Vestblokken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vestblokken var en samling av land som stilte seg mot det som ble oppfattet som en reel trussel for kommunistisk verdensrevolusjon etter den 2. verdenskrigs slutt i 1945. Blokken ble like mye opprettet som et svar på det som ble oppfattet som sovjetisk ekspansjon, og stod i konflikt med østblokken.
Vestblokkens ledende land bestod av demokratier. Dermed så blokken på seg som demokratienes forsvar for likhet og frihet mot det totalitære kommunistregimet i Sovjetunionen. Imidlertid var flere av landene i vestblokken diktatur: Portugal, Spania, Hellas, Tyrkia og en rekke land i Sør-Amerika. Det som muliggjorde samarbeidet mellom demokratiene og diktaturene i vestblokken, var at regjerningene i samtlige land var motstandere kommunismen.
Vestblokken utviklet seg sakte fra 1945, i takt med spenningen mellom USA og Sovjetunionen, over temaer som delingen av Tyskland, europeisk oppbygging og etter hvert utviklingen i den tredje verden. Vestblokken ble ledet med USA som uformell leder, men i praksis hadde USA størst avgjørende innflytelse ved at landet hadde den største økonomien og den største militære slagkraften.
Tanken om en deling av verden i en øst- og en vestblokk ble definitivt stadfestet med opprettelsen av NATO i 1949. Delingen av verden i øst og vest forsvant med oppløsningen av Sovjetunionen og avslutningen på den kalde krigen i 1991.
Europeiske land som tilhørte vestblokken:
- Belgia
- Danmark
- Frankrike
- Island
- Italia
- Luxemburg
- Nederland
- Norge
- Portugal
- Storbritannia
- Hellas
- Tyrkia
- Vest-Tyskland
- Spania
Land utenfor Europa som tilhørte vestblokken:
Nøytrale land som lente seg mot vestblokken:
Sør-Amerika
- De fleste land i Latin-Amerika var innlemmet i vestblokken. Men flere land opplevde revolusjoner og en del av disse også en overgang til østblokken. Det viktigste landet i denne sammenhengen var Cuba. Andre land - uten tilknytning til østblokken - var blant annet Chile under Salvador Allende og Nicaragua under Daniel Ortega.
