Kobolt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kobolt er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Co og atomnummer 27. Atommassen (u) er 58,9, og tettheten er 8.90 g/cm3. Smeltetemperaturen er 1495 °C, mens koketemperaturen er 2870 °C.
Kobolt er et relativt sjeldent metall, som utgjør bare 0,001 % av jordskorpens sammensetning, og er derfor dyrere enn f.eks. sølv. Det ble tidligere brukt som fargestoff ved glassering av keramikk og ved farving av glass, og i papirindustrien. I Norge er Blaafarveværket på Modum mest kjent, som under Benjamin Wegners ledelse på 1800-tallet var verdens største produsent av koboltblått. Kobolt utvinnes vanligvis som biprodukt fra nikkel-, sølv-, bly- og koppermalmer. I nyere tid er kobolt brukt som legering i stål som øker korosjonsbestandighet og gir høy slitestyrke. I folketro er kobolt ofte knyttet mot underjordiske og dverger som bor i fjell og undergrunnen. Kobolt på tysk betyr nisse eller bergtroll.kobolt blir fortsatt brukt som fargestoffer.
