Slaveri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794

Slaveri eller trelldom er når et menneske har juridisk eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens arbeidskraft og retten til å selge den andre personen videre. Disse rettighetene vil ofte være knyttet sammen med andre rettigheter, som for eksempel retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. Da en eier sjelden er interessert i å ødelegge egen eiendom, er slik mishandling oftes forbundet med avskrekking av andre slaver.

[rediger] Slaveriets historie

Slaveri har vært vanlig i de fleste kjente sivilisasjoner i menneskehetens historie. Både i antikkens Hellas og Romerriket var slaveri sett som en nødvendighet, som også for endel slaver innebar bedre kår enn friheten. En kunne få en del privilegier av sin eier, og til og med bli adoptert, mens fattigdom kunne innebære sult og få muligheter.

I nyere tid kjenner best til slaveri fra europeisk kolonihistorie. Gjennom slavehandelen med Afrika ble 10-30 millioner ^{[trenger referanse]} afrikanere fraktet over Atlanterhavet og solgt som slaver til både Sør- og Nord-Amerika. Kun én av tre nådde fram i live.^{[trenger referanse]} Det store behovet for slaver i koloniene oppsto etter at sykdommer fra Europa nærmest utraderte de innfødte (indianerne). Afrikanerne viste seg også mer motstandsdyktig enn europeerne mot tropiske sykdommer.

Fra Afrika gikk:^{[trenger referanse]}

• 38 % av slavene til Brasil,
• 17 % til spansktalende land i Sør-Amerika,
• 17 % til franske områder i Karibien,
• 17 % til britiske områder i Karibien,
• 6 % til dansk-norske, svenske og hollandske områder i Karibien, og
• 6 % til USA.

Fordømmelsen av slaveriet regnes ofte å stamme fra Rousseaus tanker om likeverd, og diskusjoner rundt slaveri og slavehandel verserte i både Frankrike og England fra 1760.

I 1792 vedtok Danmark-Norge som det første land i verden en lov som forbød handel med slaver. I realiteten var dette bare en privatisering av handelen da forbudet i første omgang gjaldt den dansk-norske stats handel. Samme loven åpnet derimot for både privat og utenlandsk slavehandel i danske havner i en tiårig overgangsperiode. Dermed økte antallet slaver fraktet mellom danske havner frem mot det fullstendige forbudet i 1802. En regner med at omtrent 85 000 slaver ble fraktet av dansk-norske skip, hvorav 30 000 de siste 10 år. Selve slaveriet ble forbudt først i 1848, og mye illegal handel fant sted fra 1802 til 1850.

22. september 1862 erklærte den amerikanske presidenten Abraham Lincoln at fra og med 1. januar 1863 skulle slaveriet opphøre i alle utbryterstater i Amerika.

Brasil var det siste landet som innførte forbud mot slaveri. Dette skjedde i 1888.

[rediger] Frakt av afrikanske slaver

Etter at slavene hadde blitt tatt til fange, ble de lenket sammen slik at de ikke kunne rømme. De ble tvunget til å marsjere til kysten der de ble solgt til europeiske slavehandlere, tatt om bord i slaveskip og fraktet over Atlanterhavet. Forholdene om bord i skipene var svært dårlige. Under dekk ble slavene dyttet tett sammen, så tett at de knapt kunne bevege seg. De var fortsatt lenket sammen. Jo flere slaver på et skip, jo bedre økonomi for slavehandleren var det. Et typisk slaveskip var på to til tre etasjer, slik at ,man skulle få plass til flest mulig. Det var mørkt, lite luft, mangel på toaletter og den lille mengden de fikk av mat og vann var svært dårlig. Det ble sagt at man kunne lukte et slaveskip på flere kilometers avstand. En slik tur tok bort i mot 10 uker, og mange fikk sykdommer som følge av de dårlige forholdene. Mannskapet var redde for at det skulle oppstå epidemier, og syke og døde slaver ble kastet over bord. Det var kun en tredjedel av slavene som overlevde reisen. De som overlevde ble ofte skilt fra familiene sine og solgt videre rundt til forskjellige slavehandlere.

[rediger] Trelldom

Trelldom, som den tradisjonelle skandinaviske betegnelsen er, har også hatt lange tradisjoner i Norge og Skandinavia. I vikingtiden benyttet skandinavene seg av treller, både ufrie skandinaver og treller som ble røvet fra andre land i Europa. Det å holde treller var nedfelt i lovene, men systemet falt bort ved innføringen av kristendommen i Norge ca. år 1000.

[rediger] Europeiske slaver

Slaveri kjenner ingen landegrenser. Mens europeere fraktet mennesker fra Afrika til Nord- og Sør-Amerika, gikk handelen også den andre veien. Også europeere ble i løpet av 15- til 1800-tallet ranet fra sine hjem så langt nord som Island og Færøyene av Barbareskpirater. Disse havnet i slaveri i Midtøsten og i land i det nordlige Afrika. Fra år 1500 til ca. 1830 var rundt en million europeere slaver eller gisler i Afrika.^{[trenger referanse]} Den mest kjente av de europeiske slavene var Miguel Cervantes. Av de europeerne som ble slaver var kanskje de nordiske slaver på rundt 2 000, og av dem har man antatt at kanskje så mye som halvparten var norske.^{[trenger referanse]}

[rediger] Se også

• Slaveri i antikkens Hellas

[rediger] Ekstern lenke

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Slaveri

• Artikkelen «Slaveri» i PaxLeksikon fra 1976-1982
• «Norske slaver i barbarisk handel» (Aftenposten 25. 4. 2004)
• Kulturhistorisk museums utstilling om nordiske slaver
• «Muslimenes handel med hvite slaver» (Dagbladet 15. 5. 2006)
• Vår tids slaver (Dagbladet 5. 1. 2007)

Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.