i bevegelsen variere noe. Her er de viktigste punkt i bevegelsens lære, syn og forståelse av Guds Ord.
Bibelens ord tolkes ut fra at alt det som står i den er sant, en bibeltro lære og anerkjenelse av hele Bibelen som Guds hellige og ufeilbarlige ord. Samtidig erkjennes at mennesket ikke forstår alt eller kan forklare alle sammenhenger fullt ut. Ved Den Hellige Ånds hjelp kan kristne imidlertid få en tydeligere forståelse og større innsikt i det som står skrevet. Pinsebevegelsen benytter ingen forklarelsesskrifter eller andre skrifter i tillegg til Bibelen.
Åndsdåpen (dåpen i den hellige Ånd) er et urkristent fenomen, og oppstod første gang på pinsedag i Jerusalem, etter Jesu Kristi oppfart til himmelen. (Apostlenes Gjerninger 2. kapitel). Disiplene var samlet. Da falt Ånden over dem, og det forandret noen redde disipler til å bli frimodige apostler. De åndsdøpte kristne fikk en mye større frimodighet og glede, og de mottok også åndelige gaver som ble en manifestasjon på at Gud var med dem. Derfor legger pinsebevegelsen stor vekt på å forkynne det budskapet som er knyttet til pinsen. Tungetalen er et tegn på dåp i eller fylde av den Hellige Ånd.
Tungetalen regnes som et bønnespråket som trer i kraft når man ikke bare vil be med egne tanker og ord, men også med sin ånd. Det å tale i tunger spiller dog ikke nødvendigvis like stor rolle hos alle.
Frelse forstås som en aktiv handling fra Guds side, der Han gjennom Jesu Kristi offerdød på korset og oppstandelse, gjenoppretter forholdet mellom Gud og menneskeslekten, som gikk tapt under syndefallet. Alt dette skjer ved personlig tro, som er en Guds gave.
Nattverden har en sentral plass i bevegelsens gudstjenesteliv, til minne om og forkynnelse av Kristi soningsdød. Nattverden viser til en dyp forening mellom Kristus og hans menighet.
Pinsebevegelsen praktiserer troende dåp etter det baptistiske dåpssyn. Å la seg døpe er et frivillig valg. Dåpen er en handling som gjøres på grunnlag av tro og overbevisning. Dåpen er en samvittighetspakt mellom den som lar seg døpe og Gud. For unge barn er det vanlig å ha en barnevelsignelse, som ikke regnes som en dåp.
Jesu gjenkomst, tanker om de siste ting og tusenårsriket, spiller en viktig rolle. Det er dog variasjoner innen bevegelsen når det gjelder detaljene i eskatologien.
Pinsebevegelsen har et sterke syn på Bibelen, som Guds ord, det har vært en av grunnene til at de stort sett har vært avvisende overfor Kirkenes Verdensråd fordi de mener denne økumeniske bevegelsen har hatt et for liberalt bibelsyn.
Nær sagt alle pinsekirker tror på Bibelens åpenbaring av Gud som en hellig treenighet, at det er tre personer i Guddommen: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Dette gjelder ikke for den amerikanske pinserettningen United Pentecostal Church International.
Noen pinsevenner legger vekt på tanken om at jødene er Guds utvalgte folk, og er derfor isrealsvennlige. Noen gir sin støtte til sionisme.
Pinsebevegelsen har alltid hatt et samfunnsengasjement for fattige og utslåtte. Dette gjennom hjelpearbeid og innsamlinger. Den utadrettede misjonsvirksomheten har fokusert på oppbygning av skoler, helsetilbud og å ta vare på landets språk og kultur.
Pinsebevegelsen har et konservativt syn på seksualitet og samliv.
Pinsevenner har ingen særskilt feiring av pinsen, selv om det som skjedde den første pinsen, da ånden falt over disiplene er sentrale bibelord i bevegelsen. De feirer jul og påske slik som for eksempel lutheranere.
[rediger] Organisasjon
Pinsemenighetene er ofte sterkt kongregasjonalistisk preget, det vil si at hver enkelt menighet er registrert som et selvstendig trossamfunn. Men det er vanligvis god kontakt mellom de forskjellige menighetene. I Skandinavia er den enkelte menighet et selvstendig trossamfunn og tar egne avgjørelser. Rundt om i verden eksisterer det imidlertid også flere større organiserte samfunn, noen med internasjonal utbredelse. Til disse hører Church of God in Christ og Assemblies of God, som begge har sin bakgrunn i USA.
Organisasjonformen innen menighetene kan varierer. De har ofte en enkel organisasjon med forbilde hentet fra bibelen (Apostlenes gjerninger), fra slik den første kristne menigheten ble organisert. Menighetene ledes av en pastor, ofte kalt en forstander, som virker sammen med flere eldste (også kalt eldstebrødre) eller diakoner. Tradisjonelt har menighetene bare hatt menn i lederverv, men i dag er det menigheter som har kvinnelige ledere. Kvinnelige talere er ikke uvanlig.
[rediger] Medlemskap
Enkeltpersoner blir medlemmer ved å melde seg inn i én bestemt menighet, fortrinsvis den lokale menighet på stedet der de bor. Vanligvis kreves det at de tilkjennegir sin kristne tro overfor menigheten, og som regel må de også bli døpt. En kan bare være medlem i ett trossamfunn (menighet). Barn i menighetene som har vokst opp innen bevegelsen, men som ennå ikke er blitt døpt, blir omtalt som tilhørige, mens de som er døpt, omtales som medlemmer.
[rediger] Utbredelse
Pinsebevegelsen er blant verdens raskest voksende religiøse bevegelser og det er anslått at det er 600 millioner medlemmer i verden. [3]
Selv om kristendommen opplever framgang på mange steder er det stagnasjon i Europa. Men etter kommunismens fall i øst-Europa har kristendommen hatt stor framgang i det tidligere jernteppet. Særlig karismatiske rettninger har hatt stor framgang. Pinsebevegelsen i Romania teller flere hundre tusen medlemmer og europas største menighet, Hit Church ligger i Budapest. [4]
- Den klassiske pinsebevegelsen - Begrepet den klassiske pinsebevegelse benyttes idag, om det fellesskap som finnes av pinsemenigheter og pinsekirker som har sine historiske røtter helt tilbake til begynnelsen av pinsevekkelsen. Pinsebevegelsen er idag en liten gren av pinsevekkelsen. Denne grenen av pinsevekkelsen har ikke opplevd samme vekst som den karismatiske pinsebevegelsen. Pinsebevegelsens tilhengere kalles pinsevenner, men det er ikke uvanlig at andre i den større pinsevekkelsen også blir omtalt som pinsevenn. Det er anslått at det er 120 millioner medlemmer i den klassiske pinsebevegelsen verden. [5]
- Apostolic Church
- Assemblies of God
- Church of God
- The Full Gospel Church
- International Church of the Foursquare Gospel (USA)
- Elim Foursquare Gospel Alliance (England)
- Pinsebevegelsen i Norge
- Pinsebevegelsen i Danmark
- Pinsebevegelsen i Sverige
- Pinsebevegelsen på Island
- … mangelfull liste …
- Den karismatiske pinsebevegelsen - Personer tilsluttet den karesmatiske pinsevekkelsen omtales gjerne som pinsekarismatikere. De pinsekarismatiske menighetene opplever den raskeste veksten blant de kristne kirkesamfunn i verden. 16 av verdens største kristne menigheter er pinsekarismatiske. [6] Det er anslått at det er omtrent 480 millioner medlemmer i den karismatiske pinsebevegelsen verden. [7]
- Yoido Full Gospel Church er verdens største menighet og har 773 000 medlemmer. Omtrent 253 000 deltar i møtene (gjennomsnittlig møtedeltakelse). [8]
- Trosbevegelsen - Livets Ord, Oslo Kristne Senter
- Den karismatiske bevegelsen
- Toronto Airport Church
- … mangelfull liste …
[rediger] USA
I USA er det en rekke, store pinsesamfunn, som Church of God in Christ, Assemblies of God og International Church of the Foursquare Gospel
[rediger] Norden og Europa
Den engelskfødte, men norske metodistpresten Thomas Ball Barratt brakte pinsebevegelsen til Europa og Norge i 1906. Barratt var virksom både i Norge, Sverige, Danmark og England og må tillegges å ha vært den som etablerte pinsebevegelsen der. Fra Norden ble det sendt ut mange misjonærer.som var med å spre pinsevekkelsen til flere land i Afrika, Asia, SørAmerika.
I dag er veksten i pinsebevegelsen mange steder i Europa i stagnasjon. Mens menigheter med invandrere har hatt vekst.
[rediger] Sør Amerika
Historisk er det den katolske kirke som er det største kristne kirkesamfunnet i Latin-Amerika, men pinsevekkelsen har i enkelte sør-amerikanske land nesten tatt igjen den katolske kirke i antall medlemmer.
I Latin-Amerika er det pinsevekkelsen i Brasil og Argentina, som er mest på framgang. Bare i Brasil er det omtrent 20 millioner pinsevenner .[9] som utgjør ca. 80% av alle evangeliske kristne i landet.
[rediger] Asia
I Asia er 35% av alle kristne pinsekristne. [10]
Sør-Korea har store tradisjonelle innslag av buddhisme, men har opplevd en stor kristen vekkelse de siste årene. Kristendommen har størst oppslutning som religion i Sør-Korea (ca. 28,5%). Bevegelsens største menigheten Yoido Full Gospel Church, ligger i Seoul, Sør-Korea. Den teller over 750 000 medlemmer, med David Yonggi Cho som pastor. Egentlig må denne menigheten regnes som en modermenighet med flere små menigheter tilknyttet seg.
Andre land i Asia med sterk vekst er Kina, Indonesia, India, Fillipinene og Hong Kong.
[rediger] Afrika
I Afrika var det bare 5% pinsekristne for 30 år siden. Idag er det 17% av befolkningen som tilhører de pinsekaresmatiske kristne. [11] Land der veksten har vært stor er Sør Afrika, Zimbabwe, Nairobi, Kenya og Niger.
[rediger] Se også
- Pinsevekkelsen
- Pinsebevegelsen i Norge, Pinsebevegelsen i Sverige, Pinsebevegelsen i Danmark,
- Evangeliesenteret
[rediger] Kilder
- Korsets Seier 2006 - 2007. Artikelserien: Pinsebevegelsen 100 år.
- Gjerlaug, Lars Christian. 2006. Mange oaser i kirkehistorien. Korsets Seier. 26. mai 2006 side 14-15.
- Johansen, Oddvar. 2007. Sterk vekst for pinsevekkelsen i 2006. Korsets Seier. 5. januar 2007 side 2-3.
[rediger] Referanser
- ^ Johansen, O. 2007.
- ^ Johansen, O. 2007. (tall fra år 2006)
- ^ Johansen, O. 2007.
- ^ Bjørnø, Bjørn. 2007. Misjon i kristne Europa. Korsets Seier 16. mars 2007. side 9
- ^ Johansen, O. 2007.
- ^ Korsets Seier 3. mars 2006. side 7.
- ^ Johansen, O. 2007.
- ^ Verdens ti største menigheter. Korsets Seier 3. mars 2006. side 6. / Wolfgang Simson / Simply Church.
- ^ Johansen, O. 2007.
- ^ Johansen, O. 2007.
- ^ Johansen, O. 2007.
