Vitamin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vitamin (latin: vita, «liv») er livsnødvendige stoffer som trengs i små, men ikke desto mindre viktige, doser. Vitaminene bidrar særlig i reaksjonene der næringsstoffene forbrennes. Begrepet ble innført av den polske biokjemikeren Kazimierz Funk, som oppdaget og isolerte det første vitaminet, B1. Siden de første vitaminene var aminer, ble de gitt navnet vitamin (fra: "Vitale aminer")
Innhold |
[rediger] Vitaminene
For mennesker finnes det 13 vitaminer, delt inn i to grupper: fire fettløselige vitaminer (A, D, E og K), og ni vannløselige vitaminer (åtte B-vitaminer og vitamin C).
Vitaminnavn | Kjemisk navn | Løselighet | Mangelsykdommer | Overdose | Beregnet gjennomsnittlig minimum daglig behov (mann, alder 19–30) |
---|---|---|---|---|---|
Vitamin A | Retinoider (inkludert: retinol, retinal, retinoic acid, 3-dehydroretinol og dets derivater) | Fett | Nattblindhet, Keratomalacia | 7.5 mg | 800-1100 μg |
Vitamin B1 | Tiamin | Vann | Beriberi | n/a | 1000 μg |
Vitamin B2 | Riboflavin | Vann | Ariboflavinosis | n/a | 1100 μg |
Vitamin B3 | Niacin | Vann | Pellagra | 2500 mg | 12000 μg |
Vitamin B5 | Pantotensyre | Vann | Nervecellbetennelse hudprikking | n/a | 10000 μg |
Vitamin B6 | Pyridoksin | Vann | Kramper/Epileptiske anfall | 400 mg | 1100 μg |
Vitamin B7 | Biotin | Vann | n/a | n/a | 30 µg |
Vitamin B9 | Folat | Vann | Megaloblastisk anemi Ryggmargsbrokk | 1 mg | 320 μg |
Vitamin B12 | Cyanocobalamin | Vann | Megaloblastisk anemi | n/a | 2 µg |
Vitamin C | Askorbinsyre | Vann | Skjørbuk | n/a | 75000 μg |
Vitamin D2–D4 | Lumisterol, Ergocalciferol, Cholecalciferol, Dihydrotachysterol, 7-Dehydrocholesterol | Fett | Engelsk syke | 1.25 mg | 2 µg (for alle D-vitaminene) |
Vitamin E | Tokoferol, tokotrienol | Fett | Kun hos dyr (vansker med reproduksjon) | 33000 mg | 12000 μg |
Vitamin K | Naphthoquinone | Fett | Blødningssykdommer(blodet koagulerer dårlig) | n/a | 75 µg |
[rediger] Vannløselige og fettløselige vitaminer
De fettløselige vitaminene (A, D, E og K) kan lagres i kroppen hvis vi får mer av dem enn vi trenger. De vannløselige (B og C) kan ikke lagres, og trenger derfor å bli tilført hver dag. Hvis vi får for mye B- eller C-vitamin, blir overskuddet skilt ut i urinen.
[rediger] Mangelsykdommer
Vitaminene ble oppdaget i arbeidet med å motvirke mangelsykdommer. Mangel på ett eller flere vitaminer over lengre tid, gir symptomer på alvorlige sykdommer - vitaminmangelsykdommer. Disse har vært kjent helt siden oldtidens Egypt, uten at de har visst årsakene bak dem.
Oppdagelser som at appelsiner hindret skjørbuk (C-vitaminmangel) er viktige milepæler i medisinhistorien. Samene har tradisjonelt en liten beholder i beltet med tørkede blader av en plante med svært høyt innhold av C-vitamin.
Vitaminmangelsykdommene er utryddet i Norge, men ensidig kosthold kan fortsatt føre til for lav tilførsel, og diffuse symptomer som tretthet, nervøsitet og dårlig tiltakslyst kan forekomme. Det er derfor viktig med sikringskost som inneholder nok av disse stoffene. Alternativt kan en ta vitamin i tablettform.
[rediger] Vitaminforgiftninger
Fettløselige vitaminer finnes hovedsakelig i fettholdige matvarer. Disse vitaminene blir fordøyd og oppsugd sammen med fettet. Overdoser av disse, kan gi forgiftninger. Derfor må en være nøye med doseringen av fettløselige vitaminer i form av tabletter eller konsentrater.
[rediger] De ulike vitaminene
[rediger] Vitamin A
Kalles ofte «øyets vitamin».
[rediger] Egenskaper
Vitamin A er nødvendig for:
- godt syn
- normal vekst og beindannelse
- glatt hud og slimhinner
- hormondannelse
- motstandskraft mot infeksjoner og kreft
[rediger] Tegn på mangel
Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Ved langvarig mangel blir slimhinnene i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt for infeksjoner. Øyets slimhinner blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i fattige land.
[rediger] Tegn på overdose
Overforbruk av vitamin A kan forårsake kvalme, irritabelt og tåkete syn. I tillegg kan håndflatene og fotbladene bli oransjeaktige hvis en person har fått for mye vitamin A. Vitamin A-forgiftning kan føre til veksthemming, hårtap og forstørret milt og lever i høy grad. Overdoser blant gravide kan gi skader på fosteret, og det kan være en sammenheng mellom for høyt A-vitamininntak og benskjørhet hos enkelte. Isbjørnlever har et ekstremt høyt innhold av vitamin A og er derfor giftig.
[rediger] Retinol
Retinol er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra dyreriket. Retinol får vi fra tran, lever, helmelk, fløte, ost, fet fisk, smør og margarin.
[rediger] Karoten
De fleste typer grønnsaker, frukt og bær inneholder karoten, som blir omdannet til retinol i kroppen. Spesielt mye karoten er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge (gulrot, spinat, brokkoli, salat og paprika). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder (kosttilskudd), da det er påvist at røyk og betakaroten sammen kan være cancerogent (kreftfremkallende).
[rediger] Gode kilder
Retinolkilder:
- Lever
- Leverpostei
- Eggeplomme
- Cheddarost
- Melk (beriket)
Betakaroten-kilder:
[rediger] Anbefalt dose
Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8-1 mg daglig. En barneskje tran daglig, gir ca 0,25 mg. Tradisjonelt norsk kosthold gir rikelig med vitamin A.
For små barn er det viktig å passe på hvor mye vitamin A man inntar. Et produkt som Sana-sol gir 0,5 mg vitamin A pr dagsdose. Så om man kombinerer en skje tran, og en skje Sana-sol, er man allerede oppe på et høyt nivå, faktisk opp i mot anbefalt maksdose.
Anbefalt døgndose tran: 5 ml tran. Inneholder 0,25 mg vitamin A.
[rediger] Vitamin D
Vitamin D (kalsiferol) er nødvendig for bygging og vedlikehold av benstruktur og tenner. Vitamin D sørger også for å gi kalsium i blodet, noe kroppen er avhengig av. Synergien mellom Vitamin D og kalsium er altså viktig. Vitamin D sammen med parathyroidhormonet, som produseres i fire små knuter i skjoldbruskkjertelen, sørger for oppsuging av vitamin D i tarmen, hindrer tap av kalcium i nyrene og fremmer kalciumoppbygging i ben.
Vitamin D (i kombinasjon med kalsium) er fra 2003 ett av de fire kosttilskuddene som anbefales av norske helsemyndigheter, blant annet i SLVs terapianbefaling [1] vedrørende kvinner i overgangsalderen. Bakgrunnen er ønsket om å forebygge benskjørhet (osteoporose).
[rediger] Tegn på mangel
Mangel på vitamin D fører til mindre absorbsjon av kalsium fra tarmen. Dette rammer først og fremst barn, og kalles da rakitt/engelsk syke. Symptomer på dette er at knoklene blir så myke at beina bøyer seg.
[rediger] Tegn på overdose
For høyt inntak av vitamin D kan gi kvalme, oppkast, dårlig appetitt, brekninger, svakhet og vekttap.
[rediger] Gode kilder
Vitamin D finnes særlig i tran, fet fisk (eks. makrell og sild), torskelever og torskeleverpostei, og noe også i eggeplomme, helmelk, ost, smør og margarin. Margarin og smør er den største kilden til vitamin D, da all norsk margarin og smør er tilsatt dette. Ultrafiolette stråler danner også vitamin D når de treffer huden, men det er ikke en betydelig kilde her i Norge.
Siden så få matvarer gir vitamin D, og på grunn av vårt kalde klima, bør alle ta vitamin D-tilskudd høst, vinter og vår. En rekke forskjellige kosttilskudd med vitamin D dekker behovet.
[rediger] Anbefalt dose
Kvinner og menn mellom 19 og 50 år bør forbruke minst 5 mikrogram vitamin D hver dag. Behovet øker med alderen, så mennesker fra 51 år bør doble inntaket til minst 10 mikrogram.
1 teskje tran om dagen dekker behovet for vitamin D.
[rediger] Se også