Hypatia av Alexandria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En kunstners framstilling av Hypatia av Alexandria

Hypatia malt av Charles William Mitchell (1885)

Hypatia av Alexandria (gresk Υπατία), (cirka 370 – 415) var en populær egyptisk kvinnelig filosof, matematiker, astronom og lærer av den platonske skolen som levde i Alexandria i det hellenistiske Egypt, og som bidro mye til det intellektuelle fellesskapet i byen.

Flere verk blir tilskrevet Hypatia av senere kilder. Disse omfatter kommentarer til Arithmetica av Diophantus, Conics av Apollonius og verkene til Ptolemeus, men ingen av disse kommentarene har overlevd. Brev skrevet til henne av hennes elev Synesius gir ein idé om hennes intellektuelle miljø. Det er også hevdet at Hypatia bidro til oppfinnelsen av astroloben og hydrometeret.

Hypatia var datter av Theon, som var lærer ved Musaeum, en institusjon tilknyttet Biblioteket i Alexandria. Han var også læreren hennes. Hypatia underviste ikke selv i museet, men tok imot elever i sitt eget hjem, hvor hun underviste i matematikk og filosofi. Hun ble leder for platonistskolen i Alexandria cirka år 400.

I 391 hadde den daverande kristne patriarken i Alexandria, Theofilus, ødelagt noen hedenske templer i byen, og disse ødeleggelsene kan ha vedrørt Biblioteket. I det samme året hadde keiser Theodosius I kommet med et forbud mot forskjellige sider ved hedenskapen, og kristne over hele Romerriket startet en stor kampanje for å ødelegge eller kristne hedenske helligdommer.

Selv om Hypatia ikke var kristen, ble hun respektert av mange kristne. Hun har til og med blitt framholdt av enkelte kristne forfattere som et symbol på dyd, fordi det ble hevdet at hun forble jomfru fram til sin død. Det var allikevel en kristen mobb som tok livet hennes. Om dette var et tilfeldig kristent opprør eller en godt organisert handling som følge av en konspirasjon er det fortsatt uenighet om. Noen mener også at Hypatia kan ha vært den første «heksen» som ble drept under de kristnes hekseforfølgelse. Måten hun ble pint i hjel på, ved at «kjøttet ble revet av beinene på kroppen hennes», ser ut til å passe med straffen for hekseri slått fast av den kristne keiseren Konstantin II.

[rediger] Kulturelle referanser

Man antar at det er Hypatia som er den eneste kvinnen i Rafaels maleri Den atenske skolen. Hun står nede til venstre kledd i hvitt og ser direkte på betrakteren.

I Umberto Ecos roman Baudolino møter hovedpersonen et medlem av en sekt som tar sitt navn og sin filosofi etter Hypatia.

På platen Det går alltid et korstog fra 1983 åpner Tramteateret med sangen Hypatia, som omhandler hennes liv og død, samt ødeleggelsen av Biblioteket i Alexandria.