Prajnaparamita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den 8-delte veien symboliseres med et hjul med 8 eker

Prajñāpāramitā (Devanāgarī: प्रज्ञा पारमिता) er et sammensatt sanskrit-ord (Pali: Paññapāramitā), som ofte blir oversatt som «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcenderer (pāramitā)». Det er visdommen som fører den søkende til «den andre bredden» over verdenslidelsens hav.

Prajñāpāramitā er mahāyāna-buddhismens fundament, og tidfestes av orientalister til perioden 100 f.Kr. - 100 e.Kr..

I land utenfor India brukes følgende benevnelser:

[rediger] Prajñāpāramitā som teknisk begrep

Prajñāpāramitā er et teknisk begrep i mahāyāna-buddhismen. De seks pāramitās er seks egenskaper ved personligheten til en bodhisattva. Den sjette pāramitā er prajñā eller visdommen.

I den Store Prajñāpāramitā Sūtra er Buddha's fjerde edle sannhet - den 8-delte veien, inndelt i etiske regler (Śīla), kontemplasjon (Samādhi) og visdom (Prajña).

Prajña eller visdommen er erkjennelsen av eksistensens fire «generelle tilstander» (samyāna-lakśaņā):

• Alle ting som er dannet av årsaker er forgjengelige
• Alle ting som er forgjengelige er forbundet med lidelse
• Alle ting er Anatman (uten noe permanent selv)
• Nirvāna er Fredfylt

Prajña er å innse tomheten (Śūnya) og den ontologiske tomheten (Śūnyata) ved alle fenomener. Fenomenene er flyktige og forgjengelige fordi de er tomme for egen eksistens (svābhava).

Som hjelp til meditasjon inneholder Prajñāpāramitā-tekstene en rekke numeriske lister (mātŗka) fra den skolastiske Abidharma-litteraturen.

[rediger] Tantriske perspektiver

Sanskrit-utgaven av den store Prajñāpāramitā i 100,000 vers benytter det tekniske begrepet «Prajñāpāramitā-Yoga», og dets derivater yukta og yojayati. Dette tekniske begrepet er benyttet i det som utgjør kjernen av Hjertet av Prajñāpāramitā, populært kalt Hjerte Sūtra'en.

Ifølge Tantra er det mulig å knytte lærdommene til chakraene.

[rediger] Prajñāpāramitā-litteraturen

Forsiden til et sanskrit-manuskript av Prajñāpāramitā i 8,000 vers fra Nepal, skrevet på palmeblader i året 1080 e.Kr. 6,7 × 20 cm. Prajñāpāramitā er malt som en Bodhisattva som personifiserer tekstene. Bodleian Library, Oxford

I mahāyāna-skolene er Prajñāpāramitā navnet på en temmelig omfattende litteratur. Den store Prajñāpāramitā Sūtra finnes i utgaver på 8.000, 10.000, 18.000, 25.000 og 100.000 vers.

Prajñāpāramitā i 8.000 og 10.000 vers er i utgangspunktet den samme teksten. Forskjellen består i at den sistnevnte repeterer flere av avsnittene i den førstnevnte.

Prajñāpāramitā i 18.000, 25.000 og 100.000 vers er likeledes den samme teksten. Forskjellen er antall repetisjoner av visse avsnitt i teksten.

I tillegg finnes det en rekke forkortede utgaver. De mest kjente er Diamant Sūtra'en og Hjertet av Prajñāpāramitā, også kalt Hjerte Sūtra'en, som er en kompakt fremstilling av læren om tomheten.

Store deler av denne litteraturen er bevart i sanskrit-manuskripter som kan dateres til perioden 100 f.Kr. - 100 e.Kr. Den er også bevart i form av oversettelser til tibetansk og kinesisk foretatt mellom det 2. århundre og det 9. århundre e.Kr.

I tillegg er et stort antall eksegeser tilknyttet denne litteraturen. Eksegeser ble skrevet av mahāyāna-buddhister i Sør-India i det 1. århundre e.Kr., i Nord-India i det 3. århundre e.Kr., og senere i Tibet, Sentral-Asia, Kina, Korea og Japan.

[rediger] Den store Prajñāpāramitā Sūtra

Hovedartikkelen for denne kategorien er Den store Prajnaparamita Sutra.

Den store Prajñāpāramitā Sūtra er en fellesbenevnelse på 6 tekster med et varierende antall vers (shlokas), der hvert vers har 32 stavelser. I Nepal, Kashmir og Tibet ble 5 tekster i det 9. århundre tildelt følgende titler:

• Shatasāhashrikā (100,000 vers)
• Pañchavimshāti-sāhashrikā (25,000 vers)
• Ashtādasha-sāhashrikā (18,000 vers)
• Dashasāhashrikā (10,000 vers)
• Ashtasāhashrikā (8,000 vers)

Den sjette teksten, en forkortelse av «Prajñāpāramitā Sūtra i 8,000 vers», er bevart i en kinesisk oversettelse fra sanskrit som ble foretatt i det 7. århundre.

Den store Prajñāpāramitā Sūtra er den største teksten i mahāyanā-buddhismen. I den tibetanske buddhistiske kanon utgjør 5 av tekstene 20 bind i Derge-utgaven av Kenguyr.

I tibetansk tradisjon er den Store Prajñāpāramitā Sūtra kalt GYE DRING DU SUM, «tre bøker, lang, middels, kort»: Lang (GYE) er utgaven i 100,000 vers, middels (DRING) er utgavene på 25,000 og 18,000 vers, og kort (DU) er utgavene på 10,000 og 8,000 vers.

Den originale Prajñāpāramitā Sūtra ble ødelagt av Muslimske brann-stiftere under invasjonen av Islam i India, der blant annet Universitetet i Nalanda gikk opp i flammer.

Etiketter som «8,000 vers» var neppe tekstenes opprinnelige titler. For det første er benevnelsene upresise. Manuskriptet Add.866 av «Prajñāpāramitā Sūtra i 8,000 vers» ved Cambridge University, et sanskrit-manuskript fra Nepal fra 1008 e.Kr., har 8,411 vers. Likeledes har «Prajñāpāramitā Sūtra i 100,000 vers» fra Nepal mer enn 125,000 vers.

For det andre ble slike titler aldri brukt i Kina. Oversettelsen av utgaven på 25,000 vers til kinesisk i året 291 e.Kr. ble tildelt tittelen «Prajñāpāramitā Sūtra som utstråler Lyset», på bakgrunn av tittelen på første kapittel.

Oversettelsen til kinesisk i årene 172-179 e.Kr. av utgaven på 8,000 vers, hadde tittelen «Sūtra om praktisering av Veien».

På grunn av Prajñāpāramitā-litteraturens kompleksitet, er betegnelsene 8,000, 10,000, 18,000, 25,000 og 100,000 vers likevel brukt for å lette forståelsen.

[rediger] Tekstens struktur

Prajñāpāramitā i 8.000 og 10.000 vers har begge 32 kapitler og er egentlig den samme teksten. Forskjellen er at den sistnevnte repeterer deler av avsnittene i den førstnevnte.

Prajñāpāramitā i 18.000, 25.000 og 100.000 vers er likeledes den samme teksten, men varierer i antall gjentagelser. Prajñāpāramitā Sūtra i 18,000 vers har 83 kapitler i Narthang-utgaven av den tibetanske kanonen Kenguyr. Sanskrit-manuskriptene av Prajñāpāramitā Sūtra i 25,000 vers har også 83 kapitler med de samme emnene. I Derge eller New Delhi Kenguyr har de henholdsvis 87 [18,000] og 76 [25,000] kapitler.

Prajñāpāramitā Sūtra i 100,000 vers, inneholdende 86 kapitler i den tibetanske og 76 kapitler i den kinesiske oversettelse, er en videre utvidelse av utgavene i 18,000 og 25,000 vers med enda flere repetisjoner.

[rediger] To forskjellige tekster

Den tyske orientalisten Dr. Edward Conze (1904-1979), betraktet Prajñāpāramitā i 8,000 vers som den eldste teksten, og de 5 andre som senere utvidelser. Han begrunnet dette med at flere kapitler i Prajñāpāramitā i 8,000 og 18,000 vers omhandlet lignende emner.

Senere orientalister betrakter Conze's argument som utilstrekkelig som bevis: Flere kapitler i 8,000 og 18,000 vers har riktignok lignende emner, men her stopper også alle likheter.

• Ikke et eneste sitat fra Prajñāpāramitā Sūtra i 8,000 og 10,000 vers finnes i Prajñāpāramitā Sūtra i 18,000 og 25,000 vers
• 8 kapitler av Prajñāpāramitā Sūtra i 8,000 og 10,000 vers (16, 21-22, 24 og 29-32) er totalt fraværende i utgavene på 18,000 og 25,000 vers.
• 28 kapitler i Prajñāpāramitā Sūtra på 18,000 og 25,000 vers (2-5, 16-17 og 62-83) mangler enhver parallell i utgavene på 8,000 og 10,000 vers

Prajñāpāramitā Sūtra i 18,000 vers er ikke en utvidelse av Prajñāpāramitā Sūtra i 8,000 vers, i betydningen repetisjoner av avsnitt.

Stadig flere orientalister mener at det dreier seg om to forskjellige tekster, som opprinnelig var to deler av en felles urtekst.

Omkring 350 e.Kr. skrev kineseren Chih Tun at Prajñāpāramitā Sūtra på 25,000 og 8,000 vers var to forskjellige og klart adskilte tekster som «utgikk fra en opprinnelig kilde, hvis tekst som teller 600,000 ord, nå sirkulerer i India, men aldri har kommet til Kina.» ^[1]

Den japanske orientalisten Shogo Watanabe har erstattet inndelingene etter antall vers med benevnelsen Ashtasāhashrikā-Pañchavimshāti (AD-PV) linjene av den Store Prajñāpāramitā Sūtra.^[2]

[rediger] Forkortede Prajñāpāramitā Sūtra'er

Kinesisk Diamant Sūtra

I tillegg finnes det en rekke forkortede utgaver. De mest kjente er Diamant Sūtra'en og Hjertet av Prajñāpāramitā, også kalt Hjerte Sūtra'en, som er en kompakt fremstilling av læren om tomheten.

Bind 34 av Derge Kanguyr, inneholder oversettelser til tibetansk av 18 forkortede utgaver av den store Prajñāpāramitā Sūtra:

• Oppsummering av Prajñāpāramitā Sūtra i 8,000 vers (Ārya Prajñāpāramitā samcayagātha)
• Spørsmålet fra Suvikrānta (Prajñāpāramitā Sūtra i 2,500 vers) (Ārya Suvikrāntivikrāmi-pariprccha Prajñāpāramitā nirdesha)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 500 vers (Ārya-nama-Pañchashatika Prajñāpāramitā)
• Diamant Sūtra (Ārya vajracchedikā nāma prajñāpāramitā mahāyānasūtra) (tekst nr 16)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 150 vers (versjon 1) (Ārya Prajñāpāramitā naya shatapañśashātikā)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 50 vers (Ārya bhagavati Prajñāpāramitā Pañchashatika)
• Kausika-prajnaparamita (tekst nr 19)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 25 vers (versjon 1) (Ārya Pañchavimshatika Prajñāpāramitā mukha nāma Mahāyāna Sūtra)
• Bhagavati-prajnaparamita-hrdaya (tekst nr 21)
• Svalpaksara-prajnaparamita (tekst nr 22)
• Ekaksarimata-nama-sarvatathagata-prajnaparamita (tekst nr 23)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 700 vers (Ārya Saptashastikā nāma Prajñāpāramitā Mahāyâna Sūtra)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 800 vers (versjon 1) (Ārya Prajñāpāramitā nāma Ashthashataka)
• Prajnaparamita-suryagarbha (tekst nr 26)
• Candragarbha-prajnaparamita (tekst nr 27)
• Samantabhadra-prajnaparamita (tekst nr 28)
• Prajnaparamita-vajrapani (tekst nr 29)
• Prajnaparamita-vajraketu (tekst nr 30)

I Derge Tenguyr finnes ytterligere to mindre Prajñāpāramitā-tekster:

• Ārya pañcapāramitānirdeśa nāma mahāyāna Sūtra
• Nāgaśripa-priccha Prajñāpāramitā

I Derge Tenguyr finnes dessuten fire tantriske versjoner:

• Prajñāpāramitā Sūtra i 150 vers (versjon 2) (Ārya Prajñāpāramitā naya shatapañśashātikā) (bind 85, tekst nr 489)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 150 vers (versjon 3) (Śrī-vajramaņdalamkāra-nāma-mahātantrarāja) (bind 85, tekst nr 490)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 25 vers (versjon 2) (Ārya Pañchavimshatika Prajñāpāramitā mukha nāma Mahāyāna Sūtra) (bind 86, tekst nr 491)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 800 vers (versjon 2) (Ārya Prajñāpāramitā nāma Ashthashataka) (bind 89, tekst nr 553)

Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder en mindre Prajñāpāramitā-tekst som ikke er bevart på sanskrit eller tibetansk:

• Karunika-rāja Prajñāpāramitā

[rediger] Prajñāpāramitā-biblioteket til Xuán Zăng (玄奘) 660-663 e.Kr.

Hovedartikkelen for denne kategorien er Prajñāpāramitā-biblioteket til Xuán Zăng.

Oversettelsen til Xuán Zăng (玄奘, 602-664) er den største buddhistiske tekst som eksisterer. Den omfatter 600 bokruller, inneholdende 5 millioner kinesiske skrifttegn, der hvert tegn uttrykker et helt ord.

Originalen var en sanskrit-tekst som ble ervervet i Sørøst-India like før året 643 e.Kr. Xuán Zăng oversatte teksten til kinesisk ved klosteret Yù Huá Gōng (玉華宮) i nærheten av Jade-blomster palasset mellom den 16. februar 660 og den 25. november 663.

Keiser Shomu i Japan (701-756) hadde en særskilt tro på denne teksten, og fremmet sermonielle opplesninger av teksten og beordret kopiering av mange sett. Kopieringen av de 600 bokrullene begynte i året 730, og var avsluttet etter 15 år. Hver av de 600 bindene ble bemyndiget av et medlem av en liten gruppe av ansatte ved hoffet.

Fra Nara-perioden (710-794) og fremover, ble denne enorme teksten lest fra begynnelsen til slutten i ritualer som en bønn for en rikelig avling og for beskyttelse av staten mot pest. Senere leste prester bare ut av tittelen eller en seksjon av hver rull. På japansk er tekstens tittel Daihannyaharamita-kyo.

Xuán Zăng’s oversettelse består av 16 Prajñāpāramitā-tekster:

• Prajñāpāramitā Sūtra i 100,000 vers (bokrullene 1-400)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 25,000 vers (bokrullene 401-478)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 18,000 vers (bokrullene 479-537)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 8,000 vers (bokrullene 538-555) (Prajñāpāramitā Sūtra i 10,000 vers mangler)
• En forkortet utgave av Prajñāpāramitā Sūtra i 8,000 vers (bokrullene 556-565) (ikke bevart andre steder)
• Nāgaśripa-priccha Prajñāpāramitā (bokrullene 566-573)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 700 vers (bokrullene 574-575)
• Devarājapravaraprajñāpāramitāsūtra - del av Spørsmålet fra Suvikrānta (Prajñāpāramitā Sūtra i 2,500 vers) (bokrull 576)
• Diamant Sūtra (bokrull 577)
• Prajñāpāramitā Sūtra i 150 vers (bokrull 578)
• Ārya pañcapāramitānirdeśa nāma mahāyāna Sūtra del 1 (bokrull 579-583)
• Ārya pañcapāramitānirdeśa nāma mahāyāna Sūtra del 2 (bokrull 584-588)
• Ārya pañcapāramitānirdeśa nāma mahāyāna Sūtra del 3 (bokrull 589)
• Ārya pañcapāramitānirdeśa nāma mahāyāna Sūtra del 4 (bokrull 590)
• Ārya pañcapāramitānirdeśa nāma mahāyāna Sūtra del 5 (bokrull 591-592)
• Spørsmålet fra Suvikrānta (Prajñāpāramitā Sūtra i 2,500 vers) (bokrull 593-600)

[rediger] Prajñāpāramitā som bodhisattva

Statue av Guān Yīn fra dynastiet Ming, Kina. Shanghai Museum

Prajñāpāramitā er også navnet på en kvinnelig bodhisattva som personifiserer tekstene. Bilder og statuer av denne bodhisattva er å finne i Bengal, Sumatra, Java, Kambodsja, Nepal, Tibet, Kina og Japan.

Som gudinne er Prajñāpāramitā mor til alle Buddhaer (Buddha Mātri) og total opplysning. Hun er arketypen for alle Buddhistiske gudinner. Den kinesiske reisende Fa-hsien beskrev statuer av henne i India i år 400 e.Kr., men de eldste bevarte bilder og statuer er seg fra 800-tallet og senere.

Dyrkelse av Guān Yīn i tempelet

Innenfor japansk Shingon (Tantra) finner man henne i malerier av garbhadhātu-mandala, hvor hun opptrer i den lysbærende forsamling. I Tantra er hun beskrevet som det feminine aspekt av Ādi Buddha (den første Buddha).

Hun er vanligvis portrettert som gul og hvit, med 4 armer; noen ganger også med 2, 6, 10 eller 12 armer. I Kambodsja er hun ofte avbildet med 11 hoder og 22 armer.

Hendene er avbildet i belærende gester (dharmā chakrā mūdras). I øverste høyre hånd holder hun ofte tordenkilen eller diamantstaven (vajra) for å demonstrere uforanderlighet og tomheten (sunnyatā). I øverste venstre hånd holder hun ofte visdommens bok Prajñāpāramitā Sūtra for å demonstrere prajñā eller visdom.

Laveste høyre hånd holder hun ofte på hennes bryst for å demonstrere mangel på frykt og tilbakedrive onde krefter, og laveste venstre hånd hvilende i hennes skjød for å demonstrere meditativ stabilitet. Enkelte ganger holder hun også en lotus-blomst, en rosenkrans, et sverd (som skiller sannhet fra løgn) og en tiggerbolle (fornektelse av materielle goder for å oppnå visdom).

I Kina kalles hun Guān Yīn, barmhjertighetens og medlidenhetens bodhisattva.

Java, Indonesia	Dongguan, Guangdong Provinsen, Kina	Dongguan, Guangdong Provinsen, Kina	20 meter høy statue av Guān Yīn i Zizhulin (紫竹林), Putuo-fjellet, Kina
Lantau øyen, Hong Kong	Guān Yīn som havets gudinne	Guān Yīn og barnet

[rediger] Referanser

1. ^ Hurvitz, Leon: The Jornual of American Oriental Society Vol 88, 1968, side 255
2. ^ Watanabe, Shogo: «A comparative study of the Pancavimsatisahasrika Prajnaparamita», The Jornual of American Oriental Society Vol 114, No 3 (juli - september 1994), sidene 386-396.

[rediger] Se også

• Den store Prajñāpāramitā Sūtra
• Paramita
• Mahâyâna-tekstene
• Mahâyâna