Agnostisisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agnostisisme (fra gr. a, «ingen», og gnosis, «kunnskap») er en betegnelse på et filosofisk og teologisk syn der Guds, guders eller guddommers eksistens blir sett på som noe man ikke kan vite noe sikkert om. Agnostikeren mener derfor det ikke er mulig å vite om det finnes en gud eller guder. Guds eller gudenes eksistens kan derfor ikke absolutt fornektes eller bekreftes.
Uttrykkene agnostisisme og agnostiker ble først tatt i bruk av Thomas Huxley i 1869, og brukes til å beskrive de som ikke er overbevist om guddommenes eksistens. Agnostisisme er altså ikke det samme som ateisme, den posisjon som fornekter en guds eller guders eksistens.
Agnostisisme skal heller ikke forveksles med et syn som spesielt står i motsetning til doktrinene om kunnskap og gnostisisme – dette er religiøse begreper som ikke er direkte relatert til agnostisisme.
Agnostisismen synes som en rimelig filosofisk posisjon i forhold til «erkjennelsen grenser», men innebærer en vanskelig forsvarbar påstand om at det finnes en absolutt grense for menneskelig erkjennelse. Menneskehetens historie kjennetegnes jo av en kontinuerlig utvidelse av kunnskap og erkjennelse.
I forhold til livssynsmessige posisjoner og praksiser vil agnostisismen oftest ikke skille seg fra ateismen nettopp fordi avvisningen av sikker kunnskap om gud eller det guddommelige må føre til en vektlegging av en empirisk fundert og/eller rasjonell epistemologi og etikk.
