Mars (planet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

**Planeten Mars**
Baneparametre (Epoch J2000)

et sammensatt bilde av Mars.
Store halvakse	227,936,637 km 1,523 662 31 AE
Banens omkrets	1,429 T m 9,553 AE
Eksentrisitet	0,093 412 33
Perihel	206 644 545 km 1,381 333 46 AE
Aphel	249 228 730 km 1,665 991 16 AE
Omløpsperiode	686,9601 døgn (1,8808 år)
Synodisk periode	779,96 døgn (2,135 år)
Gjennomsnittlig banefart	24,077 km/s
Maks. banefart	26,499 km/s
Min. banefart	21,972 km/s
Banehelling	1,850 61° (5,65° til solens ekvator)
Antall satellitter	2

Fysiske egenskaper
Diameter ved ekvator	6804,9 km (0,533 av jordens)
Diameter over polene	6754,8 km (0,531 av jordens)
Flattrykthet	0,00736
Overflateareal	1,448·10⁸ km² (0,284 av jordens)
Volum	1,638·10¹¹ km³ (0,151 av jordens)
Masse	6,4185·10²³ kg (0,107 av jordens)
Snitt tetthet	3,934 g/cm³
Ekvatorial tyngdekraft	3,69 m/s² (0,376g)
Unnslippingsfart	5,027 km/s
Rotasjonsperiode	1,025 957 d (24,622 962 timer)
Rotasjonsfart	868,22 km/h (ved ekvator)
Aksehelling	25,19°
Rektasensjon av nordpolen	317,681 43° (21 h 10 min 44 s)
Deklinasjon	52,886 50°
Albedo (refleksjonsevne)	0,15
Overflatetemp. - min - snitt - maks	133 K 210 K 293 K

Atmosfærisk sammensetning
Atmosfærisk trykk	0,7-0,9 kPa
Karbondioksid	95,32%
Nitrogen	2,7%
Argon	1,6%
Oksygen	0,13%
Karbonmonoksid	0,07%
Vanndamp	0,03%
Nitrogenoksid	0,01%
Neon	2,5 ppm
Krypton	300 ppb
Xenon	80 ppb
Ozon	30 ppb
Metan	10,5 ppb

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem. På grunn av den røde fargen som kan minne om blod, har den fått navn etter den romerske krigsguden Mars. Mars har to små naturlige satellitter, Phobos (frykt) og Deimos (skrekk). Begge er urunde og små, de er muligvis innfangedet asteroider. Den utdødde vulkanen Olympus Mons er med sine 27 km det høyeste fjellet i solsystemet. Kløften/riftdalen Valles Marineris er solsystemets største. Dalen er 4000 km lang og opp mot sju km dyp, og kan sammenlignes med riftdalen i Afrika. Den latinske forstavingen areo- refererer til Mars.

Planetsymbolet fra gammelt av er det samme som jern, (Unicode: ♂), en stilisert utgave av guden Mars med skjold og spyd.

[rediger] Fysiske egenskaper

Mars har alltid fascinert menneskene. Den røde, ildfulle planeten på himmelen er mystisk og fengslende. Overflatearealet på Mars er bare en fjerdedel av jordens, men hvis en bare ser på landarealet (over vann) på jorden er det omtrent like mye som arealet på Mars. Massen til Mars er kun 1/10 av jordens.

Mars med polkalottene synlige

Mars' atmosfære er svært tynn, og trykket på overflaten er bare omlag 750 Pa, ca. 0,75% av jordens. Atmosfæren på Mars er 95% karbondioksid, 3% nitrogen, 1,6% argon og med bare små spor av oksygen og vann. I 2003 ble også metan oppdaget fra jordbaserte teleskop, bekreftet i mars 2004 av ESAs romsonde Mars Express. At det er metan tilstede er et interessant problem, siden dette er en ustabil gass. Det kan derfor tyde på det må være (eller ha vært i løpet av de siste hundreårene) en gasskilde på planeten. Vulkansk aktivitet, kometnedslag og liv i form av mikroorganismer kan være blant mulige (men ikke beviste) kilder.

Mars har en viktig plass i menneskelig fantasi på grunn av at enkelte har ment at det finnes liv på Mars. Alle har hørt snakk om «små grønne menn fra Mars». Hovedkilden til dette er Percival Lowells observasjoner av noe han mente var marsianske kanaler, og årstidsvariasjoner i lysstyrke som ble tolket som tegn på vegetasjon. Dette ga ideer til mengder av historier om Mars og marsboere. Romsonden Mariner 4 tok noen bilder i 1965 som svekket de gamle teoriene. Da Mariner 9 – sonden gikk inn i bane rundt Mars i november 1971 var overflaten på planeten skjult i en global støvstorm. Tre måneder senere klarnet det heldigvis opp, og bilde på bilde av enorme vulkaner, lange riftdaler og buktende uttørkede elveleier ble sendt til jorden. Disse var det som vakte mest oppsikt. De viste nemlig at vann med stor sannsynlighet hadde eksistert i flytende form på overflaten en gang i tidligere tider. Men de kunstige kanalene til Lowell så ingen, og dette satte en stopper for en over 70 år gammel diskusjon. Nå i ettertid blir det spekulert i om Lowell rett og slett så et speilbilde av sin egen netthinne i okularet. Mønsteret der kan til forveksling ligne kartene Lowell tegnet. Årstidsvariasjonene observert av Lowell var sannsynligvis ekte nok, men var heller støvstormer og riming på overflaten.

I 1996 mente forskere som studerte en meteoritt (ALH84001) med marsiansk opprinnelse at de hadde funnet bevis for at formasjoner i steinen var mikrofossiler. Senere kom en annen forskergruppe opp med en teori som kunne forklare formasjonene uten å kreve at det var liv tilstede. Dette spørsmålet står fremdeles ubesvart. Vikingsondene som landet på Mars på 70-tallet gjorde eksperimenter for å finne liv uten noe resultat.

[rediger] Topografi

De nordlige polarområdene m/iskappe. (Kilde: NASA/JPL-Caltech.)

Todelingen av den marsianske topografien er slående: De lave lavaslettene i nord mot det sterkt kraterdekte høylandet i sør. Overflaten sett fra jorden er tilsvarende delt i to områder, med varierende albedo (refleksjonsevne). De lyse slettene dekt med støv og sand med høy andel av rødt jernoksid ble sett på som Mars' kontinent. Derav ble navnsettingen Arabia Terra (Det arabiske landet) eller Amazonis Planitia (Amazonassletta). De mørke områdene ble sett på som hav, og fikk navn som Mare Erythraeum, Mare Sirenum og Aurorae Sinus. Det sørligste mørke området sett fra jorden er Syrtis Major.

Mars har iskalotter på polene som inneholder vannis og tørris (CO₂ i fast form). En utdødd skjoldvulkan, Olympus Mons (Olympusfjellet), er med sine 27 km det høyeste fjellet i solsystemet. Det ligger i et enormt høyfjellsområde kalt Tharsis, som inneholder flere store vulkaner. Se listen over fjell på Mars. Mars har også det største dalsystemet i solsystemet, Valles Marineris (Marinerdalen), som er 4000 km lang og sju km dyp. Mars har også mange arr etter meteorittnedslag. Det største er nedslagsbassenget Hellas Planitia, dekt av lett rød sand. Se også Mars' kraterliste.

Den internasjonale astronomiske unionens arbeidsgruppe for navngiving i solsystemet er ansvarlig for å navngi de marsianske landformene.

Annet:

Nullnivå: Siden Mars ikke har noe hav og dermed ikke 'havnivå' må en nullnivåflate bli definert. Null ble definert til å tangere linja der atmosfæretrykket er 610 Pa (6,1 mbar), omtrent 0,6% av det som er på jordens overflate.

Topografisk kart over Mars, laget med hjelp av NASAs MOLA-instrument. Legg merke til tharsisvulkanene i vest (Olympus Mons inkludert), Valles Marineris øst for Tharsis og Hellasbassenget i sør.