Sigøynere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sigøynere (egenbenevnelse: sinti og roma), er et tradisjonelt omvandrende folk som tilhører romanifolket. De er opprinnelig fra det nordlige India, men finnes i dag over hele verden, selv om de fleste bor i Europa.

Mange sigøynere oppfatter ordet «sigøyner» som nedsettende. Grunnen til dette er at navnet sigøyner muligens kommer fra det tyske uttrykket ziehende gauner, som betyr reisende tyv. Andre mener det kommer av det greske ordet atsinganoi som betyr noe sånt som de bedagelige. Rom betyr menneske eller mann.

De fleste sigøynere snakker en form for romani, et språk som er i tett slekt med moderne indoeuropeiske språk som er i bruk i India.

[rediger] Historie

Sigøynerkvinne. Bildet er publisert i National Geographic i mars 1917.

Sigøynerne har alltid vandret rundt. De stammer opprinnelig fra India, hvor de var en stor gruppe som skulle underholde på palassene med sang, dans og jøgleri. Rundt år 800 var deres tjenester ikke lenger ønsket. De ble forfulgt - jagd vekk fra jobbene og samfunnet. De flyktet ut av India via Midtøsten til blant annet Egypt, og derfra videre til Europa. Mange tror (på grunn av sigøynernes engelske navn «gypsy» og flertall «gypsies») at Romaene opprinnelig var egyptiske, men dette har senere blitt motbevist.

Tidligere ble sigøynerne ofte feilaktig kalt tatere, men dette er et annet folk. Disse to folkene har begge fått lide under fordommer. Sigøynerne ble ofte tett knyttet til det okkulte, ukjente og farlige. En annen vanlig fordom var at alle sigøynere var lommetyver.

Sigøynerne har gjennom hele historien vært et forfulgt folk. Blant annet kan det nevnes at mer enn 1,5 million sigøynere døde i konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. Fram til cirka år 1500 var allikevel sigøynerne godtatt som vanlige medlemmer av samfunnet.

De første organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i 1498. Da vedtok Riksdagen at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av kristendommen. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver, og i Russland ble denne loven opphevet først i 1861.

I Norge ble sigøynere nektet adgang til landet helt til 1956 da Sigøynerparagrafen ble oppløst.

[rediger] Sigøynernes kultur

Vincent van Gogh, ca. 1888

Sigøynernes bakgrunn som musikere fortsatte de å bruke - som underholdning med musikk og dans til fester i byene de kom til. Mye av den musikken man i dag kan høre fra grupper med navn som Gypsy Kings eller lignende er romaer som hovedsakelig kommer fra Spania og Frankrike. Den spanske dansen flamenco har i stor grad sigøynerrøtter. Nettopp kombinasjonen gitar, trekkspill og sang var, og er fortsatt, veldig populær i sigøynersk musikk.

Sigøynerne er også kjent for å være dyktige håndverkere, spesielt i arbeide med kobber og messing. De er også blant verdens fremste i oppdrett av hester

[rediger] Sigøynere i dag

De fleste sigøynere er i dag bosatt i Europa. Størsteparten av disse i Øst-Europa. Det er også større sigøynerminoriteter i Frankrike og Spania. I Norden er det Sverige som har flest registrerte sigøynere, men også i Norge er de registrert som en minoritet.

I alt finnes det over 12 millioner sigøynere rundt omkring i verden. Dette tallet kan man dessverre ikke finne nøyaktig, da mange sigøynere fortsatt lever som reisende, og dermed ikke kommer med i folketellinger. Mange steder i Øst-Europa møter sigøynerne fortsatt sterke fordommer, og selv de bofaste telles ikke alltid med.

Det er en egen gruppe reisende i Irland som har mange av de samme trekk og karakteristikker som sigøynerne, men det er et annet folk.

[rediger] Sigøynernes religion

Sigøynerne har ikke noen felles religion. De tok ofte den religionen som var dominerende i området de slo seg ned. Det finnes derfor sigøynere som er katolikker og protestanter, muslimer, jøder og hinduer. Sigøynerne feirer en gang hvert år den Sorte Sarah i den sydfranske byen Les Saintes-Maries de la Mer ved Middelhavskysten. Selv om sigøynerne ikke har en felles opprinnelig religion, kan man finne igjen spor etter det indiske kastesystemet og hinduismen i kulturen deres. Renhetsbegrepet er en viktig del av sigøynerkulturen - den som forlater gruppen til fordel for en "gadje" (uren - ikke sigøyner) blir utstøtt. Mange små detaljer i deres levesett peker tilbake på renhetsprinsippet som står så sterkt i det Indiske samfunn og hinduismen.