Kjønnsnøytralt ekteskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjønnsnøytralt ekteskap er en betegnelse på en ekteskapslovgivning som gir også likekjønnede par muligheten til å inngå ekteskap, det vil si utover den partnerskapsordningen som finnes i flere land og i motsetning til den lovgivning som legger til grunn at ekteskap gjelder mann og kvinne.

En slik lovgivning ble innført først i Nederland i 2001, og har senere blitt vedtatt i Belgia, Spania, Canada og Sør-Afrika.

Begrepet «kjønnsnøytralt ekteskap» er kontroversielt. Motstanderne av slike lover hevder blant annet at begrepet ekteskap betyr samliv mellom mann og kvinne i lovmessige former og at dette reflekteres av internasjonale avtaler som FNs menneskerettighetserklæring, mens forkjemperne hevder at en endret lovforståelse er et naturlig skritt for å forbedre likestillingen mellom likekjønnede og motsattkjønnede par, og sikre barn med foreldre i likekjønnede forhold juridisk.

Andre begreper som er i bruk omfatter «homofilt ekteskap», «samkjønnet ekteskap», og «felles ekteskapslov» brukt av Barne- og likestillingsdepartementet ^[1] om en mulig framtidig lovendring.

Innhold 1 Status for samkjønnede ekteskap verden over 1.1 Norge 1.1.1 Politikk 1.1.2 Avisdebatter 1.2 Resten av Europa 1.2.1 Frankrike 1.2.2 Latvia 1.3 Oseania 1.3.1 Australia 1.4 Afrika 1.4.1 Sør-Afrika 1.5 Nord-Amerika 1.5.1 USA 2 Argumentasjon 2.1 Argumenter om flertallets mening 2.2 Argumenter om ekteskapets funksjon 2.3 Argumenter om tradisjon 2.4 Religiøse argumenter 2.5 Slippery slope-argumenter 2.5.1 Polygami 2.5.2 Ekteskap mellom mennesker og dyr 2.6 Andre argumenter 2.6.1 Etymologi 2.6.2 Menneskerettighetserklæringen 3 Referanser 4 Se også 5 Eksterne lenker

[rediger] Status for samkjønnede ekteskap verden over

[rediger] Norge

De aller største motstanderne under den stadig pågående debatten om samkjønnede ekteskap har fra starten av i stor grad vært konservative og til dels moderate kristne^[2]. Samkjønnede ekteskap blir også avvist av muslimske og jødiske trosretninger. Både Den katolske kirke i Norge, Fremskrittspartiet og Kjell Magne Bondeviks 2. regjering har gått sterkt i mot kjønnsnøytrale ekteskap. En undersøkelse utført av EOS Gallup Europe i 2003 tyder på at 66 % av norges befolkning er positive mens 31 % er negative til at samkjønnede ekteskap bør innføres over hele Europa^[3]. En tilsvarende undersøkelse av Sentio for Klassekampen i 2005 tydet på at 63 % av befolkningen i Norge er positive til samkjønnede ekteskap^[4].

[rediger] Politikk

I det politiske Norge er det i stor grad Sosialistisk Venstreparti som har vært samkjønnede ekteskaps største politiske tilhenger, tett fulgt av Arbeiderpartiet og Venstre. Oslo Høyre og Hordaland Høyre oppfordret også Høyres landsmøte i 2005 til å vedta et forslag om støtte, men dette gikk ikke gjennom. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og Human-Etisk Forbund er også blant forkjemperne for samkjønnede ekteskap.

Flere norske politiske partier, hovedsakelig på venstresiden, arbeider for å gjøre ekteskapsloven nøytral med hensyn til seksuell orientering og samtidig oppheve partnerskapsloven. Et slikt forslag ble innstilt til Stortinget 18. november 2004, men ble etter debatten trukket av forslagsstillerne og erstattet av en forespørsel til Regjeringen om å utrede saken nærmere^[5][6]. Den daværende Regjeringen kom ikke med noen utredning, mens Jens Stoltenbergs andre regjering har uttalt at de vil arbeide for å innføre kjønnsnøytrale ekteskap. I mai 2006 uttalte barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem at trass i flere avisers spekulasjoner om det motsatte^[7] vil regjeringen framlegge et forslag om felles ekteskapslov^[8]. Regjeringen arbeider med utredningen og regner med å ha et høringsnotat klart i 2007, mens lovforslaget sannsynligvis vil legges fram i løpet av 2008^[9].

[rediger] Avisdebatter

Professor i rettsvitenskap Erling Husabø skrev i 2005 en kronikk^[10] i Aftenposten der han hevder at homofilt partnerskap og et heterofilt ekteskap består av akkurat de samme rettighetene, om man ser bort ifra muligheten til adopsjon. Han mente derfor at venstresidens forslag til kjønnsnøytralt ekteskap i bunn grunnet i de samme partienes ønske om å tillate homofile i å adoptere barn. Dette mener han er uklokt og han ser på dette som en omvendt form for diskriminering, fordi man da sidestiller det «naturlige» (heterofili) med det «unaturlige» (homofili). Han hevder at en «avkjønning» vil fjerne ekteskapets identitetsbærende element og være et ran fra de som lever i ekteskap og fra de som i fremtiden ønsker ekteskapet som ramme for samlivet mellom mann og kvinne. Ingunn Ikdahl og Kristin Sandvik hevder i en artikkel^[11] i Morgenbladet at Husabø sammenblander sine personlige meninger med en slags «naturrett» som ikke trenger begrunnelse, og påpeker at resonnementer som ligner Husabøs argumenter om «unaturlighet» også ble brukt i debatten da norske kvinner fikk stemmerett i 1913. Ikdahl og Sandvik påpeker også at det er viktig med en omfattende debatt og «modningstid» i en sak har så stor symbolverdi for begge sider.

Professor og tidligere biskop Per Lønning hevder i Aftenposten^[12] at idéen om «kjønnsnøytrale ekteskap» er en (lingvistisk) selvmotsigelse som han sammenligner med «firkantede hjul» og «eggformede pyramider». Lønning skriver at dette er eksempler på «den mest primitive villfarelse klassisk logikk advarte mot: 'contradictio in adjecto': et substantiv med en tilføyelse (oftest adjektiv) som opphever hovedordet».

Lønning viser til Norsk Riksmålsordbok, som definerer ekteskap som «samliv mellom kvinne og mann i lovmessige former», Collins som definerer ekteskap som «the legal contract made by a man and woman to live as husband and wife», Wahrig som definerer ekteskap som «Lebensgemeinschaft zwischen Mann und Frau» og Larousse som definerer ekteskap som en «union légale d'un homme et d'une femme». I alle tilfellene er kjønnspolariteten definisjonens bærebjelke, hevder Lønning. Videre teoretiserer han at dersom man tillater folk av samme kjønn å gifte seg vil det ikke være noen grunn til å nekte for eksempel mer enn to personer å inngå ekteskap (Feministiskt initiativ i Sverige hadde da Lønning skrev sin kronikk allerede foreslått å avskaffe ekteskaps- og partnerskapsordningen og erstatte dem med en ordning der både personer av samme kjønn og mer enn to personer (polygami) kan inngå «samlevnad»^[13]). Han mener at realiteten ved en ordning med kjønnsnøytrale ekteskap vil være at det blir «ekteskapet som bortdefineres, mer enn dagens partnerskapsordning som utvides til aksjeinnehaver i ekteskapets sosialantropologiske verdighet».

[rediger] Resten av Europa

Per juni 2006 er lover som tillater kjønnsnøytrale ekteskap i kraft i Nederland (2001), Belgia (2003) og Spania (2005). Disse tre landene behandler gifte par på samme måte uavhengig av kjønnssammensetning, også når det gjelder mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre. I en del europeiske land (som Storbritannia) gir ordninger lignende registrert partnerskap rettigheter som er tilnærmet like ekteskap, med forskjellen kun i navnet.

I en undersøkelse foretatt av EOS Gallup Europe i 2003 viste det seg at 57 % av befolkningen i det daværende EU med 15 medlemsland støttet samkjønnede ekteskap. Støtten er mindre i landene som ble medlemmer i 2004 (omtrent 28 %), altså er omtrent 53 % av det nåværende EU med 25 medlemsland tilhengere av å tillate samkjønnede ekteskap^[3].

[rediger] Frankrike

I mai 2004 annonserte Parti Socialiste at de støttet samkjønnede ekteskap. En undersøkelse foretatt av magasinet Elle i 2004 viste at 64 % av Frankrikes befolkning støtter samkjønnede ekteskap, og 49 % støtter adopsjonsvurderingsrett for samkjønnede par.

I 2006 konkluderte en kommisjon nedsatt av presidenten for det franske parlamentet med at Frankrike ikke bør innføre kjønnsnøytral ekteskapslov. Kommisjonen bestod av 30 fagfolk, og med basis i barnets rettigheter konkluderte den også med at homofile ikke bør gis adopsjonsrett eller rett til kunstig befruktning^[14][15].

[rediger] Latvia

Den latviske nasjonalforsamlingen vedtok i midten av desember 2005 en grunnlovsendring som forbyr homofile ekteskap, etter forslag fra det kristeligdemokratiske partiet. Landet hadde allerede forbud mot dette, men mente det var nødvendig å slå det fast i grunnloven for å hindre inngripen fra EU^[16].

[rediger] Oseania

[rediger] Australia

I 2004 framla statsminister John Howard en lovendring som forbød både samkjønnede ekteskap å bli inngått i Australia og samkjønnede ekteskap inngått i utlandet å bli anerkjent i Australia. Loven ble vedtatt 13. august 2004, mot stemmene fra Det Austalske Demokratiske partiet og det Australske Grønne partiet. De Grønne foreslo under diskusjonen å endre navn på lovforslaget fra «Marriage Amendment Bill» (Forbedret ekteskapslov) til «Marriage Discrimination Bill» (Diskriminerende ekteskapslov), men dette gikk ikke gjennom^[17].

11. mai 2006 ble en lov som gav samkjønnede par ekteskapslignende rettigheter vetatt i Australian Capital Territory. Statsminister Howard har senere protestert på denne likegjøringen av samkjønnede forhold og «tradisjonelle ekteskap» og vil forsøke å få loven endret tilbake, på tross av riksadvokat Philip Ruddocks uttalelse om at slike lovendringer er opp til hver enkelt delstat.

[rediger] Afrika

[rediger] Sør-Afrika

I desember 2005 vedtok Grunnlovsdomstolen at eksklusjon av samkjønnede ekteskap i sørafrikansk lov «representerte en grov og misledende uttalelse fra lovens side om at samkjønnede par står utenfor fellesskapet, og at deres behov for bekreftelse og beskyttelse av sine intime relasjoner som mennesker skulle være mindre enn behovene til heterofile par»^[18]. Domstolen fastslo med dette at den daværende definisjonen av ekteskap var grunnlovsstridig, og gav den lovgivende forsamling ett år til å gjøre de nødvendige endringer i loven.

14. november 2006 ble den nye loven vedtatt av Underhuset med 229 mot 41 stemmer^[19], og av Overhuset 28. november^[20]. 30. november ble lovendringen signert av visepresident Phumzile Mlambo-Ngcuka, bare én dag før samkjønnede ekteskap ville blitt innført under rettsordre.

Det første paret, Vernon Gibbs og Tony Halls, ble viet uten problemer i George i Cape-provinsen neste dag, den 1. desember^[21].

[rediger] Nord-Amerika

[rediger] USA

I staten Massachusetts har samkjønnede ekteskap vært tillatt siden 17. mai 2004. California, Connecticut, District of Columbia, Hawaii, Maine, New Jersey og Vermont tillater personer av samme kjønn å inngå ekteskapslignende forbindelser som ligner registrert partnerskap. President George W. Bush har i 2006 gått inn for å innføre et tillegg i grunnloven som fastslår at ekteskap kun kan inngås mellom mann og kvinne, og dermed forby samkjønnede ekteskap^[22]. Det er forventet at forslaget ikke vil få stor nok oppslutning i Senatet til å gå gjennom, og Bushs kritikere anklager ham for å kynisk bruke denne saken for å appellere til de mer konservative delene av det republikanske partiet før valget^[23].

[rediger] Argumentasjon

Frem til slutten av det 20. århundret fantes det ikke noe samfunn som har likestilt homofilt samliv med «mor-far-barn-relasjonen». I noen kulturer og tidsepoker har det eksistert alternative samlivsformer, men disse har kun i få tilfeller blitt sidestilt med parforhold mellom mann og kvinne. Mot slutten av det 20. århundret ble imidlertid homofilt samliv i større grad akseptert i deler av den vestlige verden.

Legitimiteten av et ekteskap mellom to personer baserer seg på hvor man henter den autorative definisjonen av «ekteskap» fra. Forkjempere for homofiles rettigheter mener at mulighet til ekteskapsinngåelse er en rettighet man har krav på siden det er en juridisk avtale kontrollert av myndighetene, som ikke bør begrenses til par av ulikt kjønn. Motstanderne deres mener ekteskap ikke er noen rettighet i seg selv, og at det burde tillates eller forbys på moralske eller religiøse grunnlag, og at en endring av definisjonene vil føre til en nedbrytning av samfunnet. Kontroversen omhandler for det meste myndighetenes definisjon av ekteskap, og i mindre grad velsignelse av samkjønnede parforhold av forskjellige religiøse organisasjoner.

[rediger] Argumenter om flertallets mening

Enkelte motstandere hevder at flertallet i befolkningen er imot lovendringer som tillater samkjønnede par å gifte seg. Flere undersøkelser viser at dette ikke er tilfelle, verken i Norge eller i resten av Europa.

[rediger] Argumenter om ekteskapets funksjon

Motstanderne av kjønnsnøytrale ekteskapslover argumenterer at forhold mellom mennesker av motsatt kjønn er grunnlaget for formering, som igjen er grunnlaget for familieenheten, hovedbyggestenen i samfunnet. Libertarianere og andre ser ekteskapet ikke som en juridisk konstruksjon men som en naturlig oppstått «pre-politisk» institusjon som staten må anerkjenne slik den anerkjenner andre naturlige institusjoner som jobber og familier. De mener at definisjonen som samkjønnede ekteskap fører med seg forandrer den sosiale funksjonen av ekteskapet fra reproduksjon til frihet til å ha sex. Disse omtaler ofte seg selv som «forsvarere» av det tradisjonelle ekteskapet.

Et vanlig argument mot samkjønnede ekteskap er at ekteskapets formål er et resultat av seksuell tiltrekning som leder til formering, og at samkjønnede parforhold ikke i seg selv kan føre til avkom. Andre mener at siden loven ikke forhindrer ekteskap mellom heterofile som par som ikke kan eller ikke ønsker å få barn, eller for kvinner etter overgangsalderen, kan ikke argumentet om formering brukes mot samkjønnede ekteskap, spesielt siden teknologisk utvikling tillater samkjønnede par å få sine egne barn^[24]. Et krav om at ekteskap må være i stand til formering er heller ikke tillatt i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen^[25].

Noen proponenter av samkjønnede ekteskap argumenterer med at samkjønnede ekteskap er «moralske» nok til å understøtte den familiesentrerte rollen ekteskapet spiller i samfunnet selv uten biologisk avkom. Det argumenteres også at ekteskapet som institusjon ville bli styrket ved å gjøre det tilgjengelig for flere, og at muligheten for ekteskap ville oppmuntre homofile til å slå seg ned med en partner og stifte familie. Andre hevder at ekteskapet ikke lenger har noen formeringsstimulerende funksjon for staten, siden mange land, blant dem Norge, yter støtte til foreldre med barn uavhengig av deres sivile status.

Noen libertarianere er motstandere av samkjønnet ekteskap fordi de er imot alle former for statssanksjonert ekteskap, også mellom partnere av forskjellig kjønn. De er ikke nødvendigvis imot ideen om samkjønnede giftemål i seg selv, men at staten skulle ha noen rolle i verken det eller i ekteskapsinngåelser mellom partnere av forskjellig kjønn.

[rediger] Argumenter om tradisjon

Proponenter av samkjønnede ekteskap påpeker at «tradisjonelle» konsepter om ekteskap faktisk allerede har gått gjennom store forandringer. Polygami har blitt forbudt, gifte kvinner er ikke lenger regnet som deres ektemenns eiendom, skilsmisse er tillatt, bruk av prevensjon innenfor ekteskapet er tillatt, og lover som forbyr ekteskap mellom personer av forskjellig rase er borte i de fleste moderne samfunn. Det faktum at endringer i skikkene rundt ekteskap har skjedd mange ganger tidligere leder til argumentet om at ekteskapsistitusjonen er dynamisk, og at samkjønnede ekteskap bare er videre evolusjon.

[rediger] Religiøse argumenter

Noen motstandere argumenterer mot kjønnsnøytrale ekteskapslover på religiøst grunnlag. De mener at å utvide ekteskapet til også å gjelde samkjønnede par undergraver den konvensjonelle betydningen av ekteksap ifølge religiøs forståelse og tradisjoner, fører ikke til avkom, og medfører en økt offisiell aksept av parforhold basert på seksuelle handlinger deres respektive religion forbyr.

Konservative og noen moderate kristne uttaler videre at samkjønnet ekteskap er imot Bibelen, for eksempel 1 Mos 19,5^[26] (handlinger som angivelig førte til ødeleggelsen av byene Sodoma og Gomorra). Denne historien var også opprinnelsen til ordet sodomi. Andre sitater er 3 Mos 18,22^[27], 3 Mos 20:13^[28] (som ved bokstavelig tolkning foreskriver dødsstraff for seksuell kontakt mellom menn), og 1 Kor 6,8-10^[29] og Rom 1,24-27^[30].

Andre moderate og liberale kristne deler synet om at disse sitatene er tatt ut av sin hele skriftlige, historiske og kulturelle sammenheng, og kan ikke regnes som gjeldende for homofile forhold slik vi kjenner dem i dag. De ser på sitatene om Sodoma og Gomorra som referanser til systematisk voldtekt, og sitatene fra 3 Mos som del av den jødiske helligdomskodeks, og dermed reservert for jøder på den tiden. Denne teksten inneholder mange forskrifter som ikke praktiseres av kristne i dag, for eksempel forbudet mot å gå med klær av blandingsfiber eller forbudet mot å spise svinekjøtt. For liberale kristne er sitatet fra Rom sett på som en referanse til spesifikke seksuelle ritualer fra Greco-Romerske templer og tilbedelse av idoler, og ikke ment å omtale moderne homofili.^[31]

En grunnleggende bekymring for opponentene er at innføring av kjønnsnøytrale ekteskapslover muligens kan lede til en begrensning av religiøse institusjoners ytringsfrihet, og tvinge dem til å utføre seremonier i forbindelse med ekteskapsinngåelser de ikke støtter.

Proponentene hevder på sin side at siden de fleste land er rettsstater og ikke gudsstater, utføres ekteskapsinngåelser sanksjonert av staten og under prinsippet om trosfrihet (og i de fleste vestlige land unntatt Norge; separasjonen mellom kirken og staten), og at ekteskapet defineres av lovgiver og ingen annen.

[rediger] Slippery slope-argumenter

Noen opponenter hevder også at å tillate samkjønnede par å gifte seg vil føre til en utvisking av andre juridiske føringer og lede til legalisering av en rekke utradisjonelle forhold. Fremst tenkes det da på polygami, men også incestuøse og proforma ekteskap er blitt nevnt, og til og med ekteskap mellom mennesker og dyr.

[rediger] Polygami

Hovedargumentet her er at den tradisjonelle definisjonen av ekteskap inneholder to komponenter, en binding til én person av motsatt kjønn, og at å forandre en av disse komponentene (klausulen om motsatt kjønn) vil nødvendigvis føre til en forandring av den andre (klausulen om én person).

Eksempler på tendenser i slik retning kom i september 2005 da en borgerlig vigselsmyndighet i Rosendaal i Nederland registrerte et partnerskap (samenlevingscontract) mellom én mann (46 år) og to etter eget utsagn biseksuelle kvinner (31, 35)^[32], og den 2. januar 2007, da den kanadiske delstaten Ontarios appelldomstol tilkjente like foreldrerettigheter og -plikter for tre «foreldre» til et barn som bodde med et lesbisk par: Barnets biologiske mor og far, og den biologiske mors lesbiske partner^[33].

[rediger] Ekteskap mellom mennesker og dyr

Argumentet er uvanlig. Ikke-menneskelige (altså dyr) er imidlertid ikke i stand til å samtykke til en ekteskapskontrakt. Dette argumentet blir ikke tatt seriøst av de fleste kommentatorer, og er regnet for å være fornærmende i det at det sammenligner ikke-heterofile mennesker med ikke-menneskelige dyr.

[rediger] Andre argumenter

[rediger] Etymologi

Noen motstandere mener også at ordboksdefinisjonen av ordet «ekteskap» bør vektlegges i diskusjonen, og argumenterer ofte med at ordbøker på flere språk definerer ekteskap som et «samliv mellom kvinne og mann i lovmessige former». Det har også blitt hevdet at begrepet «kjønnsnøytralt ekteskap» ut fra denne lingvistiske definisjonen er en selvmotsigelse.

Forkjemperne innvender at dette er et sirkelresonnement; «ekteskapet er mellom mann og kvinne fordi det er det», og at lingvistiske definisjoner endres etter ordenes faktiske bruk. Ved en lovendring som gir samkjønnede par rett til å gifte seg vil ordboksdefinisjonen av ordet «ekteskap» måtte forandres.

Et motargument mot denne innvendingen er at det minner sterkt om det fenomen som beskrives som Newspeak (nytale) i George Orwells «1948»: Problemer omgås ved at samfunnskrefter med definisjonsmakt endrer begrepenes betydning alt etter hva som for dem er politisk ønskelig.

[rediger] Menneskerettighetserklæringen

En argumentasjon som tar utgangspunkt i internasjonale rettsdokumenter og avtaler kan da utgangspunkt i menneskerettighetserklæringen og en rekke andre internasjonale overenskomster. At ekteskapet er en ordning mellom mann og kvinne var den definisjonen lå til grunn for statenes forståelse av begrepet da FNs menneskerettserklæring (§ 16 n. 1) ble vedtatt i desember 1948. Det er dermed den juridiske forståelse som var enerådende for de stater som tiltrådte erklæringen da og senere, deriblant en rekke stater som avvek fra en forståelse av ekteskapet som monogamt.

[rediger] Referanser

[rediger] Se også

• Homofili
• Ekteskap
• Registrert partnerskap
• Homofil adopsjon

[rediger] Eksterne lenker

• Foreningen for partnerskapsbarn
• Nettstedet MorFarBarn