Marie Curie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marie Skłodowska-Curie (født Maria Skłodowska 7. november 1867, død 4. juli 1934), også kjent som Madame Curie, var en polsk kjemiker og fysiker. Hun oppdaget radium og polonium i 1898, og er den første som vant to nobelpriser; Nobelprisen i fysikk (1903) og Nobelprisen i kjemi (1911). Hun innførte også begrepet radioaktivitet.
Som ung dro Curie til Paris for å studere matematikk, fysikk og kjemi. Hun giftet seg med Pierre Curie, og de forsket sammen. Hun fikk adgang til laboratoriet på faghøyskolen han ledet i Paris. Disse fant et nytt grunnstoff sammen: polonium, oppkalt etter Maries hjemland. Pierre, Marie og Henri Becquerel fikk Nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen i 1903.
Pierre Curie ble svak av strålingen, og en dag ble han påkjørt og drept. Hans død kom brått på, og var et stort slag for henne. Hans død var også et vendepunkt i hennes karriere. Marie overtok hans professorat ved Sorbonne-universitetet, og dermed ble hun den første kvinnelige professoren i historien. Hun møtte mange fordommer, men hun mottok likevel Nobelprisen i kjemi. Hun hadde nemlig klart å fastsette radiums atomvekt.
Den første verdenskrigen avbrøt hennes forsking, og hun satset heller på å utdanne røntgenpersonell, og hun arbeidet aktivt for å stille diagnoser for sårede soldater.
 |
| Nobelprisen i fysikk 1903 |
Curie døde av leukemi i 1934, men var også sterkt plaget av andre sykdommer – hun var nesten blind, og fingertuppene var forbrente – noe som klart kunne tilbakeføres til hennes forskningsarbeid i spartanske omgivelser. Kunnskap om helsemessige virkninger av røntgen- og radioaktiv stråling var ikke tilgjengelig på den tiden.
|
| Nobelprisen i kjemi 1911 |
Hennes datter Irène Joliot-Curie fikk i 1935 Nobelprisen i kjemi sammen med sin mann, Frédéric Joliot-Curie.
