Tintin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tintin-butikk i London

Tintin er en tegneserie av den belgiske serieskaperen av Georges Remi under hans kjente pseudonym Hergé. Tegneserien som består av 23 album handler i første rekke om journalisten Tintin og hans trofaste følgesvenn Terry, og i andre rekke om kaptein Haddock, professor Tournesol, og de to privatdetektivene Dupond og Dupont. Første utgave av Tintin, Tintin i Sovjet, ble trykket i den belgiske avisen Le Petit Vingtième den 10. januar 1929 og som tegneseriealbum i 1930. Det siste albumet, Tintin og Picaroerne, kom i 1976, hele 47 år senere.

[rediger] Journalist uten skrivemaskin

Tintin er ung reisende reporter, som man aldri har sett foran en skrivemaskin, og som stadig havner i halsbrekkende eventyr, ofte sammen med sin trofaste hund Terry, den alkoholiserte og lett krakilske kaptein Haddock, de samstemte, men forvirrete detektivene Dupond og Dupont, og den svært døve, svært distré og svært geniale professor Tournesol.

Tintin er en videreutvikling av Hergés første tegneseriefigur, speiderlederen Totor i den belgiske speideravisen Le Boy-Scout Belge i årene 1926 og 1929. På mange måter er Tintin fortsatt mer en speider enn journalist ettersom han aldri har blitt sett bak en skrivemaskin. Til gjengjeld kommer han seg mer ut i verden. I den grad en reporter er en som formidler er Tintin formidleren av sine egne eventyr. Om ham kretser alt.

Navnet Tintin betyr ingenting, det er sammensatt av en enslydende stavelser i ekko. Noe etternavn har aldri blitt nevnt. Hans ansikt er like blekt: en rund sirkel, to prikker til øyne, en halvsirkel til nese og en liten munn. Det eneste som liver opp er en hårtust foran, «slik at man kan kjenne ham igjen,» som Hergé selv har sagt.

Kanskje nettopp fordi han ikke er, eller er en nøytral og bortimot tom person uten interessante personlighetstrekk som kunne distrahere, ligger essensen til hans populæritet. Slik kunne han i årenes løp utvikle seg uten selvmotsigelser. Han er et speil for den tid han speiler og til enhver tid representerer. Samtidig er han lett for leseren å identifisere seg med, gammel som ung, gutt som pike.

Lik navnet er han plassert uten forhistorie fra første album, og like anonymt er han i de følgende album: uten fortid (annet enn sine egne album), uten alder (verken voksen eller barn), uten kjæreste (til dels er han kjønnsløs), men ikke uten venner.

I kontrast til Tintins ekstremt nøytrale figur er hans venner særdeles fargerike og kontrastrike, men disse er da til gjengjeld en representant for en høyst særegen type, noe som gjør serien rikere og mer variert. På samme måte er alle gjenstander og omgivelser tegnet i en detaljert stil.

Et annet karakteristisk ytre trekk ved Tintin-figuren er de sporty eplenikkersene som var et moderne fritidsplagg da han fikk dem på 1920-tallet, De ble erstattet med vannlige bukser først i tegneseriene som kom på 1970-tallet.

[rediger] Tegneserie i 200 millioner

Tegneserien begynte som en føljetong i ungdomsavisen Le Petit Vingtième i 1929, og ble året etter samlet i bokform, tegneseriealbum, det første med tittelen Tintin i Sovjet. Serien ble hurtig meget populær, og er fortsatt en av de mest populære av 1900-tallets europeiske tegneserier til tross for at den er svært tradisjonell, men det er kanskje også kjernen i dens appell: Tintin forener det beste i tegneseriemediet uten å bryte med hva som gjør tegneserien populær, eller sagt på en annen måte: Tintin er tegneseriemediets beste representant innenfor rammen av hva som gjør en tegneserie til en effektiv tegneserie. Over 200 millioner album er blitt solgt og den er oversatt til mer enn 50 språk. Med tiden tok tegneren selv lengre og lengre tid med hvert album. Mellom de to siste tok det hele ni år mens han i begynnelsen tegnet ett i året.

Da Hergé døde i 1983 holdt han på et 24. album, Tintin og alfabetkunsten. Etter hans død ville hans medhjelper og viktigste samarbeidspartner, Bob de Moor, fullføre albumet, men Hergés enke, som arvet rettighetene, sa nei. Det finnes også et album som ble utgitt basert på en tegnefilm, Tintin og haisjøen (1972) og hvor talebobler ble lagt på stillbilder fra tegnefilmen. Hergé hadde ingen innvirkning eller deltagelse i prosjektet.

Tegneserien spenner over mange ulike genrer, morsomme sjørøverhistorier, fabelprosa eller fantasy, politisk spenningsfortelling, mysterier, ren actionkomedier og science fiction. De fire første mangler en klar historie, og som isteden har en primitiv rød tråd som stadig brytes i sidehandlinger basert på action og slapstick. Den senere album er derimot svært bearbeidet og blander sofistikert humor og underliggende politiske kommentarer.

[rediger] Seriens mottagelse

Tegneseriens rene, men uttrykksfylle tegnestil, «den rene linje» (ligne claire), har fått mange etterfølgere, akkurat som dens eventyrromantiske intriger og den nitidige bakgrunnsforskningen som Hergé nedla som forberedelse for hvert album, spesielt de siste.

De aller første albumene har blitt kritisert for sine rasistiske og kolonialistiske innslag, inklusivt de nærmest karikaturaktige skildringen av ikke-europeere, spesielt i det andre albumet Tintin i Kongo (1930). Også det første albumet, Tintin i Sovjet, var svært fordomsfullt skildret. Hergé har senere fortalt at det berodde på at han selv var svært ung og i tillegg ikke hadde brukt bakgrunnsforskning, men støttet seg på det lille han hadde lest i en bok. Han var også dominert av den konservative og ideologiske redaktøren av nyhetsavisen Le Petit Vingtièmem, abbed Wallez, som insisterte at Tintin skulle dra til Kongo mens Hergé selv ville sende ham til Nord-Amerika. Det siste skjedde først året etter i tredje album, Tintin i Amerika.

Det første albumet som Hergé gjorde nitidig bakgrunnsforskning for var Den blå lotus som har handling i Kina under den daværende krigen mellom Kina og Japan. Albumet har en iboende kritikk av Europas nøytrale forhold til Japans imperialistiske krig mot Kina, og bidro til fjerne mange av de mytene som europeere hadde om Kina, skjønt albumet videreførte også mange stereotypiske skildringer av japanere. Under arbeidet med albumet hadde Hergé stor hjelp av en ung kinesisk skulpturstudent, Tchang Tchong-Yen, som blant bidro til alle de kinesiske skilttegningene som finnes i albumet. Tchang fikk også selv plass i albumet som en fiktiv figur.

[rediger] Andre sentrale figurer

Av de andre figurene i albumet er det spesielt kaptein Haddock, de to detektivene, professor Tournesol, operasangeren Castafiore, samt hunden Terry:

Kaptein Arrchibald Haddock er Tintins beste venn. Hans første møte begynner som en svak og alkoholisert sjøkaptein i Krabben med de gylne klørne (1941), men blir i de påfølgende albumene seriens nestkommanderende. Haddocks rå menneskelige sider kontrasteres mot Tintins idealiserende optimisme. Hans uuttømmelige ordforråd på eder stiller i særegen stilling og når stundom poetisk høyder når noe går ham i mot eller whiskyen uteblir. Han bor på slottet Moulinsart som en gang tilhørte hans stamfar François Haddoque. Navnet Haddock betyr hyse eller kolje på engelsk.

Detektivene Dupond og Dupont er like som to tvillinger og kun skilt i bokstavene d og t i navnene. Disse står for mye av seriens rene slapstick-humor. Deres inkompetanse går like mye ut på at de hele tiden forsøker å gripe feil person, ofte også Tintin. De to kalles Thomson and Thompson på engelsk, sammen The Thompson Twins, og dette skal ha vært opphav til navnet på popbandet med samme navn.

Bianca Castafiore er kanskje kaptein Haddocks største antagonist, noe damen selv er medviten om. Den store operadivaen synes ikke å forstyrre Tintin og professor Tournesol er nok noe inntatt i henne. Hun representerer dessuten den eneste kvinnen i et komplett mannfolkdominert univers, og hun er heller ikke en helhetlig god representant for kvinnekjønnet.

Professor Tryphon Tournesol (professor Kalkyl på svensk) bidrar som Dupond og Dupont mye til historiens mange komiske situasjoner gjennom sin tunghørthet eller manglende bevissthet om sin manglende hørsel. Han er imidlertid en meget begavet vitenskapsmann og bidrar med mange oppfinnelser, noe som har betydning for handlingen i mange album, spesielt i album Månen tur retur hvor han konstruerer en virkningsfull som estetisk månerakett.

Terry, Tintins hvite foxterrier, er Tintins sidekick som like ofte redder Tintin ut av vanskelige situasjoner som han selv trenger hjelp. I originalen heter Terry isteden Milou, og han er altså tispe, og etter sigende oppkalt etter en ungdomskjærlighet til Hergé.

Max Hansen, En inpåslitende, irriterende og morsom forsikrinsagent som på de mest merkverdige steder dukker opp, og alltid klaret å hisse opp kapteinen. Dukket først opp i det hemmelige våpenet.