Neon
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Neon, Ne, 10 | ||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Edelgass | ||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 18, 2, p | ||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 0,8999 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Fargelaus![]() |
||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 20,1797 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 57 (38) pm | ||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 71 pm | ||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | (?) pm (ladning: n.a.) | ||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | 154 pm | ||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [He]2s2p6 | ||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8 | ||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | 0 (n.a.) | ||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | ||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Gass | ||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 24,56 K (−248,59°C) | ||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 27,07 K (−246,08°C) | ||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 22 400 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 1,77 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 0,34 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 10 000 Pa ved 21 K | ||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | 435 m/s ved 0°C | ||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | (?) (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 1030 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | ||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 0,0493 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 2080,7 kJ/mol 3952,3 kJ/mol 6122 kJ/mol 9371 kJ/mol 12177 kJ/mol 15238 kJ/mol 19999 kJ/mol 23070 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka |
Neon er eit grunnstoff med kjemisk symbol Ne og atomnummer 10. Neon er ein edelgass, og er relativt vanleg i universet, men ikkje på jorda, og finns i små mengder i atmosfæren. Neon gir ein klar raud farge når det skjer ein elektrisk utlading gjenom gassen, og blir derfor brukt ein del i lysrør.
Innhaldsliste |
[endre] Særlege kjenneteikn
Neon er ein fargelaus, luktlaus og ureaktiv edelgass.
[endre] Bruk
Neon er mest kjent for bruk i farga lysrør(neonlys), og ofte brukt i reklameskilt og fastadar som skal vekke oppsikt, slik som teater, kinobygg, kasino o.l. Når det skjer ein elektrisk utlading gjenom neongass, sender gassen ut ein klar raud farge, og det er denne fargen som er kjenneteiknet på neonlys.
Neon vert og brukt i gasslaser.
[endre] Historie
Sir William Ramsay og Morris W. Travers oppdaga neon i 1898.
[endre] Kjemi
Neon dannar ikkje sambindingar.
[endre] Førekomst
Neon er sjeldan i på jorda, men finns som eit sporstoff i luft, der ein finn ein del neon i 65000 delar luft. Neon blir framstilt ved destilasjon frå luft.
[endre] Isotopar
[endre] Sjå også
[endre] På verdsveven
![]() |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |