Michelangelo Buonarroti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni | |
 Kullportrett av Michelangelo av Daniele da Volterra |
|
| Fødselsnavn | Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni |
| Født | 6. mars 1475 |
| Død | 18. februar 1564, Roma |
| Nasjonalitet | Italiensk |
| Felt | skulptur, maleri, arkitektur og poesi |
| Utdannelse | Lærling til Domenico Ghirlandaio |
| Periode | Høyrenessansen |
Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (født 6. mars 1475 i Caprese ved San Sepolcro i Toscana, Italia, død 18. februar 1564 i Roma), kjent som Michelangelo, var en italiensk billedhugger, maler, arkitekt, poet og ingeniør. Hans allsidighet i disiplinene han konsentrerte seg om var av en så høy stand at han ofte er vurdert som et arketypisk renessansemenneske, på linje med sin rival og likemann, italienske Leonardo da Vinci.
Michelangelos produksjon innenfor alle felter under hans lange liv er fenomenal; om volumet av brevvekslinger, skisser og etterlevninger som har holdt seg til i dag blir redegjort for, er han den mest dokumenterte håndverkeren fra det sekstende århundre. To av hans mest kjente verker, Pietà og David, ble skulptert før han var tredve. Til tross for at han først og fremst regnet seg som billedhugger, lagde Michelangelo også to av de mest innflytelsesrike freskomaleriene i vestlig kunsthistorie: Scener fra første mosebok og Dommedag på alterveggen i det sixtinske kapell i Roma. Senere i livet utformet han kuppelen på Peterskirken i den samme byen og revolusjonerte klassisk arkitektur med bruk av kolossordenen.
To biografier ble utgitt av Michelangelo under hans egen levetid, noe som er enestående for en renessansekunstner. En av dem, av Giorgio Vasari, la frem at han var høydepunktet på alle kunstneriske oppnåelser siden begynnelsen av renessansen, et syn som fortsatte innenfor kunsthistorien i århundrer. I hans levetid ble han også ofte kalt Il Divino ("den guddommelige"), et passende tilnavn gitt hans intense spiritualitet. En av kvalitetene som var mest beundret av hans samtidige var hans terribilità, en form for overveldende storslagenhet, og det var forsøkene til følgende kunstnere å etterligne Michelangelos lidenskapelige og høyst personlige stil som resulterte i den neste store bevegelsen i vestlig kunst etter høyrenessansen, manierismen.
Innhold |
[rediger] Tidlig levnet
Michelangelo ble født i Caprese nær Arezzo, Toscana. Hans far, Lodovico di Leonardo di Buonarroti di Simoni, var magistraten i Caprese og podestà av Chiusi. Han mor var Francesca di Neri del Miniato di Siena. Buonarrotiene nedstammet fra grevinne Matilda av Toscana, familien var ansett å være underordnet adel. Likevel ble Michelangelo oppdratt i Firenze, og senere, under den langvarige sykdommen og etter sin mors død da Michelangelo var seks år gammel, bodde han med en steinhugger og hans kone og familie i byen Settignano hvor hans far eide et marmorpukkverk og en liten gård. Michelangelo sa en gang til biografen Giorgio Vasari, Det lille gode jeg har innvendig kommer fra den friske luften i ditt innfødte Arezzo og meislene og hammerne.
Imot sin fars ønske og etter en periode med gramatikkstudier med humanisten Francesco da Urbino, fortsatte Michelangelo da han var tretten år gammel sin læretid i maleri med Domenico Ghirlandaio og i skulptur med Bertoldo di Giovanni. Michelangelos far maktet å få Ghirlandaio til å betale den unge håndverkeren, noe som var uhørt på den tiden. Faktum var at de fleste lærlinger betalte deres mestere for utdannelsen. Domenico var imponert, og anbefalte ham for herskeren av byen, Lorenzo de' Medici, noe som førte til at Michelangelo forlot sitt arbeidsverksted i 1489. Fra 1490 til 1492 gikk Michelangelo på Lorenzos skole og ble påvirket av mange prominente personer som forandret og utvidet hans begreper. Her ble hans intellekt formet i omgang med de nyplatonske filosofer, billedskapere, billedhuggere, poeter og lærde menn som Lorenzo hadde samlet rundt seg. Det var under denne perioden at Michelangelo møtte litterære personligheter som Pico della Mirandola, Angelo Poliziano og Marsilio Ficino.
I denne perioden fullførte Michelangelo Madonna og trappen (1490–1492) og Kentaurenes slag (1491–1492). Den siste var basert på et motiv foreslått av Poliziano og bestilt av Lorenzo de Medici. Etter Lorenzos død 8. april 1492, for hvilken Michelangelo hadde blitt en slags sønn, sluttet Michelangelo å arbeide for Medici-hoffet. I de følgende månedene produserte han Krusifiks i tre (1493), som en takksigelsesgave til klosterforstanderen i kirken i Santa Maria del Santo Spirito som hadde latt ham få lov til å studere anatomi av likene i kirkens sykehus. Mellom 1493 og 1494 kjøpte han marmoren til en statue av Herkules, som ble sendt til Frankrike og forsvant en gang på 1700-tallet. Igjen tiltrådte Michelangelo hoffet 20. januar 1494, da Piero de Medici bestilte en snestatue av ham. Allikevel ble Medici-famlien utvist fra Firenze etter Savonarolas fremgang. Michelangelo forlot også byen før slutten av den politiske blomstringen. Han flyttet til Venezia, så til Bologna. Der ble han i en alder av tyve år tatt imot av et medlem av Aldovrandi-slekten, som gav ham i oppdrag å lage to helgenskulpturer og en engel for den hellige Dominikus grav i kirken San Petronio. Men det gikk ikke som han hadde ønsket med karrieren, og etter et år dro han tilbake til Firenze der man ønsket at han skulle være en av håndverkerne som skulle utsmykke byrådets nye møtesal.
Han ble i Firenze en stund, og gjemte seg i et lite rom under San Lorenzo som fremdeles besøkes i dag. Det er fremdeles noen kullskisser på veggen som Michelangelo tegnet fra hukommelsen.
Her fikk han i oppdrag å fullføre utskjæringen av de siste små skikkelsene på graven og helgenskrinet i St. Dominic, i kirken med samme navn. Han tilbakevendte til Firenze på slutten av 1494, men dro snart igjen, skremt av opprøret og av trusselen fra den franske invasjonen.
Igjen var han i denne byen mellom slutten av 1495 og juni 1496, mens derimot Leonardo da Vinci betraktet den herskende Savonarola som fanatisk og forlot byen, ble Michelangelo betatt av munkens taler, av den strenge moralen og av håpet på fornyelsen av den romersk-katolske kirken. Byens karakter var en helt annen enn tidligere. Dominikanermunken Savonarola føyde seg til den unge Michelangelos formative inntrykk på en like dyptgripende måte som platonistene og Dante hadde gjort tidligere.
Han fikk nok å gjøre. For en annen Lorenzo, sønnen til Pierfrancesco de' Medici, utformet han en statue av den unge hellige Johannes. Dette året ble han også forledet til falskneri, fra sin side bare som en spøk, ved at han patinerte sin Cupido slik at det så antikt ut. En bedrager fikk arbeidet, og det havnet til slutt hos en samler i Roma, prelaten Raffaele Riario av San Giorgio. Prelaten fant ut at det var en forfalskning, men ble så imponert av skulpturens kvalitet at han inviterte billedhuggeren til Roma, hvor Michelangelo ankom 26. juni 1496. Den 4. juli begynte Michelangelo å hugge en statue av den romerkse vinguden, Bacchus, bestilt av kardinal Raffaele Riario; arbeidet ble avvist av kardinalen, og ble deretter føyet inn i samlingen til bankieren Jacopo Galli, i hans hage.
Senere, i november 1497, bestilte den franske ambassadøren for den hellige stol en av Michelangelos mest kjente verker, Pietà. Den samtidige oppfatningen av dette arbeidet - "en åpenbaring av all potensiale og kraft skulpturen kan tilkjennegi" - ble sammenfattet av Vasari: "Det er utvilsomt et mirakel at en formløs blokk av sten kan bli redusert til perfeksjon hva naturen i utgangspunktet knapt er i stand til å skape."
Kontrakten ble fastsatt i august det kommende året. Selv om han syntes størst om det å bedrive billedhuggeri, bedrev Michelangelo daglige tegnesysler under hans første opphold i Roma. Der bodde han nær kirken Santa Maria di Loreto: her, ifølge legenden, forelsket han seg (sannsynligvis en platonsk forelskelse) med Vittoria Colonna, markisen i Pescara og poet. Huset hans ble nedrevet i 1874, og de gjenstående arkitektoniske elementene som ble reddet av nye innehavere ble ødelagt i 1930. I dag kan en moderne rekonstruksjon av Michelangelos hus ses på Gianicolohøyden.
[rediger] Michelangelos David
-
Hovedartikkelen for denne kategorien er David (Michelangelo).
Michelangelo vendte tilbake til Firenze i 1499–1501. Omstendighetene forandret seg i byen etter Savonarolas fall og fremgangen til gonfaloniere Pier Soderini. Han ble spurt av konsulene i ullauget å fullføre et uferdig prosjekt som ble begynt førti år tidlige av Agostino di Duccio: en kolossal statue som portretterte David som et symbol på florentinsk frihet, og statuen skulle bli plassert i Piazza della Signoria, foran Palazzo Vecchio. Michelangelo svarte ved å fullføre hans mest kjente verk, David, i 1504. Dette mesterverket etablerte definitivt hans prominens som billedhugger med utpreget teknisk ferdighet og sans for symbolsk forestillingsevne.
Under denne perioden malte Michelangelo også Den hellige familie med [den unge] Johannes, også kjent som Tondo doni eller Den hellige familien i La Tribuna: den var bestilt for bryllupet til Angelo Doni og Maddalena Strozzi og i det syttende århundre hang den i rommet kjent som tribunen i Uffizi. Han skal også ha malt Madonna med barnet med Johannes døperen, kjent som Manchester Madonna, som nå henger i National Gallery i London.
[rediger] Under pave Julius II i Roma: taket i det sixtinske kapell
-
Hovedartikkelen for denne kategorien er Taket i det sixtinske kapell.
I 1505 ble Michelangelo kalt tilbake til Roma av den nylig valgte pave Julius II. Michelangelo ble befalt å utføre gravmonumentet som skulle forherlige paven etter hans død. Han påtok seg oppgaven på pavens regning. Michelangelo var nødt til å avbryte arbeidet på gravmonumentet for å fullføre flere andre oppgaver. På grunn av disse avbrytelsene arbeidet Michelangelo på gravmonumentet i førti år. Gravmonumentet, der det sentrale er statuen av Moses (1515), ble aldri ferdig. Den befinner seg i kirken i S. Pietro in Vincoli i Roma.
Hovedgrunnen til avbrytelsen av gravmonumentet var oppdraget å male taket i det sixtinske kapell, som tok fire år å fullføre (1508 – 1512). Ifølge Michelangelos egen utlegning, som det står i nåtidens biografier, overbeviste Bramante og Rafael paven til å sette Michelangelo til å arbeide med et medium som han ikke var kjent med, slik at han kunne bli avledet fra sin favorittsyssel å skulptere, til å begynne med freskomaleri, og på den måten lide av uheldige sammenligninger med hans rival Rafaels verker. Allikevel er denne historien nedskrevet av moderne historikere på grunnlag av nåtidige antagelser, og kan rett og slett være en betraktning fra Michelangelos eget perspektiv.
Michelangelo ble opprinnelig gitt i oppdrag å male de tolv apostler, men krevde å få male et annet og mer komplisert motiv som viste skapelsen, syndefallet og løftet om frelse gjennom profetene og Kristi slektstre. Arbeidet er en del av en større dekorasjon i kapellet som representerer mye av doktrinen til den katolske kirken.
Komposisjonen inneholdt omsider over tre hundre skikkelser og har i midten ni episoder fra første mosebok, inndelt i tre grupper: skapelsen av jorden, skapelsen av mennesket og syndefallet, og endelig, menneskenes kår, representert av Noah og hans familie. På pendentivene som støtter taket er det malt tolv menn og kvinner som forkynner Jesu komme. Det er syv profeter fra Israel og fem sibyller, profetinner fra den klassiske verden.
Blant de mest kjente maleriene i taket er Adams skapelse, Adam og Eva i Edens have, Syndefloden, profeten Jesaja og den Cumaeanske Sibylle. Omkring vinduene er Kristi stamfedre malt.
-
Hovedartikkelen for denne kategorien er Taket i det sixtinske kapell.
[rediger] Under Medicipaven i Firenze
I 1513 døde pave Julius II og hans etterfølger, medicien pave Leo X, gav Michelangelo i oppgave å rekonstruere fasaden av basilikaen i San Lorenzo i Firenze og pryde den med skulpturer. Michelangelo gikk motvillig med på dette. Han brukte tre år på å lage tegninger og modeller for fasaden, og forsøket på å åpne et nytt marmorpukkverk ved Pietrasanta spesielt i forbindelse med prosjektet var blant det mest frustrerende i hans karriere, da arbeidet brått ble avbrutt av hans beskyttere som fikk finansielle problemer før det virkelig ble fortgang i oppdraget. Prosjektet ble gitt opp i 1520. Basilikaen mangler fortsatt fasade.
Leo X, som ikke var det minste brydd av hvordan det gikk med basilikaen, kom senere tilbake til Michelangelo med et annet stort forslag, denne gangen fikk Michelangelo i oppdrag å lage et slektsgravskapell i basilikaen i San Lorenzo. Lykkeligvis for ettertiden, var dette prosjektet, som opptok Michelangelo på 1520-tallet og 1530-tallet, ble i større grad realisert. Selv om slektsgravskapellet fremdeles ikke er ferdig, er det det beste eksempelet vi har av integreringen mellom håndverkerens skulpturelle og arkitekturiske visjon; Michelangelo skapte både skulpturene og interiøret. Ironisk nok er blant de mest fremtragende gravene de til to Medicier som døde unge, en sønn og sønnesønn av Lorenzo. Il Magnifico er selv begravet i en ufullført og forholdsvis lite imponerende grav på en av sideveggene i kapellet, og er ikke gitt et frittstående monument som opprinnelig tilsiktet.
Ved en oppfordring av Sacco di Roma kastet de florentinske innbyggerne ut Mediciene i 1527 og gjeninnførte republikken. Beleiringen av byen påfulgte, og Michelangelo dro for å bistå Firenze ved å arbeide på byens befestninger fra 1528 til 1529. Byen falt i 1530 og Mediciene fikk tilbake makten. Fullstendig uten sympati for den undertrykkende hertugelige Medici-regjeringen, forlot Michelangelo Firenze for godt midt på 1530-tallet. Assistentene ble igjen for å fullføre Medici-kapellet. Flere år etter ble Michelangelos kropp brakt tilbake til Roma for å bli jordfestet i Basilica di Santa Croce, noe som oppfylte mesterens siste ønske om å bli begravet i sitt elskede Toscana.
[rediger] Siste arbeider i Roma
Fresken av Dommedag på alterveggen i det sixtinske kapell ble gitt i oppdrag av pave Clement VII, som døde kort etter å ha gitt oppdraget. Paul III var medvirkende i å se til at Michelangelo begynte og fullførte prosjektet. Michelangelo jobbet med prosjektet fra 1534 til oktober 1541. Arbeidet er omfattende og strekker seg over hele veggen bak alteret i det sixtinske kapell. Dommedag er en avbildning av Jesu andre komme og apokalypsen; hvor menneskehetens sjeler oppstår og blir utpekt sine forskjellige skjebner, bedømt av Kristus, omgitt av helgenene.
Da fresken var ferdig, ble avbildningene av nakenhet i det pavelige kapellet sett på som obskønt og helligbrøde, og kardinal Carafa og monsignor Sernini (Mantuas ambassadør) agiterte å fjerne eller sensurere fresken, men paven motsto. Etter Michelangelos død, ble det bestemt å gjøre kjønnsorganene uklare ("Pictura in Cappella Ap.ca coopriantur"). Daniele da Volterra, en av Michelangelos elever, fikk derfor i oppdrag å dekke genitaliene med perizomas. Han lot resten av kroppene forbli uendret (se detaljer[1]). Da fresken ble renset i 1993, valgte konservatorene ikke å fjerne all den perizomas som ble pålagt av Daniele da Volterra, men forlot noe av det som et historisk dokument, og fordi noe av Michelangelos verk tidligere også ble strøket ut. En nøyaktig og usensurert kopi av originalen laget av manieristen Marcello Venusti kan sees i Capodimonte-Muséet i Napoli.
Sensuren fulgte alltid Michelangelo, og han var en gang beskrevet som "inventor delle porcherie" ("oppfinner av obskøniteter"). Den beryktede "fikenbladkampanjen" i motreformasjonen, som tok sikte på å tildekke alle avbildninger av menneskelige kjønnsorganer i malerier og skulpturer, begynte med Michelangelos verker. Eksempelvis ble marmorstatuen av Cristo della Minerva (kirken til Santa Maria sopra Minerva i Roma) dekket med et fat, slik den fortsatt er, og statuen av det nakne barnet Jesu i Madonna av Brugge (Onze-Lieve-Vrouwekerk i Brugge i Belgia) forble dekket i flere tiår.
I 1546 ble Michelangelo utnevnt til arkitekten av Peterskirken i Vatikanet, og formgav kuppelen.
[rediger] Første Romaopphold
Michelangelo kom dermed for første gang til Roma mot slutten av juni 1496. Det håp han hadde satt til kardinalen i San Giorgio viste seg raskt å ha vært malplassert. Heller ikke Piero de Medici, som nå oppholdt seg i Roma etter sin bortvisning fra Firenze, gjorde noe for å hjelpe ham. Derimot fant han støtte hos den romerske adelsmannen Jacopo Galli, som introduserte ham for den franske kardinalen Jean de Villiers de la Grolaie, abbeden av Saint-Denis. Den førstnevte gav ham en Cupido og en Bacchus i oppdrag, mens kardinalen ba ham lage en Pietà. Han var bare 24 år gammel da mesterverket Pietà ble ferdig i 1499. Pietàen finnes nå i Peterskirken.
[rediger] Tilbake til Firenze
Ved gjenkomsten til Firenze hugget han for statens regning den store marmorstatuen David (1504), som forestiller Kong David fra det gamle testamentet. Statuens høyde måler 5,17 meter med sokkel og 4,34 meter uten. Andre verk fra denne perioden er Bryggemadonnaen, maleriet Den hellige familien (eller Doni Tondo), samt den store kartongen og utkastet til en freske, Slaget ved Cascina, fremstilt i konkurransen med Leonardo da Vinci. Dette viktige verket ble forstørret, men ikke tidligere enn at studiene av nakne menn i voldsom strid hadde påvirket mange kunstnere på en måte som kom til å lede frem til manierismen.
[rediger] Igjen i Firenze
Michelangelos forsøk på å vende tilbake til skulpturen og den julianske graven ble sett bort fra nok en gang, denne gangen av Julius II's etterkommer, Medicipaven Leo X, som befalte ham å avslutte den ufullendte kirken San Lorenzo i Firenze med en fasade. Selv om dette prosjektet ble oppgitt i 1520, stod fremdeles Michelangelo i familien Medicis tjeneste. Han arbeidet fremfor alt på kapellet som skulle komme til å hedre familiegravene, Medicikapellet, og Biblioteca Laurenziana, begge i sammenheng med San Lorenzo-kirken.
I 1527 gjorde borgerne i staten Firenze opprør mot Medicérne, kastet dem ut og gjeninnførte republikken. Byen ble deretter beleiret, og Michelangelo, splittet mellom lojaliteten til sine beskyttere og sine republikanske sympatier, kom for å hjelpe byen i egenskap av å være ingeniøransvarlig med å forsterke byens festningsverk i tidsrommet 1528 til 1529. Året etter falt byen og Medicérne kom igjen til makten.
Fullstendig uten sympati for Medicérnes undertrykkende styre, forlot Michelangelo Firenze for godt en gang på midten av 1530-tallet, og etterlot Medicikapellet i hendene på sine assistenter. Han fullførte monumentet over Giuliano og Lorenzo de' Medici med de symbolske skikkelsene Dagen og Natten, Morgenen og Aftenen, innen han igjen ble kalt til Roma.
[rediger] Tredje Romaopphold
Grunnen til at han ble kalt til Roma igjen, var at paven ville at han skulle male sin andre store freske, Dommedag (1534-1541), som nå opptar hele alterveggen i Det sixtinske kapell.
I Roma, der han ble til sin død, lærte han Vittoria Colonna å kjenne, som utøvde en stor innflytelse under hans siste år. Ytterligere to fresker, Pauli omvendelse og Petri omvendelse, ble malt i 1542-1550 i Cappella Paolina i Vatikanet. Julius II's grav ble fullført i 1545 i en veldig forminsket skala i San Pietro in Vincoli på Esquilinhøyden.
I 1546 ble Michelangelo utnevnt til sjefsarkitekt for Peterskirken og hadde ansvaret for selve oppførselen av kirken og arbeidet på andre byggeprosjekt. Peterskirkens kuppel og vestparti bar hans navn. Dessuten omdannet han Kapitolieplassen på Kapitolhøyden. På den samme tiden utførte Michelangelo tre av sine mest uttrykksfulle skulpturer, Pietà, Palestrina Pietà og Pietà Rondanini.
[rediger] Michelangelos mange evner
Formodentlig har ingen annen kunstner utøvet en større innflytelse enn Michelangelo. I samtidens øyne var han den guddommelige. Hans venn Giorgio Vasari kalte Michelangelos verk høydepunktet i den strålende utviklingen i kunsten som hadde blitt påbegynt med Giotto. I nær 500 år har freskene i det sixtinske kapell blitt studert av kunstnere og deres oppdragsgivere, og alle som har bedømt sin egen tids kunst. Før man har sett det sixtinske kapell, kan man ikke ha noen riktig oppfatning av hva et menneske er i stand til å gjøre, skrev Goethe.
[rediger] Eksterne lenker
- Michelangelos David i Firenze
- Fotografier av detaljer av Campidoglio
- Fotogalleri
- "The Michelangelo Code"
- Art Gallery - Michelangelo Buonarroti
- Kunstreisen NRK
- Bilder fra Christus rex
![[1]](http://www.kfki.hu/~arthp/art/m/michelan/3sistina/lastjudg/0lastjud.jpg){kind=link}