Panamakanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta «snarveien» fra Atlanterhavet til Stillehavet og omvendt via Gatunsjøen. 5% av verdenshandelen går gjennom kanalen.

[rediger] Dimensjoner

Panama-kanalen er vel 81 km lang. Den har to sett med sluser på Stillehavssiden, Miraflores- og Pedro Miguel-slusene, og ett, Gatun-slusene, på Atlanterhavssiden. Hvert slusekammer er 305 meter langt, 33,5 meter bredt og 26 meter dypt. Betegnelsen Panamax brukes på de største skip som kan passere kanalen.

Kanalen har to løp slik at det kan gå skip i begge retninger samtidig. Høydeforskjellen fra havet til Gatunsjøen er 26 meter. Det ble tatt ut 14 ganger mer masse da Panamakanalen ble bygget sammenliknet med Suezkanalen.

På den atlantiske siden har slusene massive stålporter som er 21 meter høye og veier 745 tonn hver, men de er allikevel så godt balansert at de bare krever en 40 hestekrefter (30 kW) motor for å åpne og lukke seg. På Stillehavssiden, som kalles Miraflores, er 24 cm høyere og har mye større tidevannsforskjeller.

[rediger] Historie

Før Panamakanalen fantes var den raskeste veien fra New York til California med båt rundt Kapp Horn på sørspissen av Sør-Amerika, en lang og farlig rute. Etter suksessen til Suezkanalen i Egypt var franskmennene sikre på at de nok en gang enkelt kunne koble to verdenshav til hverandre. Ferdinand de Lesseps, som var ansvarlig for konstruksjonen av Suez-kanalen, ble først kontaktet for å bygge den nye kanalen i Panama og byggingen begynte 1. januar 1880. Tekniske problemer og høy dødsrate pga. blant annet malaria, gulfeber og tropisk syke tvang franskmennene til å avbryte prosjektet.

President Theodore Roosevelt av USA var derimot sikker på at amerikanerne kunne fullføre prosjektet og innså at kontroll over passasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet kunne være av både militær og politisk viktighet. Han fikk i utgangspunktet tillatelse av Colombia (som Panama den gang var en del av) til å fortsette konstruksjonen, men denne avtalen ble ikke ratifisert. Derfor skapte det problemer når Roosevelt bestemte seg for å hjelpe Panamas frigjøringsbevegelse til et fritt Panama, noe det senere også ble 3. november 1903.

Colombia gjorde ingen stor motstand når USA kom til Panama med sine krigsskip, og USA på sin side hevdet bare at de amerikanske krigsskipene var der for å utføre «militære øvelser». Som takk for å frigjøre Panama fikk USA full kontroll over sonen rundt Panamakanalen den 23. februar 1904 for $10 millioner.

Den amerikanske president Woodrow Wilson fullførte den siste sprengningen av Gamboadiket den 10. oktober 1913 og kanalen var dermed ferdig. Et stort antall vest-indiske arbeidere hadde arbeidet med kanalen, og det er anslått at 5 609 mistet livet i byggingen.

Da kanalen omsider åpnet den 15. august 1914 var den et teknologisk vidunder. En kompleks serie av sluser gjorde det mulig for til og med de største skip (den gang) å passere. Kanalen var en viktig økonomisk og strategisk eiendel for USA og revolusjonerte shipping-trafikken i hele verden.

USA har blant annet brukt kanalen i den 2. verdenskrig for å styrke den knuste Stillehavsflåten, og noen av de største skipene fra USA som har blitt sendt gjennom kanalen har vært hangarskip.

Panamakanalen og Panama-sonen som omfavner den var administrert av USA helt frem til 1999, da kontrollen ble overført til Panama. Dette var et resultat av Jimmy Carters signering av Torrijos-Carter Avtalen i 1977. Panama har siden tatt hånd om kanalen på en meget god måte, og slått alle tidligere trafikk-, omsetning- og sikkerhetsrekorder år etter år.

Nå er det vedtatt å bygge ut Panamakanalen med ett nytt løp ved siden av det eksisterende. Løpet skal bli så bredt og langt at selv de aller største skipene i dag og i fremtiden kan passere. Byggingen er ventet igangsatt om noen år. Først var det planer om å grave den ut og heve havnivået i Gatuna-sjøen med 45 cm, men dette er ikke lenger aktuelt. Det er vedtatt å bygge større og raskere sluser for å redusere tiden det tar å passere kanalen.

Panamakanalen har blitt utnevnt som et av Verdens syv moderne underverker av American Society of Civil Engineers.

[rediger] Eksterne lenker