Det internasjonale fonetiske alfabetet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det internasjonale fonetiske alfabetet (engelsk International Phonetic Alphabet eller IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Symbolene som har blitt valgt til IPA kommer stort sett fra det greske og det latinske alfabetet, eller er modifikasjoner av greske eller latinske bokstaver. Noen symboler stammer også fra latinsk tegnsetting, slik som den glottale plosiven ʔ (opprinnelig en apostrof, men senere gitt form som et slags spørsmålstegn), og ett, ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> ghain.
Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske alfabetet svarer til bruken i fransk og italiensk, men ligger nær opp til bruken i andre européiske språk, også. [b], [d], [f], (hard) [ɡ], [l], [m], [n], [p], (ustemt) [s], [t], [v], [z]. Engelsk uttale ligger til grunn for [h], [k], og [w]
De andre symbolene fra det latinske alfabetet, [c], [j], [q], [r], [x], og [y], svarer til uttalen disse bokstavene representerer i forskjellige andre språk. [j] har den slaviske og germanske uttalen av <j> og engelsk y i yoke; [y] har den skandinaviske og gammelengelske uttalen: finsk y, tysk y eller ü, fransk u, nederlandsk u.
Innhold |
[rediger] Pulmoniske konsonanter
Artikulasjonssted → | Labial | Koronal | Dorsal | Radikal | (ingen) | ||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Artikulasjonsmåte ↓ | Bilabial | Labio–‐ dental |
Dental | Alveolar | Post-‐ alveolar |
Retro–‐ fleks |
Palatal | Velar | Uvular | Faryn–‐ gal |
Epi–‐ glottal |
Glottal | |||||
Nasal | m | ɱ | n | ɳ | ɲ | ŋ | ɴ | ||||||||||
Plosiv | p b | * * | t d | ʈ ɖ | c ɟ | k ɡ | q ɢ | ʡ | ʔ | ||||||||
Frikativ | ɸ β | f v | θ ð | s z | ʃ ʒ | ʂ ʐ | ç ʝ | x ɣ | χ | ʁ | ħ | ʕ | ʜ | ʢ | h ɦ | ||
Approksimant | β̞ | ʋ | ɹ | ɻ | j | ɰ | |||||||||||
Vibrant | ʙ | r | * | ʀ | * | ||||||||||||
Flikk eller flapp | * | † | ɾ | ɽ | * | ||||||||||||
Lateral Frikativ | ɬ ɮ | * | * | * | |||||||||||||
Lateral Approksimant | l | ɭ | ʎ | ʟ | |||||||||||||
Lateral flapp | ɺ | * | * |
- Stjerner (*) markerer lyder som ikke har offisielle IPA-symboler. Se artiklene om lydene for ad hoc-symboler brukt i litteraturen.
- Kors (†) markerer symboler som ikke har offisiell Unicode-støtte. Fra mai 2005 er dette tilfelle for lyden labiodental flapp, som blir symboliseres ved v med en krok på høyre side: (Foreslag om å innlemme dette symbolet i Unicode).
- I rader hvor symbolene forekommer i par (obstruenter), er symbolet til høyre en stemt konsonant (bortsett fra [ɦ]). I de andre radene representerer det enkle symbolet en stemt konsonant.
- Selv om det er et felles symbol for de koronale artikulasjonsstedene for alle konsonanter unntatt frikativer, behandles symbolenes som spesifikt alveolare, post-alveolare, osv., når man behandler et enkelt språk, avhengig av hvordan lyden uttales i språket.
- Mørke områder betegner artikulasjoner som anses umulige.
- Symbolene [ʁ, ʕ, ʢ] representerer enten stemte frikativer eller approksimanter.
- Det er snarere tungens form enn dens stilling som skiller frikativene [ʃ ʒ], [ɕ ʑ], og [ʂ ʐ].
- Den labiodentale nasalen [ɱ] kjennes ikke som fonem i noe språk.
[rediger] Ikke-pulmoniske konsonanter
[rediger] Vokaler
Rediger | Fremre | Nesten- fremre |
Midtre | Nesten- bakre |
Bakre |
Trang | |||||
Nesten-trang | |||||
Halvtrang | |||||
Sentral | |||||
Halvåpen | |||||
Nesten-åpen | |||||
Åpen |
- Der hvor symbolene opptrer i par, er det til høyre en rundet vokal. Alle andre er urundede.
[rediger] Diakritiske tegn
ɹ̩ n̩ | Syllabisk | e̯ ʊ̯ | Ikke-syllabisk |
tʰ dʰ | Aspirert | ||
n̥ d̥ | Ustemt | s̬ t̬ | Stemt |
b̤ a̤ | Luftfylt stemme | b̰ a̰ | Knirkestemme |
t̪ d̪ | Dental | t̼ d̼ | Lingval-labial |
t̺ d̺ | Apikal | t̻ d̻ | Laminal |
u̟ t̟ | Mer fremre | i̠ t̠ | Mer bakre |
ɔ̹ x̹ | Mer rundet | ɔ̜ x̜ʷ | Mindre rundet |
tʷ dʷ | Labialisert | tʲ dʲ | Palatalisert |
tˠ dˠ | Velarisert | tˁ dˁ | Faryngalisert |
ɫ z̴ | Velarisert eller faryngalisert |
[rediger] Suprasegmentale diakritika
Suprasegmentale diakritika er tegn som brukes for å angi trykk, tonelag og lengde på vokaler og konsonanter.
Tegn | Betydning og bruk | Eksempel |
---|---|---|
ˈ | Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 1 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen. | [ˈlʷoːʋən] - loven |
² | Angir stavelse som har hovedtrykk, og at tonelag 2 skal brukes. Plasseres til venstre for den aktuelle stavelsen. | [²lʷoːʋən] - låven |
˜ | Angir cirkumfleks tonelag i enstavelsesord. | [˜lʷɔːn] - trøndersk låne med apokope |
ˌ | Angir stavelse som har bitrykk. Påvirker ikke tonelag. | |
ː | Angir lang vokal eller konsonant i hovedtrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden. | [²leːtə] - lete |
ˑ | Angir halvlang vokal eller konsonant i bitrykkstavelse. Plasseres etter den aktuelle lyden. |
[rediger] Symbolenes navn
[rediger] Eksterne lenker
- IPAs offisielle hjemmeside
- Norske språklyder. Interaktivt IPA-kart.
- Bra flash-basert høyrehjelpemiddel